Rt-1970-217

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1970-02-28
Publisert:	Rt-1970-217
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 33B/1970
Parter:	C (høyesterettsadvokat Håvard Farstad) mot D og hennes barn E, født 23. november 1965, (høyesterettsadvokat Thorvald Wiig).
Forfatter:	Gundersen, Hiorthøy, Bendiksby, Tønseth, Eckhoff
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §114, Lov om aldersgrenser for off tjenestemen (1956)0

D og hennes barn anket til Frostating lagmannsrett for så vidt angikk frifinnelsen av C. Ved lagmannsrettens dom av

Side:218

21. mai 1968 ble C dømt å være far til barnet. Ssksomkostninger ble ikke tilkjent.

Om saksforholdet viser jeg til de to retters domsgrunner.

C har anket til Høyesterett og påstått seg frifunnet med tilkjenning av saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett. Han hevder at herredsrettens dom er riktig. Han har ikke hatt mer enn ett samleie med barnemoren, nemlig den 17. februar 1965. Han viser til at barnemoren så vel da svangerskapsmeldingen ble avgitt 31. august 1965, som da fødselsmeldingen ble skrevet 23. november s.å., oppgav at hun hadde sin siste menstruasjon i slutten av februar - i fødselsmeldingen er dette nærmere presisert slik at menstruasjonens første dag er angitt til 26. februar. Etter denne dag har han iallfall ikke hatt samleie med barnemoren, det har hun selv erkjent. For øvrig er barnemorens opplysninger så skiftende og usikre at hun helt mangler troverdighet. Det hevdes videre at hun både før, under og etter det aktuelle tidsrom har hatt samleier med en flerhet av menn og at hennes kjønnsmoral må sies å være usedvanlig dårlig. Hun kan også ha blitt besvangret før hun kom til København den 12. februar 1965 idet hun allerede 3 uker etter ankomsten fortalte til C at hun var gravid.

D som har fri sakførsel for Høyesterett, har nedlagt slik påstand:

«1. Lagmannsrettens dom stadfestes, dog slik at det offentlige tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett som om saken ikke var benefisert.

2. Undertegnede for Høyesterett oppnevnte advokats salær fastsettes av retten.»

D har imøtegått anken ved å vise til lagmannsrettens domsgrunner og resultat. Hun hevder at hun hadde samleie med C både før og etter hennes siste menstruasjon. Hun erkjenner at hun i det kritiske tidsrom også hadde samleie med B, men hun var ikke sammen med andre menn enn disse to. Siden B er utelukket, må C være faren.

Det er holdt bevisopptak for byretten i København hvor C og tre av de tidligere avhørte vitner har bekreftet sine tidligere forklaringer og delvis supplert dem. Videre er det holdt bevisopptak ved Nordmøre herredsrett der D har forklart seg på ny. I disse forklaringer foreligger enkelte nye bevismomenter som jeg legger vekt på og som jeg kommer tilbake til.

Endelig har vi - som nytt for Høyesterett - en uttalelse datert 17. juni 1969 fra professor dr. med. Jon Lundevall, Rettsmedisinsk Institutt, hvori det opplyses at den blodtypestatistiske farskapsindeks for C er ca. 46.

Jeg er kommet til det samme resultat som herredsretten. Som begge de tidligere retter går også jeg ut fra at C har hatt samleie med barnemoren til en slik tid at han etter naturens orden kan være far. I likhet med herredsretten, men altså i motsetning til lagmannsretten, har jeg imidlertid funnet at det foreligger omstendigheter som bør lede til at han frifinnes.

