Rt-1969-164
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1969-02-08 |
| Publisert: | Rt-1969-164 |
| Stikkord: | Uaktsom motorvognkjøring etc |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 10B/1969 |
| Parter: | Statsadvokat Elg Elgesem, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman). |
| Forfatter: | Bendiksby, Leivestad, Gundersen, Anker, Eckhoff |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §3, §4, §6, Straffeloven (1902) §52, §62, §63, §24, §31 |
Dommer Bendiksby: I straffesak mot A avsa Sandenes herredsrett den 21. november 1968 dom med slik domsslutning:
Side:165
«A, født xx.xx.1947, dømmes for overtredelse av vegtrafikklovens §31 jfr. §3, §6, første og annet ledd, §4 jfr. trafikkreglenes §22 nr. 2 litra 1, og §24 første ledd, alt sammenholdt med straffelovens §62 og §63, til fengsel i 24 - tjue fire - dager.
Soningen av straffen utstår i medhold av straffelovens §52 flg. med en prøvetid av 2 - to - år.
Han dømmes i medhold av straffelovens §52 nr. 4 til å betale en ubetinget bot stor kr. 500 - fem hundre - kroner, eller hvis boten ikke erlegges, til fengsel i 15 dager.»
Politimesteren i Rogaland har påanket dommen til Høyesterett på grunn av straffutmålingen. Det er gjort gjeldende at fengselsstraffen ikke skulle vært betinget. Domfeltes uaktsomhet var, hevdes det, så grov at det av almenpreventive grunner var nødvendig med ubetinget fengselsstraff. Det er i den forbindelse bl.a. pekt på at det i distriktet har vært et stort antall dødsulykker i trafikken i de senere år.
Om saksforholdet viser jeg til herredsrettens domsgrunner.
Jeg finner at anken bør tas til følge og at fengselsstraffen bør gjøres ubetinget.
Etter det bilde herredsrettens beskrivelse av begivenhetsforløpet og forholdene på ulykkesstedet gir, har domfelte etter mitt syn utvist en høy grad av uaktsomhet. Jeg fremhever særlig at domfelte så barna som fra trappenedgangen kom ut på fortauet. Det var små barn som ofte foretar uberegnelige bevegelser og som han måtte regne med kunne komme fort ut i gaten. Når forholdet videre var at utsikten til barna delvis ble borte for ham på grunn av den bilen som stod parkert på hans høyre side i gaten, forelå det en situasjon som gjorde det nødvendig å passere stedet med liten fart og i det hele tatt utvise den største varsomhet. Det var under disse omstendigheter grovt uforsvarlig å kjøre forbi den parkerte bilen med en fart som herredsretten har regnet med i hvert fall var 70 km i timen.
Jeg mener at den fengselsstraff som herredsretten har fastsatt er i laveste laget. Men i betraktning bl.a. av at det ikke er anket for så vidt, er jeg likevel blitt stående ved at det ikke er tilstrekkelig grunn til å sette straffen opp.
Når fengselsstraffen gjøres ubetinget, faller boten bort.
Jeg stemmer for slik
dom:
I herredsrettens dom gjøres følgende endringer:
1. Bestemmelsen om at fullbyrdelsen av fengselsstraffen skal utstå, går ut.
2. Den bot som er idømt, faller bort.
Dommer Leivestad: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Gundersen, Anker og Eckhoff: Likeså.
Av herredsrettens dom (sorenskriver E. Birketvedt):
A er født xx.xx.1947 og bor på Osaland i Sandnes. Han er ekspeditør, tjener ca. kr. 18.000,- årlig brutto, uten
Side:166
formue. Han er gift og forsørger hustru og ett barn. Han er tidligere ustraffet.
Ved tiltalebeslutning av politimesteren i Rogaland av 4. september 1968 er han nå satt under tiltale ved herredsretten til fellelse etter
Vegtrafikkloven av 18. juni 1965 §31 jfr.
1. §3, - - -
2. §6 første ledd, - - -
3. §6 annet ledd, - - -
4. §4, jfr. trafikkreglenes §22 nr. 2 ltr. 1, - - -
ved den 26. juni 1968 ca. kl. 1500 å ha kjørt motorvogn L-85580 i Roald Amundsensgate ved nr. 64 i Sandnes uten å vise tilstrekkelig hensynsfullhet, aktsomhet og varsomhet og med en etter forholdene alt for stor fart, som tiltross for at strøket var betegnet som tettbygd ved oppsatte skilter, var mellom 72 og 82 km. i timen, og ved at han til tross for at han oppdaget noen barn som fra en trapp løp ned på fortauet og langs dette, ikke slakket av på den store farten han kjørte i, slik at han kjørte på den tre år gamle C som løp ut i vegen fra fortauet og påførte ham så stor skade at han straks etter døde.
