Rt-1970-1378
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1970-11-28 |
| Publisert: | Rt-1970-1378 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 146/1970 |
| Parter: | Statsadvokat Håkon Wiker, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Alf Nordhus). |
| Forfatter: | Hiorthøy, Nygaard, Leivestad, Stabel, Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §233, Løsgjengerloven (1900) §17, §227, §257, §258, §270, §39, §62 |
Dommer Hiorthøy: I straffesak mot A, født xx.xx.1931, avsa Eidsivating lagmannsrett 3. juli 1970 dom med domsslutning:
«A født xx.xx.1931, dømmes for forbrytelse mot straffelovens §233, første ledd, jfr. annet ledds siste punktum og forbrytelse mot straffelovens §233, første og annet ledd alt sammenholdt med straffelovens §62 til fengsel på livstid.
Påtalemyndigheten bemyndiges til overfor A å anvende de sikringsmidler som er nevnt i straffelovens §39 nr. 1 a-f i et tidsrom av inntil 10 - ti - år.»
De nærmere omstendigheter i saken og domfeltes personlige forhold fremgår av lagmannsrettens dom.
Domfelte har påanket dommen til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen og straffutmålingen.
I ankeerklæringen, som ble avgitt på stedet, er det for så vidt angår anken over saksbehandlingen anført følgende:
«Domfelte påanker dommen til Høyesterett - - -
1. Fordi lagrettens ordfører den dag vitnet Hanna Kristiansen
Side:1379
avga sin forklaring rekvirerte eller ba om å få aviser, Fredrikstad Blad og Demokraten for 27/12-1969. Den ene avis, Fredrikstad Blad, vites også overlevert lagrettens ordfører. Begge aviser hadde denne dag 1. gangsoppslag om drapene.
2. Jeg ber det under punkt 1 nevnte forhold etterforsket og herunder lagrettens ordfører avhørt samt de to pressemenn som lagrettens ordfører gjorde henvendelse til.
Jeg ber også om at etterforskningen blir omfattende følgende forhold som jeg fremsetter som et selvstendig ankegrunnlag: Allerede før statsadvokaten og forsvarerens prosedyre tok til og før rettsbelæringen i saken, skal lagretten, antagelig på uformell basis ha drøftet skyldspørsmålet så vidt langt at det er tilflytt utenforstående meddelelse om at lagretten - muligens nærmest - var kommet til fellende resultat i saken.
Idet avhør om dette spørsmål ikke vedrører den taushetsplikt overfor kilder som pressens representanter prinsipielt holder på, ber jeg etterforskningen om nevnte forhold særlig konsentrert om avhør av de representanter for pressen som har vært til stede under saken og likeledes de ansatte i bygningen hvor rettslokalet er.
På foranledning ber jeg etterforskningen foretatt slik at såvel representantene for norsk som utenlands presse avhøres. Etterforskningen bør også gjelde avhør av hvert enkelt medlem av lagretten for å få klarlagt kommunikasjonen mellom lagrettens medlemmer og utenforstående.»
I anledning av domfeltes anmodning om etterforskning angående mulige saksbehandlingsfeil er det etter ordre fra påtalemyndigheten gjennom politiet innhentet forklaring fra lagrettens ordfører og samtlige øvrige medlemmer av lagretten samt fra de tilstedeværende representanter for pressen. Videre er det fremskaffet en skriftlig uttalelse fra en svensk direktør som overvar saken, angivelig på vegne av en Stockholm-avis.
Ved etterforskningen er det fastslått at lagrettens ordfører etter henvendelse til en tilstedeværende pressemann under rettsforhandlingene fikk utlevert det i ankeerklæringen nevnte eksemplar av Fredrikstad Blad, - ifølge hans forklaring fordi han som tidligere pressemann var interessert l en opplysning under vitneførselen om at politiet skulle ha avertert etter vitner i lokalpressen. Etterlysningen i bladet ble for øvrig senere under saken dokumentert av statsadvokaten. - Videre er det kommet frem at et kvinnelig medlem av lagretten under åstedsbefaringen utvekslet en enkelt bemerkning med andre om hva hun iakttok, uten at det er klart om det var med utenforstående eller med andre medlemmer av lagretten. Ellers må det imidlertid anses godtgjort ved den avholdte etterforskning at noen kommunikasjon om saken mellom lagrettens medlemmer og utenforstående ikke har funnet sted. Det i ankeerklæringen gjengitte rykte om at det var tilflytt utenforstående meddelelse om at lagretten på forhånd var kommet til et fellende resultat, har vist seg å sakne ethvert reelt grunnlag.
Side:1380
Jeg finner det etter dette åpenbart at anken over saksbehandlingen ikke kan føre frem. Det må betegnes som mindre heldig at en lagrettemann under forhandlingene rekvirerer avisstoff vedkommende saken, særlig fordi det kan gi anledning til misforståelse, men det må uten videre være klart at det i dette tilfelle ikke foreligger noen saksbehandlingsfeil som kan tenkes å ha hatt betydning for avgjørelsen i saken. Det samme gjelder enn mer det som er opplyst angående episoden under åstedsbefaringen.