Side:219

Lagmannsretten gjengir fra fødselsmeldingen at barnet var 52 cm langt, veiet 3510 g og bar alle tegn på å være fullbåret. Retten finner det mest sannsynlig at besvangringen må ha skjedd i siste halvdel av februar 1965, men at den også må regne med at den kan ha funnet sted engang i første halvdel av mars. Dette kan presiseres noe nærmere: Dersom man regner med en svangerskapstermin (post conceptionem) på 270 dager med en normal variasjon på +v 8 dager, kommer man til at besvangringen vil ha funnet sted en gang i tiden mellom 19. februar og 5. mars. Innenfor dette tidsrom vil omkring 70 % av alle fullbårne guttebarn med den vekt og lengde som det her gjelder være konsipert (professor dr. med. Georg Waaler i Dommerbladet november 1957 128). Men det er altså ytterligere en variasjonsbredde til begge sider.

Som det fremgår av de tidligere retters domsgrunner oppgav barnemoren 31. august 1965 at faren var A. Den 22. september 1965 meldte hun seg imidlertid for lensmannen i Melhus og sa at denne første opplysningen var uriktig. Nå oppgav hun B som far, og dette fastholdt hun da fødselen hadde funnet sted 23. november 1965. Under rettsmøtet 19. april 1966 oppgav hun så C som far, og dette har hun senere fastholdt.

Jeg skal gå noe inn på de forklaringer som er avgitt av barnemoren og de tre oppgitte menn.

Under rettsmøtet 19. april 1966 hevdet barnemoren at hun overhodet ikke hadde hatt samieie med A. Under hovedforhandlingen 3. desember 1966 fastholdt hun til å begynne med dette standpunkt. Så ble hun imidlertid konfrontert med at A under et bevisopptak 7. juni s.å. hadde opplyst at han hadde flere samleier med barnemoren i tiden etter 2. mai. Da innrømmet hun at dette var riktig. Hun opplyste også at hun, etter at hun var kommet tilbake til Norge, hadde skrevet til A og fortalt at hun var gravid. Under bevisopptaket til bruk for Høyesterett har A fastholdt sin forklaring. Han har imidlertid nå også uttalt seg om det brev han fikk fra barnemoren. Hun skrev ikke bare at hun var gravid, men sa samtidig at han var far til barnet. Men hun la til at hun skulle «holde ham utenfor, eller at hun nok selv skulle klare det» eller noe i den retning. Brevet er ikke fremlagt i saken, men jeg kan ikke se at det er grunn til å tvile på at vitnet forklarer seg sant. Da fremtrer det som underlig og uoppklart hvorfor hun først oppgav A som far for deretter - inntil hun ble presset - å nekte at hun overhodet hadde hatt samleie med ham.

Når det gjelder forholdet til B har barnemoren opplyst at hun hadde samleier med ham fra en gang i mars til omkring 1. mai. B selv hevder imidlertid at han traff henne først i begynnelsen eller midten av april og at hun i den følgende tid besøkte ham vel en halv snes ganger. Siste gang hadde de samleie omkring 1. mai. B er bare blitt avhørt en gang, og ved lagmannsrettens kjennelse av 1. april 1967 ble saken hevet for hans vedkommende (etter resultat av blodtypeundersøkelsene).

Side:220

Lagmannsretten synes, for så vidt angår samværet med B, å ha akseptert barnemorens forklaring og uttaler: «At bekjentskapet med B først oppsto i april, slik som antatt av herredsretten, er neppe riktig.» Til dette vil jeg kort bemerke at jeg ikke ser noe grunnlag for å tillegge den ene forklaring større vekt enn den annen.

C hevder, som nevnt, at han bare hadde ett samleie med barnemoren, og at dette fant sted 17. februar. Hennes forklaringer om forholdet til C er utførlig gjengitt i de tidligere retters domsgrunner, og jeg behøver ikke å gjenta noe av dette her. På ett punkt faller partenes forklaring sammen, - etter 26. februar har de ikke hatt samleie. Om de før den tid har hatt ett eller flere samleier, får etter mitt syn på saken, ingen betydning.