5. §24 første ledd, - - -
ved den 20. august 1968 ca. kl. 2400 å ha kjørt en motorvogn tilhørende B fra Sandnes til Omlid ved Kristiansand og tilbake igjen natt til 23. august 1968 uten å ha førerkort, idet dette var inndratt av politiet. - - -
Retten legger følgende forhold til grunn for dommen:
Onsdag den 26. juni iår ved 15-tiden kom tiltalte kjørende fra Lura sørover Roald Amundsens gate i en Ford Taunus personbil 1966 modell, som han hadde lånt av en arbeidskamerat. Bilen har kjennetegn L-85580. Etter å ha passert en bakketopp, ble han på noen avstand oppmerksom på 4-5 barn som kom ut fra en trapp, som fører opp til nr. 64 i Roald Amundsens gate, på høyre side av gaten i hans kjøreretning. En nevner i denne sammenheng at det her er en høy forstøtningsmur på denne siden. Trappen som fører opp til huset, er bygget inn i muren, slik at barna først ble synlige for tiltalte idet de kom ut på fortauet ved siden av kjørebanen. Han har ellers opplyst at barna, så vidt han kunne bedømme det, kunne være i alderen 3 til 5 år. På høyre side av gaten i kjøreretningen, like ved trappenedgangen der barna kom ut på fortauet, sto det parkert en personbil. Tiltalte har under sin forklaring for retten ikke kunnet si noe sikkert om i hvilken avstand han var fra trappenedgangen da han fikk øye på barna. Da han reknet med muligheten av at de kanskje ville bevege seg ut i kjørebanen, bremset han noe av på farten. Samtidig holdt han forholdsvis godt over mot venstre i kjørebanen, både av hensyn til den parkerte bilen foran ham og for å gardere seg for det tilfelle at noen av barna skulle komme ut i vegbanen. Da han fikk inntrykk av at de ville holde seg på fortauet, slapp han likevel bremsepedalen. Like før han skulle til å passere den parkerte bilen, kom imidlertid en liten gutt springende ut i kjørebanen. Gutten hadde inntil da vært skjult av den parkerte bilen. Slik tiltalte oppfattet det, var han for øvrig ikke sammen med de andre barna som han like før hadde sett komme ut fra trappenedgangen og inn på fortauet. Tiltalte bremset straks opp, men avstanden fram til gutten var
Side:167
for kort til at han kunne klare å stoppe opp. Etter å være truffet av bilen, ble gutten kastet eller skjøvet fremover i vegbanen, slik at han ble liggende ca. 8 meter lenger framme enn der vognen stanset. Gutten, den tre-årige C, døde like etter påkjørselen.
Det er på det rene at den gaten det her gjelder, er å anse som tettbygd strøk. Det er også satt opp trafikkskilt som viser fartsbegrensning 50 km/t. Dette var et forhold som også tiltalte var klar over. Han har ellers opplyst at han, da han kom over bakketoppen, holdt det han vil kalle vanlig fart. Han så ikke på speedometret, men mener at farten ikke var over 50 km. Som alt nevnt hevder han at han reduserte farten noe, da han fikk øye på barna som kom ut på fortauet fra trappenedgangen, inntil han noe senere slapp bremsepedalen da han mente at situasjonen var avklaret. Slik retten har oppfattet ham, mener han at farten må ha vært noe lavere enn 50 km/t. da han ble oppmerksom på gutten som sprang ut i kjørebanen et stykke foran ham. Slik som forholdene lå an, mener han at det ikke er noe å bebreide ham i anledning uhellet.