I tilknytning til anken over straffutmålingen har forsvareren påpekt at man mangler kjennskap til de nærmere omstendigheter vedkommende drapshandlingene. Man må imidlertid kunne gå ut fra at det har foreligget provokasjon, og det kan ikke utelukkes at domfelte har handlet under sterkt nedsatt bevissthet. Opplysninger i den rettspsykiatriske erklæring støtter etter hans oppfatning en slik antakelse. Han har videre fremholdt at det i formildende retning må tas hensyn til domfeltes vanskelige sinn og uheldige oppvekstforhold, til det miljø han var havnet i, og til det som er opplyst angående de to drepte.
Det som for så vidt er anført fra forsvarets side, kan etter min mening ikke lede til noen nedsettelse av straffen. Jeg viser til lagmannsrettens anførsler vedkommende straffutmålingen, som jeg kan slutte meg til. Jeg kan ikke finne at det er noe misforhold mellom de straffbare handlinger og den idømte straff, og straffutmålingen er så vidt ses i samsvar med Høyesteretts praksis i lignende saker.
Jeg stemmer etter dette for at anken forkastes.
Domfelte har etter hva aktor har opplyst, inntil i dag sittet 340 dager i varetekt.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Nygaard: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Leivestad, Stabel og justitiarius Ryssdal: Likeså.
Av lagmannsrettens dom (fungerende lagmann Hans Østgaard, sorenskriver Tage Petersson og skifteforvalter Jan Smestad med lagrettemenn): - - -
Tiltalebeslutningen er utferdiget etter Riksadvokatens ordre. Tiltalte har erkjent seg ikke skyldig etter tiltalen.
Lagretten har vært forelagt følgende spørsmål:
«1. Hovedspørsmål. - - -
Er tiltalte, A, skyldig i å ha forvoldt en annens død, eller å ha medvirket hertil,
ved mandag 22. desember 1969 om ettermiddagen i Glemmengaten 73 i Fredrikstad, å ha tildelt B hugg og/eller slag i hodet med en øks, slik at det oppsto hjerneknusning, som umiddelbart medførte døden?
Side:1381
2. Tilleggsspørsmål. - - -
Har tiltalte, A, forøvet det drap som er beskrevet i hovedspørsmål 1 under forøvrig særdeles skjerpende omstendigheter?
3. Hovedspørsmål. - - -
Er tiltalte, A, skyldig i å ha forvoldt en annens død, eller å ha medvirket hertil,
ved mandag 22. desember 1969 om ettermiddagen og/eller kvelden i Glemmengaten 73 i Fredrikstad, å ha tildelt C hugg og/eller slag i hodet med en øks, slik at det oppsto betydelig hjerneskader og blødning som medførte døden?
4. Tilleggsspørsmål. - - -
Har tiltalte, A, forøvet det drap som er beskrevet i hovedspørsmål 3 med overlegg eller for å skjule eller unndra seg straffen for det drap som er beskrevet i hovedspørsmål 1 og/eller for de legemsskader han tidligere samme kveld hadde tilføyet C?
5. Tilleggsspørsmål. - - -
Har tiltalte, A, forøvet det drap som er beskrevet i hovedspørsmål 3 under forøvrig særdeles skjerpende omstendigheter?»
Lagretten har svart ja med mer enn 6 stemmer på 1. hovedspørsmål og 3. hovedspørsmål og 4. tilleggsspørsmål og ja med mere enn halvparten av stemmene på 2. tilleggsspørsmål og 5. tilleggsspørsmål.
Retten legger lagrettens kjennelse til grunn og tiltalte blir etter dette å dømme for forbrytelser mot strl. §233, første og annet ledd 2. punktum og strl. §233, første og annet ledd, alt sammenholdt med strl. §62.
A, f.t. i varetektsfengsel i Oslo Kretsfengsel, avd. A, er født xx.xx.1931 i Fredrikstad av norske foreldre. Han er hjelpearbeider i rørleggerbransjen, med bopel Tobiasstredet 2, Fredrikstad. Han er gift og har et barn. Hustruen har nå fremsatt krav om separasjon. Han er uformuende og oppgir sin inntekt i 1969 til ca. kroner 15.000. Han har gjort førstegangstjeneste i Forsvaret i 1953.
Han har en påtaleunnlatelse i 1951 for overtredelse av strl. §257 og §270. I tidsrommet 1952-1965 er han 7 ganger straffedømt. I 1952 blant annet for ran. I 1956 for tyveri, i 1959 for trusel m.v. og den siste dom er Fredrikstad byretts dom av 24. august 1965, 90 dagers fengsel for overtredelse av strl. §258, jfr. §257. I forbindelse med Fredrikstad byretts dom av 1. desember 1959 hvor han for overtredelse av strl. §227, løsgjengerlovens §17 jfr. strl. §62 første ledd ble dømt til 120 dagers fengsel ble påtalemyndigheten bemyndiget til i sikringsøyemed å anvende sikringsmidler etter strl. §39 nr. 1 a-f for et tidsrom av 5 år. Han var innsatt i Ila sikringsanstalt i tiden 28. mars 1960 til 28. juni 1961. Ved beslutning av 13. juli 1961 ble sikringsmidlene begrenset til strl. §39 nr. 1 a-c med lengstetid 21. desember 1964.
