Rt-1969-592
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1969-05-30 |
| Publisert: | Rt-1969-592 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 78/1969 |
| Parter: | Statsadvokat Magnar Flornes, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman). |
| Forfatter: | Hiorthøy, Gundersen, Bølviken, Endresen, Heiberg |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §3, Straffeprosessloven (1887) §100, §377, Straffeloven (1902) §62, §31, §4 |
Dommer Hiorthøy: I straffesak mot A, født xx.xx.1942, avsa Trondheim byrett 25. februar 1969 dom med domsslutning:
«A dømmes for forseelse mot vegtrafikklovens §31, jfr. §3, §4 jfr. trafikkreglenes §13 og §10 og §18, nr. 1, jfr. straffelovens §62, til fengsel i 60 - seksti - dager.
A dømmes til å erstatte det offentlige sakens omkostninger med 100 - etthundre - kroner.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens dom.
Domfelte har begjært fornyet behandling ved lagmannsrett og anker subsidiært over saksbehandlingen og straffutmålingen. Ved beslutning av Høyesteretts kjæremålsutvalg 29. mars 1969 ble samtykke til lagmannsrettsbehandling nektet og anken henvist til Høyesterett.
Anken over saksbehandlingen, som av domfelte er begrunnet med at han i en så vidt alvorlig sak burde ha fått oppnevnt forsvarer under byrettssaken, kan etter min mening ikke føre frem. Medvirkning av offentlig forsvarer er ikke påbudt i saker som den foreliggende, jfr. straffeprosesslovens §100 og §377, og det er ikke opplyst noe om at domfelte har søkt om å få beskikket forsvarer. Det er ikke noen feil at domfelte ikke uttrykkelig er gjort
Side:593
oppmerksom på sin rett til å møte med forsvarer, jfr. Rt-1966-1548. Under hensyn til de særlige omstendigheter i saken og dens betydning for domfelte, og i betraktning av hans manglende kyndighet på dette område, ville jeg likevel ha funnet det rimelig om det her var tatt et initiativ av retten eller påtalemyndigheten. Etter det som foreligger i saken kan jeg imidlertid ikke anta at det har hatt noen betydning for avgjørelsen av skyldspørsmålet at domfelte ikke har hatt forsvarer.
Vedkommende straffutmålingen anfører domfelte i ankeerklæringen at den idømte fengselsstraff burde ha vært gjort betinget. Han har i et brev til forsvareren av 5. mai 1969 gjort rede for sin vanskelige økonomiske stilling m.v. samt fremholdt forskjellige momenter som etter hans mening taler for at den inntrufne dødsulykke ikke kan bebreides ham. Jeg finner at anken for så vidt ikke kan føre frem, idet jeg er enig med byretten i at det ved en i den grad uforsvarlig kjøring med dødsfall til følge ikke er grunnlag for betinget dom. Jeg viser til de omstendigheter i forbindelse med kjøringen som byretten har lagt til grunn ved straffutmålingen, og har for mitt vedkommende særlig lagt vekt på at det dreier seg om rygging og at den ble foretatt på fortauet. Når det gjelder de strenge krav som må stilles til en fører av motorvogn som foretar rygging, viser jeg til uttalelser i Rt-1947-667.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Gundersen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Bølviken, Endresen og Heiberg: Likeså.
