Rt-1970-1523
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1970-12-18 |
| Publisert: | Rt-1970-1523 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 187B/1970 |
| Parter: | Statsadvokat Magnar Flornes, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Olav Hestenes). |
| Forfatter: | Bølviken, Heiberg, Endresen, Bahr, Mindretall: Hiorthøy |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §62, §64, Legemiddelloven (1964) §20, §22, §43 |
Dommer Bølviken: Oslo forhørsrett avsa den 15. september 1970 dom med denne domsslutning:
«A, født xxxxxx, dømmes for forbrytelse mot lov om legemidler og gifter av 20. juni 1964 §43, 1. og 2. ledd, jfr. §20 §22, jfr. forskrifter om narkotika m.v. gitt ved Kongelig res. av 6. januar 1965 §1 nr. 4 bilag II og §1 nr. 2, jfr.
Side:1524
bestemmelser av 13. mars 1965 om narkotika m.v. post B, det hele sammenholdt med straffelovens §62, til en straff av fengsel i 5 - fem - måneder.»
Den 14. september 1970 var han av Tune forhørsrett idømt 21 dagers fengsel for kjøring i påvirket tilstand, en dom han nå soner. Det fremgår av rettsboken for Oslo forhørsrett at domfelte opplyste at han var straffedømt en gang for promillekjøring, men det fremgår ikke om straffelovens §64 er iakttatt ved den nye dom.
Saksforholdet og domfeltes personalia fremgår av forhørsrettens dom.
Dommen er av domfelte påanket på grunn av straffutmålingen. Han mener at straffen er for strengt utmålt, og at den i alle tilfelle burde ha vært gjort betinget.
Det anføres i denne forbindelse at det er en sporadisk kontakt domfelte har hatt med narkotika, at det dreier seg om relativt små mengder narkotiske stoffer, og at hans utlevering av LSD tabletter til venner ikke har hatt noe profesjonelt preg. Han forstår nå alvoret i saken og har tatt avstand fra bruk av narkotika. Han peker videre på at han hele tiden har passet sine studier og har tatt sine eksamener. Det bør også etter domfeltes mening ved fastsettelsen av straffen tas hensyn til at han formodentlig fra 1. januar 1971 skal avtjene sin verneplikt i form av sivilarbeidstjeneste.
Domfelte erkjenner at LSD er et meget farlig narkotisk stoff, men mener at den rettspraksis som foreligger når det gjelder hasjisj og marihuana, gir grunnlag for betinget dom i et tilfelle som det foreliggende.
Jeg er kommet til at anken ikke kan føre frem.
Saken gjelder et særdeles farlig narkotisk stoff, vesentlig farligere enn hasjisj og marihuana, med risiko for katastrofale og uberegnelige utslag allerede ved en enkelt gangs bruk og også med risiko for varige skadevirkninger av alvorlig karakter. Av domfeltes politiforklaring, som han bekreftet i forhørsretten, fremgår det at de 4 tabletter inneholdende LSD som han mottok i et brev fra en venninne i USA, ble sendt ham etter at han hadde akseptert venninnens tilbud herom. Det fremgår videre av politiforklaringen at domfelte ved tre anledninger har levert halve LSD tabletter til andre personer. I alt har 6 personer mottatt tabletter av ham. Selv om det ikke er store mengder narkotika det dreier seg om, må det legges vesentlig vekt på at domfelte har kjøpt stoffet fra utlandet, og at han ikke bare har brukt det selv, men også har trukket andre inn i bruk av dette farlige stoff. Generalpreventive hensyn gjør det etter min mening nødvendig at det i et tilfelle som dette reageres strengt og med ubetinget fengselsstraff.
Av hensyn til anvendelsen av straffelovens §64 former jeg ny konklusjon. Jeg antar at 5 måneders fengsel bør komme i tillegg til den fengselsstraff på 21 dager som domfelte ble idømt ved Tune forhørsretts dom av 14. september 1970.
Side:1525
Jeg stemmer for denne
dom:
A, født xx.xx.1949, dømmes for forbrytelse mot lov om legemidler og gifter av 20. juni 1964 §43 første og annet ledd, jfr. §20 og §22, jfr. forskrifter om narkotika m.v. gitt ved kgl. res. av 6. januar 1965 §1 nr. 4 bilag II og §1 nr. 2, jfr. bestemmelser av 13. mars 1965 om narkotika m.v. post B, alt sammenholdt med straffelovens §62 og §64, til en straff av fengsel i 5 - fem - måneder som tillegg til den straff på fengsel i 21 dager som han ble idømt ved Tune forhørsretts dom av 14. september 1970.
Dommer Hiorthøy: Jeg har funnet avgjørelsen tvilsom, men er blitt stående ved at anken bør tas til følge, slik at straffen nedsettes. Jeg antar at en straff av fengsel i 120 dager kan være passende.
Jeg mener at fullbyrdelsen av straffen etter de foreliggende opplysninger ikke kan være nødvendig for å avholde domfelte fra nye straffbare handlinger. Tvert imot er jeg tilbøyelig til å tro at en betinget dom i så henseende kan være mer virksom, samtidig som en unngår de skadevirkninger det må regnes med at en lengre fengselsstraff kan medføre overfor en tidligere ustraffet ung mann fra et godt hjem som arbeider med sin utdannelse og sikter på en fremtid innenfor skoleverket.
Når jeg allikevel under noen tvil er kommet til at det ikke er plass for betinget dom i dette tilfelle, er det på grunn av de særlige faremomenter som ifølge erfaring og sakkyndige uttalelser knytter seg til rusmidlet LSD. Domfeltes overdragelse av stoffet til andre må sterkt bebreides ham, selv om det, som forhørsretten bemerker, dreier seg om en «misforstått vennetjeneste», og mottakerne neppe var helt uerfarne. Det meget alvorlige i forholdet bør derfor slås fast ved at forgåelsen leder til ubetinget straff, uansett at overtredelsen i og for seg ligger på grensen av personlig bruk, og trolig, hvis det f.eks. hadde dreiet seg om hasjisj eller marihuana, ville ha kunnet avgjøres med en betinget dom. Jeg antar imidlertid at det vil være tilstrekkelig for formålet å idømme en kortvarig fengselstraff, og finner at dette bør gjøres for å unngå eller forminske de skadevirkninger en fullbyrdelse av fengselsstraff i fem måneder overfor denne domfelte kan føre til.
Dommer Heiberg: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Bølviken.
Dommerne Endresen og Bahr: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med førstvoterendes konklusjon.
Side:1526