Rt-1970-1018
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1970-08-29 |
| Publisert: | Rt-1970-1018 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 188 B |
| Parter: | A/S Haugesunds Sjøforsikringsselskap (advokat Jan Bakkevig) mot Rikstrygdeverket (regjeringsadvokat Hans M. Michelsen). |
| Forfatter: | Bendiksby, Heiberg, Roll-Matthiesen |
| Lovhenvisninger: | Folketrygdloven (1966) §18-3, Bilansvarslova (1961), §18-7 |
Dommerne Bendiksby, Heiberg og Roll-Matthiesen.
Under henvisning til folketrygdlovens §18-3 begjærte Rikstrygdeverket bevisopptak avholdt ved Haugesund byrett til avhør av styreformannen for A/S Haugesunds Sjøforsikringsselskap. Hensikten med bevisopptaket var å få opplyst om det i selskapet var tegnet tilleggsforsikring for Arne Vikingstad for ansvar utover de kr. 200.000,- som ble dekket ved trafikkforsikringen i henhold til bilansvarsloven. Vikingstad hadde som sjåfør på en semitrailer vært innblandet i en trafikkulykke som kostet Birger Svensen livet og som medførte erstatningskrav som langt oversteg kr. 200.000,-. Rikstrygdeverkets krav var et regresskrav etter folketrygdlovens §18-7 på kr. 150.960,- for kapitaliserte ytelser til Svensens etterlatte, og fru Svensens erstatningskrav var på kr. 127.514,-. Etter §18-7, annet ledd skal skadelidtes krav dekkes først dersom ikke hele erstatningsbeløpet er å få. Rikstrygdeverket mente at Vikingstad var personlig ansvarlig for skadene utover kr. 200.000,- men at hans evne til å betale var avhengig av om han hadde tegnet tilleggsforsikring. Forsikringsselskapet protesterte mot bevisopptaket og anførte at de lover som ble avløst av folketrygdloven ikke hadde noen slik opplysningsplikt. Etter forarbeidene skulle loven om folketrygd ikke innføre noe nytt i så måte.
Ved byrettens kjennelse av 9. april 1970 ble bevisopptaket fremmet. Etter kjæremål fra forsikringsselskapet ble kjennelsen stadfestet ved Gulating lagmannsretts kjennelse den 6. juni 1970.
A/S Haugesund Sjøforsikringsselskap påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg, som forkastet kjæremålet og bemerket:
«Kjæremålet gjelder tolkingen av §18-3 første ledd i lov om folketrygd av 17. juni 1966. Utvalget er enig i den forståelse av bestemmelsen som byretten og lagmannsretten har lagt til grunn og kan i det vesentlige tiltre den begrunnelse lagmannsretten har gitt. Man presiserer særlig at Rikstrygdeverket i tilfeller som dette - til bruk for avgjørelsen av spørsmålet om det bør fremmes regresskrav mot skadevolderen - har et klart og sterkt behov for å få opplysning fra forsikringsselskapet om hvorvidt skadevolderen har tegnet ansvarsforsikring ut over den pliktige forsikring. Man kan på den annen side ikke se at reelle hensyn taler mot å pålegge forsikringsselskapet å gi slike opplysninger.»
Side:1019