Rt-1968-766
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1968-05-31 |
| Publisert: | Rt-1968-766 |
| Stikkord: | Midlertidig forføyning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 125B/1968 |
| Parter: | Berit Bentzen og Susanne Søholt (advokat Sønnik Jørgensen) mot Tor Haavardsholm (høyesterettsadvokat Nils L.S. Jacobsen). |
| Forfatter: | Thrap, Eckhoff, Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §262, Tvistemålsloven (1915) §404 |
Dommerne Thrap, Eckhoff og Ryssdal.
Ingeniør Tor Haavardsholm påbegynte i 1965 byggearbeider på sin eiendom. To naboer, fru Berit Bentzen og fru Susanne Søholt, begjærte arbeidene stanset ved midlertidig forføyning og hevdet at plasseringen av bygningene ville hindre deres atkomst over eiendommen til båthavn. Haavardsholm erkjente at naboene hadde rett til atkomst som nevnt, men gjorde gjeldende
Side:767
at det planlagte bygg ikke ville hindre dem. I medhold av tvfl. §262 forbød namsretten inntil videre Haavardsholm å utføre byggearbeidene, men retten satte naboene en frist for søksmål på to måneder i den hensikt å få retten til atkomst nærmere presisert. Haavardsholm innstilte byggearbeidene, og naboene forholdt seg passive.
I 1967 tok Haavardsholm arbeidet på tomten opp igjen, og naboene begjærte atter midlertidig forføyning. Den 12. januar 1968 avsa Tønsberg namsrett kjennelse med slik slutning:
«Ingeniør Tor Haavardsholm forbys midlertidig å bebygge sin eiendom gnr. 50 bnr. 2 i Tjøme, eller å foreta faktiske forandringer på sin eiendom som i vesentlig grad vanskeliggjør saksøkernes adkomst fra parsellenes nord-vestre hjørne til båtfestene på det sydlige fjellnebb.
Forbudet skal gjelde inntil saksøkte på tilfredsstillende måte har godtgjort at den planlagte bebyggelse ikke i vesentlig grad vil vanskeliggjøre rettighetshavernes adkomstvei som nevnt, eller det ved dom eller på annen bindende måte er truffet en avgjørelse i spørsmålet.»
Haavardsholm påkjærte kjennelsen til Agder lagmannsrett som ved kjennelse den 5. april 1968 ikke tok begjæringen om midlertidig forføyning til følge.
Berit Bentzen og Susanne Søholt påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Kjæremålsutvalget forkastet kjæremålet og uttalte bl.a.:
«De kjærende parter har videre hevdet at lagmannsrettens lovanvendelse er uriktig når den har funnet at det ikke var grunnlag for ny midlertidig forføyning. I den sammenheng bemerkes at kjæremålsutvalget bare kan prøve tolkningen av lovforskrift, jfr. tvistemålslovens §404 nr. 3. Lagmannsrettens flertall har lagt til grunn at Tor Haavardsholms byggeplaner nå er meget gamle, at begge de kjærende parter har «hatt all oppfordring og full anledning til å gå til søksmål for å få sine rettigheter fastslått», og Utvalget forstår kjennelsen derhen at de kjærende parter etter lagmannsrettens vurdering av saksforholdet ikke nå bør oppnå midlertidig forføyning uten å gå til sakanlegg. Utvalget kan ikke finne at lagmannsretten ved dette har tolket tvangsfullbyrdelseslovens §262 uriktig. Ut fra sin vurdering av saksforholdet mener de kjærende parter øyensynlig at det i tilfelle burde være Tor Haavardsholm som måtte gå til søksmål for å få fastslått om han har rett til å bygge i samsvar med sine byggeplaner, men dette spørsmål kan Utvalget etter tvistemålslovens §404 ikke prøve.»
Side:768