Jeg tar her opp den innsigelse fra C's side, at hvis det er så som barnemoren opplyste til å begynne med, at hennes siste menstruasjon begynte 26. februar, kan han ikke være far til barnet. Jeg kan imidlertid ikke tillegge barnemorens skiftende forklaringer om menstruasjonsperioden noen vekt. Den siste opplysning fra hennes side som forelå da lagmannsretten behandlet saken, skrev seg fra rettsmøtet i Gauldal herredsrett den 19. april 1966. Da oppgav hun den til tiden fra 19./20. februar til 22./23. februar. Under bevisopptaket til bruk for Høyesterett har hun ytterligere forskjøvet tidsangivelsen, nå sier hun at den begynte allerede 3-4 dager etterat hun kom til København, altså 15. eller 16. februar. Alt dette virker upålitelig, og det kan ikke sees bort fra at den første tidsangivelsen kom samtidig med at hun oppgav A som barnefar.

Jeg må her nevne to forklaringer som er avgitt i København av fru F, en dame som barnemoren leide et værelse hos i tiden fra ca. 1. mars. Hennes første forklaring forelå for lagmannsretten, men ikke for herredsretten. Hennes annen forklaring er avgitt under bevisopptaket for Høyesterett, og er noe mer detaljert og bestemt enn den første. Forklaringen går ut på at barnemoren flere ganger (iallfall 7-8 ganger) om kvelden eller natten kom hjem med fremmede menn, som hun så regelmessig lukket ut igjen etter et par timer. I den siste forklaringen heter det: «Det er hver gang sket således at sagsøgerinden har pyntet sig, er gået i byen og derefter kommet hjem med en mand. Vidnet havde af samme grund besluttet sig til at sige sagsøgerinden op, men forinden dette skete, flyttede sagsøgerinden.»

Det kan være vanskelig å vurdere betydningen av dette vitneprov, og det må bemerkes at barnemoren ved disse bevisopptak i København ikke var representert ved sakfører, mens C var det. På den annen side hadde hun sakfører da hun forklarte seg ved bevisopptaket ved Nordmøre herredsrett 18. februar 1969, og da forelå fru F's vitneprov. Barnemoren avgav en lang og utførlig forklaring, men hun kom overhodet ikke inn på de forhold som fru F hadde forklart seg om.

Det ville ha vært av betydning om vi hadde hatt sikre opplysninger om hvorledes barnemoren tjente til livets opphold i København. I rettsmøte 19. april 1966 sa hun at hun begynte å

Side:221

arbeide på U.G. majonesfabrikk den 28. februar 1965. Under bevisopptaket for Høyesterett forklarte hun at hun begynte på denne fabrikken ca. en uke etter at hun kom til København, altså ca. 19. februar og at hun så «hele tiden» arbeidet der. På den annen side sa C under bevisopptak ved København byrett 10. april 1967: «Sagsøgte hjalp frk. D med at flytte den 1. marts og han bebrejdede hende herunder, at hun ikke ville påtage sig arbejde, skjønt sagsøgte havde haft flere tilbud om arbejde til hende. Han havde lånt hende 400 kr. til betaling af værelset hos fru F, og pengene skulle tilbagebetales, når D fik arbejde.» Jeg nevner også at C's mor under et bevisopptak 18. juni 1969 kom med den bemerkning at i de par dagene barnemoren bodde hos henne, oppholdt barnemoren seg om dagen alene i leiligheten.

Gauldal herredsretts dom er avsagt av sorenskriveren. Det var også han som ledet rettsmøtet under saksforberedelsen 19. april 1966. Det er på sine inntrykk fra disse rettsmøter på et relativt tidlig tidspunkt under sakens gang at han bygger den uttalelse at barnemoren er lettsindig i sin omgang med sannheten. Lagmannsrettens dom er avsagt så sent som i mai 1968. Skal jeg tillegge bevisumiddelbarheten noen betydning i denne sak, vil jeg tro at den slår ut til fordel for herredsrettens oppfatning.

Med de bemerkninger jeg har gjort og på grunnlag av det bevisstoff som jeg hittil har omtalt, tiltrer jeg herredsrettens resultat og begrunnelse.

