Rt-1969-1084
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1969-10-18 |
| Publisert: | Rt-1969-1084 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 116B/1969 |
| Parter: | Statsadvokat Håkon Wiker, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman). |
| Forfatter: | Bendiksby, Hiorthøy, Sverdrup-Thygeson, Bølviken, Nygaard |
| Lovhenvisninger: | Militære Straffelov (1902) §34, Straffeloven (1902) §52 |
Dommer Bendiksby: Ved Senja herredsretts dom av 27. mai 1969 ble A dømt for overtredelse av militære straffelovs §34 første ledd, jfr. annet ledd annet alternativ, til fengsel i 24 dager. Dommen var avsagt under dissens, idet en av domsmennene stemte for å gjøre straffen betinget.
Domfelte har påanket dommen til Høyesterett på grunn av straffutmålingen. Han har gjort gjeldende at straffen burde vært betinget.
Om saksforholdet viser jeg til herredsrettens domsgrunner.
Jeg har funnet avgjørelsen tvilsom, men er blitt stående ved at anken bør tas til følge og at fullbyrdelsen av straffen bør utstå.
Det er i saker av denne art vanlig å bruke ubetinget fengselsstraff, men jeg mener at det i dette tilfelle foreligger omstendigheter som gjør det forsvarlig å fravike denne praksis. Domfelte har det beste skussmål både fra sitt sivile liv og fra sin tidligere militærtjeneste. Han har selv finansiert sin utdannelse ved arbeid i feriene. Han utførte førstegangstjenesten i forsvaret i tiden fra 6. juli 1964 til 5. juli 1965, fra 1. april 1965 som korporal. Hans militære rulleblad er helt rent og så vel «Dugleik» som «Personlig framferd» er betegnet som meget tilfredsstillende. Han har i ankeerklæringen betonet at han har en positiv innstilling til forsvaret. Det som han først og fremst må bebreides for er at han den 19. september 1968 tiltrådte hyren på «- - -» uten å vite om hans søknad om utsettelse med militærtjenesten, som han samtidig sendte, ville bli innvilget, og videre uten å informere rederiet om at han var innkalt til militærtjeneste 1. oktober. Han måtte forstå at både han selv og rederiet ville komme i en vanskelig, stilling dersom søknaden om utsettelse ble avslått. Domfelte må også bebreides for at han ikke gjennom telefonen eller på annen måte forhørte seg hos de militære myndigheter om resultatet av utsettelsessøknaden da «- - -» var i land i Melbu den 28. eller 29. september. Etter de opplysninger som foreligger, må jeg imidlertid gå ut fra at domfelte har trodd at hans utsettelsessøknad ville bli innvilget. Jeg nevner til slutt at det nå er gått lang tid - ca. 1 år - siden det straffbare forhold ble begått. Dette er et forhold som Høyesterett i flere saker av denne art har lagt vekt på ved avgjørelsen av spørsmålet om betinget dom. Domfelte går nå på Statens Fiskarfagskole, idet han har opplyst at han «på grunn av usikkerheten angående denne saken og delvis også sviktende inntekter» foreløpig har måttet oppgi sin plan om å begynne ved
Side:1084
Göteborgs Tekniske Institutt. Det er sannsynlig at det neppe ville bli spørsmål om å sone straffen før skoleåret på Fiskarfagskolen er slutt til sommeren. Det vil da være gått bortimot 2 år siden den straffbare handling ble begått.
Jeg stemmer for slik
dom:
I herredsrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av straffen utstår etter reglene i straffelovens §52 flg. med en prøvetid av 2 - to - år.
Dommer Hiorthøy: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Sverdrup-Thygeson, Bølviken og Nygaard: Likeså.
Av herredsrettens dom (kst. sorenskriver Jørn Bjørnhaug med domsmenn):
Tiltalte A er født xx.xx.1943, er skoleelev og bor X, ugift og uten forsørgelsesbyrde. Han er etter fremlagt utskrift av strafferegisteret og bøteattest, ikke tidligere straffet eller bøtelagt. Han har av utdannelse gymnas og yrkesskole.
Statsadvokaten i Troms og Finnmark har 5. februar 1969 satt A, født xx.xx.1943, X, under tiltale ved Senja herredsrett til fellelse etter mil. strls. §34 første ledd, jfr annet ledd, 2. alternativ, - - -
derved at han uten tillatelse eller gyldig grunn tross innkallingsordre ikke møtte til repetisjonsøvelser ved Forsyningsregiment nr. 6, Hundorp, Setermoen, den 1.10.1968 kl. 16.00 og rettsstridig var fraværende fra disse øvelser til 22.10.1968 da han pr. telefon meldte seg for regimentet, et ulovlig fravær på 20 1/2 døgn. - - -
Retten finner følgende forhold bevist og legger det til grunn for dommen:
Tiltalte avtjente sin førstegangstjeneste i transportkompaniet/HTKØ, transportkompaniet/Brig. S og transportkompaniet/Brig. N fra 6. juli 1964 til 5. juli 1965. Han har fra denne tiden et meget godt rulleblad og har ikke vært militært refset.
Som vedlegg til KTK ble tiltalte i årsskiftet 1967-1968 sendt forvarsel om repetisjonsøvelse som for hans avdelings vedkommende ble opplyst å skulle avvikles i oktober 1968. I forvarslet var oppgitt at søknad om utsettelse eller fritaking måtte være FR 6 i hende innen 15. aug. 1968.
Til denne dato var søknad om utsettelse/fritaking ikke mottatt fra tiltalte. Den 17. aug. 1968 ble innkalling sendt ut med beskjed om å møte på «Setertun», Setermoen tirsdag 1. okt. 1968 innen kl. 1600.
