Rt-1969-769
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1969-04-10 |
| Publisert: | Rt-1969-769 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 77B/1969 |
| Parter: | A/S De Forenede Ullvarefabrikker D.F.U. v/styrets formann (høyesterettsadvokat Rolf Jørgensen) mot A/S Benini v/styrets formann (advokat Terje Herrem). |
| Forfatter: | Leivestad, Gundersen, Bølviken |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §181, §384, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §259 |
Dommerne Leivestad, Gundersen og Bølviken.
Stjør- og Verdal namsrett avsa 9. oktober 1968 kjennelse hvorved A/S De Forenede Ullvarefabrikker ble tillatt å holde arrest hos A/S Benini for et beløp stort kr. 34.830,52.
A/S Benini påkjærte kjennelsen til Frostating lagmannsrett. I et senere prosesskrift til lagmannsretten opplyste A/S De Forende Ullvarefabrikker at det nå også var holdt avsetningsforretninger for selskapets krav i henhold til uteblivelsesdom avsagt av Oslo byrett. Selskapet antok at A/S Benini dermed kunne kreve arresten opphevet, men påsto seg tilkjent saksomkostninger både for namsretten og lagmannsretten. Ved Frostating lagmannsretts kjennelse av 6. januar 1969 ble saken hevet og A/S De Forenede Ullvarefabrikker tilpliktet å betale saksomkostninger til A/S Benini for begge retter, idet lagmannsretten uttalte og begrunnet nærmere at den tillatte arrest etter lagmannsrettens oppfatning ikke var lovlig.
A/S De Forenede Ullvarefabrikker påkjærte lagmannsrettens omkostningsavgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg som forkastet kjæremålet og uttalte:
«Lagmannsrettens hevning av saken var ikke i samsvar med partenes påstander. Partene var for lagmannsretten enige om en opphevelse av arresten, om enn på forskjellig grunnlag. A/S Benini hevdet at namsrettens arrest fra først av var ulovlig, og krevde opphevelse på dette grunnlag. A/S De Forenede Ullvarefabrikker hevdet at arresten var lovlig tatt, men samtykket i opphevelse etter tvfbl. §259 på grunn av senere omstendigheter. Det er mulig at lagmannsrettens hevning av saken må oppfattes som i realiteten en opphevelse av arresten. Under enhver omstendighet er denne side av saken ikke gjort til gjenstand for kjæremål.
Kjæremålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg gjelder lagmannsrettens omkostningsavgjørelse - saksbehandlingen og lovfortolkningen.
Etter tvistemålslovens §181 annet ledd kan særskilt kjæremål erklæres mot en omkostningsavgjørelse på det grunnlag at
Side:770
omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven. Bestemmelsen må forstås slik at det er lovanvendelsen i omkostningsspørsmålet som kan prøves ved særskilt kjæremål. Som ledd i angrepet på lovanvendelsen kan påberopes saksbehandlingsfeil som nevnt i tvml. §384 annet ledd nr. 5, jfr. avgjørelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg inntatt i Rt-1958-895. Formodentlig kan også påberopes andre saksbehandlingsfeil av slik art som nevnt i tvml. §384 annet ledd.
Utvalget kan ikke se at lagmannsretten ved avgjørelsen av omkostningsspørsmålet har tolket loven feil. Ut fra lagmannsrettens syn på arrestens lovlighet, er omkostningsspørsmålet riktig avgjort. Arrestens lovlighet, hevnings- og opphevelsesspørsmålet foreligger - som nevnt - ikke til avgjørelse for Utvalget. Lagmannsretten kan heller ikke ses å ha begått feil ved behandlingen av omkostningsspørsmålet som kan prøves av Utvalget.»