Tilbake står imidlertid å vurdere betydningen av den sakkyndige uttalelse vi nå har - og som er ny for Høyesterett - at den blodtypestatistiske farskapsindeks for C er ca. 46. Jeg viser i denne sammenheng til den redegjørelse fra Universitetets Rettsmedisinske Institutt som er inntatt i Justisdepartementets rundskriv av 15. desember 1961.

Jeg er som det fremgår av det jeg alt har sagt, kommet til at man må regne med at barnemoren har hatt samleie med andre menn enn C i den kritiske tid. Men det dreier seg her om ukjente menn og et ukjent antall; det kan være en, to eller flere. Jeg mener da å være i samsvar med redegjørelsen fra Rettsmedisinsk Institutt, at selv et så høyt tall for farskapsindeksen som det foreliggende, etter en samlet vurdering av det hele bevismateriale, ikke kan være utslagsgivende for sakens avgjørelse.

Etter omstendighetene finner jeg at saksomkostninger ikke bør tilkjennes, hverken for lagmannsrett eller Høyesterett.

Jeg stemmer for denne

dom:

C frifinnes.

Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Dommer Hiorthøy: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommer Bendiksby: Jeg er i det vesentlige og i resultatet

Side:222

enig med førstvoterende. Men i motsetning til ham legger jeg vekt på morens første opplysninger om at reglene før svangerskapet begynte i slutten av februar, nærmere bestemt 26. februar. Da partene ikke kan ha hatt samleie med hverandre etter denne dag, er opplysningen, selvsagt forutsatt at den er riktig, av betydning. Når jeg finner å kunne bygge på slutten av februar (26. februar) som det mest sannsynlige, er det fordi jeg mener at spørsmålet må ha vært drøftet i den samtale barnemoren har hatt med C etterat reglene var uteblitt i mars. Når hun da utelukket C som far, kan jeg vanskelig tenke meg annen grunn enn at hun mens spørsmålene ennå var i friskt minne, husket at reglene kom etter at hun hadde avsluttet forholdet til C.

Dommer Tønseth: Som tredjevoterende, dommer Bendiksby.

Dommer Eckhoff: Likeså.

Av herredsrettens dom (sorenskriver Ingvar Høstad): - - -

Under rettsmøte for muntlig saksforberedelse i saken den 19. april 1966 forklarte barnemoren at hun den 12. februar 1965 reiste til København til en brevvenn som hun hadde korrespondert med i ca. 1 år og som hette C og bodde hos sine foreldre i - - -, København. Hun bodde da hos ham som hun delte værelse og seng med til hun flyttet på hybel - - -, København, den 28. februar 1965 da hun begynte å arbeide på U.G. majonesfabrikk ikke så langt derfra. Der var hun til hun reiste tilbake til Norge den 9. juni 1965.

I den tiden hun bodde sammen med C hos hans foreldre fra omkring 12. til 28. februar 1965 hadde hun da samleie med ham. C var den gang 23 år.

Etter å ha flyttet på hybel traff hun 8-9 dager ut i mars 1965 B, som visstnok også var ca. 23 år og kjøttskjærer på en fabrikk og bodde - - -, København i nærheten av en stor skole. De kom da til å ha følge sammen en tid fremover og de hadde da samleie med hverandre til det ble slutt mellom dem i mai 1965. Første samleie mellom dem fant antagelig sted i midten av mars 1965.

A som hun først oppga som far til barnet lærte hun å kjenne tre uker før hun reiste tilbake til Norge i juni 1965. Med ham hadde hun imidlertid ikke samleie. Hun skjønte ikke hvorfor hun fra først av oppga ham som far til barnet.