Det ble straks gitt melding om ulykken til Rogaland politikammer og politioverkonstabel Karl M. Øvrebø og politikonstabel Per Pettersen kom til åstedet like etter og gikk igang med etterforskningen. De satte opp en skisse av åstedet, og samme dag ble det også tatt en del fotografier derfra av en tredje polititjenestemann. Etter vitneprovene fra de to politifolkene som foretok etterforskningen, sammenholdt med den av dem oppsatte skisse, var det bremsespor i en lengde av ca. 24 meter etter høyre-hjulene på L-85580 fram til der bilen var stoppet opp etter avbremsingen. Bremsesporene etter venstre-hjulene var et par meter kortere. Skissen viser at vognen var noe over i venstre kjørebane da påkjørslen fant sted, og at den var stoppet omlag halvannen billengde etter påkjørslen. Gaten er asfaltert og selve kjørebanen har en bredde av ca. 8 meter. Fra bakketoppen og fram til fronten på personbilen som sto parkert utenfor nr. 64 i Roald Amundsens gate, er det ifølge skissen 79 meter. Gaten heller en del på denne strekningen, etter det som er opplyst ca. 6:100.
Etter anmodning av politiet foretok de bilsakkyndige Aardalsbakke og C den følgende dag endel bremseprøver på stedet med den vognen tiltalte hadde kjørt. De har under sin forklaring for retten opplyst, at det da fortsatt var tydelige bremsespor etter bilen fra kjøringen dagen forut. På grunnlag av de bremseprøvene som ble gjort, kom de til det resultat at bilen før oppbremsingen begynte, må ha hatt en fart av ca. 77 km/t. Med vanlig margin til begge sider mener de å kunne fastslå at farten har ligget mellom 72 og 82 km.
Etter de således foreliggende opplysninger finner retten å måtte anse det bevist, at tiltalte før oppbremsingen tok til, må ha hatt en fart av i hvert fall 70 km/t., og at han derved klart har overtrådt bestemmelsen om fartsbegrensning i vegtrafikklovens §6 annet ledd, jfr. post 3 i tiltalen. En må etter det som er opplyst, videre gå ut fra at de bremsesporene som er omhandlet foran, skriver seg fra oppbremsingen av vognen etter at han ble oppmerksom på gutten som kom ut i kjørebanen foran den bilen som sto parkert utenfor nr. 64. Etter dette må det være på et noe tidligere tidspunkt at han ifølge den forklaringen han selv har gitt, satte farten noe ned da han fikk øye på de 4-5 barna som
Side:168
kom ned trappen og inn på fortauet like ved den parkerte bilen. Denne tok av for oversikten. Da det gjaldt ganske små barn, burde han ha reknet med muligheten av at noen av dem kunne bevege seg ut i kjørebanen foran den parkerte vognen, og ha innrettet sin kjøring etter dette. Han finnes etter dette også å ha gjort seg skyldig i overtredelse av vegtrafikklovens §6 første ledd og av den spesielle bestemmelse i trafikkreglenes §22 nr. 2 litra 1, jfr. postene 2 og 4 i tiltalebeslutningen. Likeså antas hans forhold å rammes av den alminnelige aktsomhetsbestemmelse i vegtrafikklovens §3, jfr. tiltalens post 1. - - -
Når det gjelder post 5 i tiltalen bemerkes, at tiltalte fikk inndratt sitt førerkort dagen etter uhellet. Han hadde det ikke på seg den dagen ulykken skjedde, men etter pålegg innleverte han det på politikamret den følgende dag. Han har vedgått at han den dag som er nevnt i tiltalebeslutningen, kjørte en bil tilhørende B fra Sandnes til Omlid i nærheten av Kristiansand og tilbake. Fløysvik var selv med på turen, men da han ikke hadde førerkort, ble det til at tiltalte kjørte. Han var klar over at dette var ulovlig, etter at han hadde fått sitt førerkort inndratt og har, som nevnt tidligere i dommen, også erkjent seg straffskyldig for dette forhold.
Straffen settes til fengsel i 24 dager. Overtredelsen av vegtrafikklovens §24 ville isolert sett ha kunnet vært avgjort med en bot og er tatt i betraktning ved utmålingen av straffen for de øvrige forhold tiltalen gjelder. Disse blir vurdert under ett og etter den praksis som til vanlig blir fulgt ved trafikkuhell som fører til en dødsulykke, må det her anvendes fengselsstraff. Retten finner likevel ikke at den uaktsomhet som domfelte viste, kan sies å ha vært så vidt grov at det av hensyn til den alminnelige lovlydighet er nødvendig med soning av fengselsstraffen. Det gis derfor betinget dom, med vanlig prøvetid. Tilsyn anses ikke påkrevet. Når det gis betinget dom, bør imidlertid domfelte pålegges å svare en ubetinget bot. Hensyn tatt til hans økonomiske forhold settes denne til kr. 500,- subsidiært 15 dagers fengsel. - - -