I henhold til bøtefortegnelse fra Fredrikstad politikammer er tiltalte i tiden 1949 til 1969 bøtelagt 19 ganger vesentlig for overtredelse av løsgjengerloven, siste gang i henhold til vedtatt forelegg av 7. desember 1969 for overtredelse av Iøsgjengerlovens §17 bot kr. 150, subsidiært 20 dagers fengsel som er uavgjort. I 1967, 1968 og 1969 har han hvert år 3 bøter for overtredelse av løsgjengerloven.
Det foreligger ikke opplysninger om de nærmere omstendigheter ved drapene. Disse har foregått i et miljø hvor drikk av øl og surrogater hørte
Side:1382
til dagens orden, noe som de to dreptes bøteregistre gir tydelig vitnesbyrd om.
Tiltalte hadde i noen tid bodd hos avdøde B i Glemmengaten 73 i Fredrikstad. Eiendommen tilhører kommunen, som - etter hva man forstår- gjennom sosialstyret hadde stilt rom i et tilbygg til disposisjon for B. Rommet var i en meget dårlig forfatning. Et av vinduene manglet glass og var av den grunn dekket med fire lag plast. Døren var gissen og påsatt en plate på innsiden, men til tross for det var det sprekkdannelser og døren sluttet ikke tett til. Det hele ga tydelig inntrykk av forfall nær sagt på alle områder. Tiltalte som på denne tid hadde arbeid i Moss, men var sykemeldt på grunn av influensa, hadde skaffet seg egen hybel, og etter eget sigende flyttet han frivillig dit den 20. desember 1969. Etter andre opplysninger som foreligger, har det imidlertid vært uoverensstemmelser og også noe krangel og munnhuggeri mellom B og tiltalte. Selv om man ikke kan bruke vanlig målestokk når man skal vurdere betydningen av dette var forholdet mellom dem ikke helt godt. Kontakten mellom B og tiltalte ble ikke brutt, og tiltalte søkte tilbake til miljøet allerede 21. desember da han var på besøk hos B. Under et drikkelag hos B den 22. desember som tiltalte deltok i ble det drøftet om tiltalte skulle få flytte tilbake. B som skal ha vært både for og imot og snart ga samtykke, snart sa nei skal til slutt ha gått med på at tiltalte skulle få komme tilbake straks.
Når det gjelder utmålingen av straffen bemerker retten at tiltalte er funnet skyldig i to meget alvorlige forbrytelser nemlig drap av to mennesker. Det ene er forøvet med overlegg eller for å lette eller for å skjule en annen forbrytelse eller for å unndra seg straffen for en annen forbrytelse. Lagretten har også funnet at det i begge tilfelle foreligger særdeles skjerpende omstendigheter forøvrig ved utførelsen av drapene. I det ene tilfellet foreligger det således to selvstendige grunnlag for å idømme fengsel på livstid.
I skjerpende retning nevner retten videre tiltaltes tidligere forhold og at drapene er foregått på en gruoppvekkende måte.
Forsvareren har gjort gjeldende at det ikke er nødvendig som påstått av statsadvokaten å anvende lovens høyeste straff i dette tilfellet og pekt på at Liland, som er yngre enn de to døde, er kommet inn i et meget uheldig og alkoholisert miljø. Dette øker faren for straffbare handlinger.
Det må etter rettens oppfatning kunne påvises formildende omstendigheter av betydelig vekt for at tiltalte skal kunne dømmes til tidsbegrenset fengsel. Selv om man finner at miljøet har hatt betydning for forbrytelsene finner man ikke at dette kan bevirke at man anvender tidsbegrenset fengsel.
Under henvisning til foranstående fastsettes straffen til fengsel på livstid.
Tiltalte har sittet i varetektsfengsel 192 dager 3. juli medregnet.
Som det fremgår av tiltalebeslutningen har påtalemyndigheten foruten påstand om straff påstått anvendelse av sikring etter strl. §39 nr. l a-f. I samsvar med dette har lagmannsretten vært forelagt spørsmål om Liland er å anse som en person med mangelfullt utviklede sjelsevner og om det av den grunn er fare for gjentagelse av straffbare handlinger. Lagretten har besvart spørsmålet med ja med mer enn 6 stemmer, og
Side:1383
svaret er i samsvar med uttalelser fra de oppnevnte rettspsykiatrisk sakkyndige.
Retten er enig med lagretten og finner at påtalemyndigheten må få adgang til å anvende sikringsmidler mot tiltalte som angitt i strl. §39 nr. 1 a-f. I samsvar med den nedlagte påstand settes lengstetiden til 10 år. - - -