Av byrettens dom (byrettsdommer Henrik Greve Hartmann med domsmenn):
A, født xx.xx.1942, sjåfør, inntekt ca. kr. 17.000,-, uformuende, gift, forsørger hustru og 2 barn, ble av politimesteren i Trondheim den 1. februar 1969 satt under tiltale ved Trondheim byrett for forseelse mot veitrafikklovens §31,
a) jfr. §3 - - -
derved at han i Trondheim den 6. november 1968 ca. kl. 0950 i navnløs gate fra Innherredsveien til Rosenborgkaia rygget lastebil U-4713 med høyre hjulgang på fortau ca. 7 meter mot og inn i krysset med Innherredsveien uten å være tilstrekkelig aktpågivende og varsom og uten å ha tilstrekkelig utsikt bakover da han tok til å rygge, hvorunder han rygget på B og C som befant seg ved nordøstre fortau, og C ble drept på stedet som følge av de skader hun pådro seg da lastebilens venstre bakhjul kjørte over henne,
b) jfr. §4, jfr. trafikkreglenes §13 - - -
derved at han foretok den under a) beskrevne rygging uten å ha
Side:594
visshet for at ingen hindring er til stede og uten å ha sørget for at en annen passet på,
c) jfr. §4, jfr. trafikkreglenes §10, - - -
derved at han under kjøringen som beskrevet under a) kjørte på fortau,
d) jfr. §4, jfr. trafikkreglenes §18, nr. - - -
derved at han, da han påbegynte ryggingen som beskrevet under a) unnlot å gi signal. - - -
Tiltalte er ansatt sjåfør hos en lastebileier og har i de siste 5 år kjørt en lastebil Mercedes Benz 1956-modell U 4713 med en egen vekt på ca. 4000 kg, lengde 7,7 m, bredde 2,34 m og utstyrt med tvillinghjul bak. Onsdag den 6. november 1968 ca. kl. 09.45 parkerte tiltalte denne lastebilen i gaten ned mot Rosenborgkaia fra det gatekryss som dannes av Innherredsveien, Gamle Kongevei og Strandveien. Lastebilen var parkert på høyre side i denne navnløse gaten sett fra krysset med høyre hjulgang ca. 3/4 m inn på fortauet og slik at bakpart av lasteplanet var omtrent der fortauskanten begynner å runde mot Strandveien. Tiltalte forlot bilen og gikk et ærende og kom tilbake ca. 4 min. senere. En godsbil med tilhenger var da kjørt opp i den navnløse gaten og stod midt i gaten ved siden av tiltaltes lastebil. Tiltalte passerte bakenden av sin lastebil, gikk så fremover mellom de to biler hvor han møtte B og hennes 6-årige datter C som var kommet ut av førerhuset på godsbilen og gikk frem mot krysset. Tiltalte satte seg så inn i lastebilen, startet motoren, så i begge sidespeilene og bakover gjennom bakruten, og begynte langsomt å rygge i den hensikt å rygge inn i Strandveien. Begge sidevinduene i førerhuset var lukket og han gav ikke signal med hornet. I mellomtiden hadde B og hennes datter gått rundt bakenden av lastebilen og såvidt opp på fortauet bak lastebilen hvor de stanset, og B bøyde seg og gav seg til å koste sne av datteren som hadde falt i gaten. B stod med ryggen til lastebilen og fikk et puff bak ved at lastebilen rygget på henne. Hun og datteren må ha mistet balansen, i hvert fall skrek hun kraftig og begge falt ut i gaten hvor de ble overkjørt av lastebilens venstre tvillinghjul. Datteren hadde falt nærmest bilen og fikk hjulene over brystet og hodet og døde på stedet. B fikk hjulene over lårene. En mann på bensinstasjonen på den andre siden av den navnløse gaten hørte Bs skrik før hun ble overkjørt og det ble fra bensinstasjonen vinket til tiltalte som ble oppmerksom på dette og stanset bilen, men altså for sent.