Tiltalte hadde vinteren forut gått på yrkesskolen i Tromsø. Han hadde til hensikt å søke seg inn på GTI (Göteborgs Tekniske Institut) fra høsten av, men ville arbeide frem til 1. okt. da han visste at han skulle inn til repetisjonsøvelser.
Han hadde vært i kontakt med «- - - trål» a/s for å få jobb på tråler, men p.g.a. fiskerikrisen var dette vanskelig, og han ble gående arbeidsledig frem til 18. sept. 1968. Da fikk han beskjed om at han kunne begynne ombord på tråleren «- - -», hvis han kunne tiltre den 19. sept. Han
Side:1086
sendte da søknad om utsettelse til sin avdeling og reiste ut med tråleren. Søknaden var begrunnet med at han hadde fått plass og trengte pengene for å fortsette sin utdannelse.
Den 28. eller 29. sept. var «- - -» inne i Melbu og leverte fangst. Det var da ikke kommet noe svar på hans søknad. Han kontaktet ikke sin avdeling og reiste ut igjen.
Den 10. okt. var «- - -» igjen inne i Melbu, og da lå det brev til ham fra FR 6 med avslag på søknaden. Tråleren lå bare inne noen timer og tiltalte ble med da den gikk ut igjen.
Ca. den 21. okt. kom «- - -» igjen inn til Melbu, og tiltalte mønstret av og reiste hjem. Derfra ringte han den 22. okt. sin avdeling, men fikk beskjed om at siden øvelsene snart var slutt, kunne han bare holde seg hjemme.
Retten har enstemmig funnet at tiltalte ved sin opptreden forsettlig har overtrådt mil. strls. §34 første ledd, jfr annet ledd, 2. alternativ, og har gjort seg skyldig til straff etter denne bestemmelse.
Tiltalte var i god tid gjort oppmerksom på når han skulle møte. Han hadde ingen grunn til å gå ut fra at han ville få utsettelse, og sålenge han intet annet hadde hørt, hadde han en soleklar plikt til å fremstille seg til fastsatt tid. Dette desto mer som han visste at hans søknad var for sent innkommet. Han hadde dessuten all oppfordring til pr. telefon eller på annen måte å kontakte sine militære foresatte, senest den 28. eller 29. september da «- - -» var i land. Formodentlig kunne han også telefonert fra båten. Ytterlig klanderverdig blir hans forhold ved at han - da han vitterlig hadde mottatt avslag på sin søknad igjen reiser ut og derved forlenger fraværet.
Tiltalte har til sitt forsvar gjort gjeldende at han ville sette båtens rederi i knipe hvis han hadde gått i land med så kort varsel den 10. oktober, men retten finner ikke at dette i noen særlig grad kan virke unnskyldende. Etter det som er fremkommet er det sannsynlig at forsinkelsen ikke ville blitt stort større enn en dag, og han hadde dessuten god anledning til å forberede rederiet på forhånd.
Tiltalte har i retten forklart at han var kjent med innkallingen og sin plikt til å møte, og retten finner at han forsettlig har gjort seg skyldig i straff etter tiltalen for overtredelse av mil. strls. §34 første ledd, 2. alternativ. Retten finner at straffen passende kan settes til 24 dagers fengsel.
I straffskjerpende retning er lagt vekt på at han i bevisstheten om avslag på sin søknad om utsettelse, pånytt reiste ut og derved forlenget fraværet. Likedan er det lagt en viss vekt på de generalpreventive hensyn.
I formildende retning er tatt hensyn til tiltaltes gode vandel og militære rulleblad.
Retten har vært inne på om straffen burde gjøres betinget. Forsvareren har til støtte for dette hevdet at det foreligger særdeles formildende omstendigheter idet for det første rederiet ville bli satt i stor forlegenhet hvis tiltalte gikk av, og for det andre fordi han meget sterkt trengte de pengene han kunne få for å fullføre sin utdannelse.
Rettens flertall - rettens formann og domsmann Arne Melbye - finner ikke i dette tilfelle grunn til å fravike Høyesteretts praksis i slike saker. Den etter omstendighetene lille ulempe hans fratreden ville volde rederiet, kunne vært unngått ved at han i tide enten hadde varslet fra om
Side:1087
at hans søknad var avslått, eller ved at han den 28. eller 29. sept. hadde tatt konsekvensen av at han til da ikke hadde fått svar på sin søknad.
At han ville lide et økonomisk tap ved å møte, er et forhold som isolert sett ikke har vært ansett som tilstrekkelig grunnlag for å gi betinget dom, og som dessuten rammer de fleste vernepliktige i større eller mindre grad.
Domsmann Åge Sæbbe har dissentert og ment at dommen burde kunne gjøres betinget. Han har særlig lagt vekt på at det hverken av spesialpreventive eller generalpreventive hensyn skulle være nødvendig med en fullbyrdelse av straffen. Tiltalte har på bakgrunn av sin hittidige opptreden ikke fremtrådt som en som har noen negativ innstilling til Forsvaret, og uteblivelsen bærer preg av å være forårsaket av tilfeldigheter.
Dessuten gis ungdom under utdanning normalt utsettelse med å delta i øvelser, slik at de generalpreventive hensyn ikke bør veie tungt. Videre har han lagt til grunn at tiltalte hadde stort behov for penger og at disse skulle benyttes til meget aktverdige formål, - nemlig å finansiere hans utdannelse. Hvis han hadde tatt en annen jobb kunne han neppe regnet med å tjene tilnærmelsesvis så meget som ombord på en tråler. - - -