Hennes siste regler før fødselen begynte antagelig 19. eller 20. februar og sluttet den 23. eller 24. februar 1965. Når det i fødselsmeldingen sto at hennes siste regler før fødselen begynte den 26/2-1965 så kunne hun ikke innestå for det. Hun husket i hvert fall at hun hadde sin siste menstruasjon før fødselen mens hun ennå bodde sammen med C hos dennes foreldre og hun husker at hun også hadde samleie med C etter menstruasjonen. Hun ventet således sin neste menstruasjon omkring den 20. mars 1965. - - -

Ved bevisopptak ved Københavns byret den 7. juni 1966 forklarte deretter skotøytilskjærer C, født xx.xx.1941, i X, bor - - -, hos foreldrene, - - -, København, som part, at han møtte barnemoren på

Side:223

en ferietur sommeren 1964. De skrev deretter til hverandre og etter et halvt års forløp sendte han henne reisepenger til en tur til København, men hun kom ikke. Hun kom derimot i februar 1965 og fikk da et selvstendig værelse i den leilighet på - - -, hvor han selv hadde et værelse. Hun bodde der ca. 14 dager, hvoretter hun flyttet hjem til hans foreldre på - - -. Derfra flyttet hun til et selvstendig værelse på - - -, visstnok omkring 1. mars 1965. Han vet ikke hvor lenge hun bodde der idet forbindelsen mellom dem straks etter ble brutt. Hun ba ham dog senere telefonisk om penger, visstnok i påsken 1965. Han erkjente å ha hatt et enkelt samleie med barnemoren, nemlig den 17. februar 1965, på hans værelse på - - -, og fastholdt dette etter å være blitt gjort kjent med barnemorens forklaring. Han tilføyet at barnemoren tre uker etter ankomst til København fortalte at hun var gravid. Da han dertil sa at det ikke kunne være ham som var far til det ventede barn, svarte hun at det var det heller ikke, det var en som het B. Han forklarte videre at barnemoren gikk meget ut. Han hadde også På hennes værelse sett billeder av 2 forskjellige menn, den ene var «nøgen». - - -

Ved bevisopptak hos dommeren i Fjerritslev den 24. august 1966 forklarte slaktersvenn B, født xx.xx.1943, i - - -,bopel - - -, Danmark, som part at han i begynnelsen eller midten av april 1965 sammen med en kamerat med fornavn Poul og hvis etternavn han ikke husket, en aften var på en restaurant i en gate i nærheten av «Søerne» i København, mulig Fynsgade. Der traff han første gang barnemoren som samme aften ble med ham hjem på hans værelse i - - -, hvor de hadde samleie. I den følgende tid besøkte hun ham vel en halv snes ganger, ved hvilke anledninger de hadde samleie, siste gang formentlig omkring 1. mai 1965. - - -

Endelig forklarte reservedelsekspedient i bilfirma A, født xx.xx.1943, i København, bopel- - -, København, NV, som vitne ved bevisopptaket ved Københavns byret den 7. juni 1966 at han lærte barnemoren å kjenne søndag den 2. mai 1965 under et besøk hos sin bror i en leilighet i - - -hvor barnemoren var til stede. De var da sammen til barnemoren forlot København i juni 1965. Han hadde flere ganger hatt samleie med barnemoren, første gang et par dager etter den 2. mai 1965. Dette fant sted på hennes værelse på - - -. Vitnet tilføyer at de var uvenner noen ganger i bekjentskapstiden, men han visste ikke noe om hvorvidt hun hadde hatt samleie med andre menn mens han var sammen med henne. - - -

Retten fant under disse omstendigheter ikke grunn til også å inndra A som saksøkt i saken da svangerskapstiden i alle tilfelle blir for kort for hans vedkommende. - - -

Barnemoren fastholdt sin forklaring i rettsmøte for den muntlige saksforberedelse den 19. april 1966, men med følgende beriktigelser og tilføyelser:- - -

Hun mente fortsatt at hun traff B ut i mars - i hvert fall lenge før påske - 1965 og hun hadde da samleie med ham allerede første kveld de traff hverandre. De sto i kjønnslig forhold til hverandre til omkring 1. mai 1965.

Så traff hun A. Hun benektet først fremdeles å ha hatt samleie med

Side:224

ham, men etter å ha tenkt nærmere over det mente hun at hun nok også hadde hatt noen samleier med ham. Det kunne stemme at hun traff ham 2. mai 1965, men hun mente at det gikk en ukes tid før de hadde samleie med hverandre første gang.