Da lastebilen stoppet, hadde den rygget 7 m, hele tiden med høyre hjulgang på fortauet. Bakkarmen på lastebilen rakk bort i mot 1 1/2 m høyt fra bakken, og på lasteplanet stod en del melkespann som ikke raget særlig høyt over karmen. En voksen person som stod oppreist bak lastebilen ville tiltalte ha kunnet se fra sin plass i førerhuset, men ikke en voksen person som stod bøyd, og slett ikke et barn. Tiltalte har forklart at han ikke så noen mennesker da han så i sidespeilene og bakruten før ryggingen begynte, og han fant det unødvendig å tute med hornet ved siden av selve oppstartingen av bilen som bråket ganske mye. I førerhuset var det sterk bråk så han vanskelig kunne høre noe innenfra når vinduene var lukket. Han følte seg sikker på at det
Side:595
ikke var noen i veien, og under ryggingen så han avvekslende i de to sidespeil og i gjennom bakruten. Han fant det unødvendig å be noen passe på å varsle ham, men han har forklart at det i tilfelle ville vært enkelt å få en fra bensinstasjonen like over gaten til å gjøre det.
Etter rettens mening har tiltalte utvist en graverende mangel på aktpågivenhet og varsomhet ved å rygge slik som han gjorde. Han hadde etter rettens mening langt fra tilstrekkelig utsikt bakover til at det var forsvarlig av ham å rygge uten særskilt hjelp til å passe på. Dels kunne både barn og også voksne som var opptatt med noe, befinne seg bak bilen uten at tiltalte hadde mulighet for å se dem, og en slik mulighet pliktet tiltalte å regne med når han rygget på selve fortauet, og dels kunne tiltalte ikke hele tiden ha sin oppmerksomhet rettet bakover idet han også måtte holde utkikk til sidene og i sidespeilene. Videre pliktet tiltalte å ta hensyn til at han rygget frem mot et gatekryss og over den naturlige passasje for fotgjengere fra fortau til fortau. Tiltalte hadde også umiddelbart før ryggingen passert B og hennes datter i gaten og visste ikke hvilken vei de hadde tatt, men måtte forstå at de fremdeles var i nærheten. Ved at tiltalte rygget med lukkede vinduer hadde han også avskåret seg fra å høre tilrop eller skrik som kunne varslet ham om faren. Endelig var hele ryggingen unødvendig idet tiltalte meget enkelt kunne kjørt ned på Rosenborgkaia og snudd der hvor det var god plass. Tiltalte må etter dette felles etter tiltalens a).
Retten antar at fullbyrdelse av straffen vil bli en større påkjensom det fremgår av det anførte, langt fra hadde visshet for at gaten og fortauet bak lastebilen var fri, idet han etter rettens mening hadde såvidt dårlig utsikt mot området bak bilen at han ikke hadde lov til å foreta rygging uten å sørge for at noen passet på, hvilket lett kunne latt seg gjennomføre. Videre må tiltalte felles etter tiltalens c) idet han rygget som beskrevet med høyre hjulgang 3/4 m inn på fortauet. Endelig må han felles etter tiltalens d) idet tiltalte etter rettens mening hadde plikt til å bruke hornet før og under den rygging han foretok. Hornsignal kunne ha avverget ulykken og under de forhold som forelå måtte hornsignal fremstille seg som helt nødvendig for i all fall å minske den fare ryggingen medførte. Retten finner det som nevnt bevist at tiltalte ikke gav hornsignal.
Tiltalte er ikke tidligere straffedømt. Han er bøtelagt to ganger for trafikkforseelser, nemlig i 1965 og i 1966. Ved straffutmålingen nå kommer strl. §62 til anvendelse. I skjerpende retning tar retten hensyn til at tiltaltes grovt uforsvarlige rygging førte til påkjørsel av to fotgjengere, hvorav den ene døde, og til at ryggingen foregikk på en måte og under forhold som hver for seg skulle tilsagt helt spesielle forsiktighetsforanstaltninger, og at ryggingen dessuten var helt unødvendig. I formildende retning vites intet spesielt å bemerke. Det må etter rettens mening reageres med fengselsstraff. Tiltalte er 26 år gammel og burde være en erfaren lastebilsjåfør. Det er etter rettens mening intet grunnlag for betinget dom. Straffen settes til fengsel i 60 dager. Tiltalte må betale saksomkostninger. Beløpet settes til kr. 100.-. - - -
Side:596