Barnemoren benektet å ha hatt samleie med andre enn de tre menn som foran er nevnt i den tid hun oppholdt seg i København i 1965. - - -

Da hennes forklaring må ansees som særlig upålitelig fant man etter tvistemålslovens §114 fjerde ledd ikke å burde motta partsforsikring av henne.

Retten skal bemerke:

Etter resultatet av blodtypeundersøkelsen vil for det første B bli å frifinne for farskap til barnet. Etter det som foreligger synes det også å stille seg noe tvilsomt om han har hatt samleie med barnemoren På den tid hun kan være blitt med barn.

Spørsmålet blir så om C kan dømmes som far til barnet. Forsåvidt har man hans egen erkjennelse om at han hadde samleie med barnemoren den 17. februar 1965 eller 279 dager før barnets fødsel. Samtidig har man barnemorens forklaring om at hun også hadde 2 samleier med C etter den tid og etter sin siste menstruasjon før fødselen, men før 28. februar 1965, og altså temmelig nøyaktig 270 dager før barnets fødsel. Hva enten man legger C's forklaring eller barnemorens forklaring til grunn har under disse omstendigheter C hatt samleie med barnemoren på den tid hun kan være blitt med barn. Etter lovens §21 første ledd vil han dertor bli å dømme som far til barnet hvis det ikke foreligger omstendigheter som gjør det lite truleg at han er faren. Forsåvidt har imidlertid retten fått det inntrykk av barnemoren at hun' er like lettsindig i sin omgang med sannheten som i sin omgang med menn. Hun snakker usannhet så snart anledning bys. Etter det som er fremkommet i saken kan man nok vanskelig si at hun har drevet «gatetrafikk» i den tid hun oppholdt seg i København. På den annen side synes hun å ha vært så villig til å innlate seg i nye kjønnsforhold med helt fremmede menn at retten ikke drister seg til å utelukke at hun også kan ha hatt samleie med andre menn i det kritiske tidsrom enn av henne oppgitt. Man har således heftet seg ved at etter B's forklaring traff han ikke barnemoren før i april 1965 og da blir det også et lengere tidsrom fra hun opphørte å være sammen med C til hun traff B - hvilken tid hun kan ha benyttet til å stifte nye bekjentskap og inngå nye kjønnsforhold som hun fortier. Etter hva barnemoren har forklart traff hun i hvert fall B lenge før påske, men palmesøndag i 1965 var 11. april så det sier også lite. Tvertimot understøtter det B's forklaring om at han traff barnemoren i begynnelsen eller midten av april 1965. Man legger i denne forbindelse også vekt På at barnemoren først etter å være blitt foreholdt A's meget åpenhjertige forklaring om sitt forhold til barnemoren fra begynnelsen av mai til hun reiste tilbake til Norge den 9. juni 1965 nærmest nødt og tvunget fant å måtte innrømme riktigheten derav.

Etter det som foreligger finner retten således at det her foreligger omstendigheter som gjør det lite truleg at også C er faren hvorfor også han må bli å frifinne for farskapet til barnet. - - -

Side:225

Av lagmannsrettens dom (lagdommerne E. Midelfart og Kr. Fr. Myrdahl og hjelpedommer Rolf Theisen):

Lagmannsrettens bemerkninger:

Ifølge fødselsmeldingen av 23/11-1965 hadde barnet alle tegn på fullbårenhet. Det var 52 cm. langt, veiet 3510 gram, og jordmoren antar at svangerskapet har vart i 40 uker. Det er under disse omstendigheter mest sannsynlig at besvangrelsen må ha skjedd i siste halvdel av februar 1965, men en må også regne med at den kan ha funnet sted en gang i første halvdel av mars s.å.

Etter partenes forklaringer legger retten til grunn at barnemoren ikke har hatt samleie med andre menn enn C i tiden fra hennes ankomst til København den 12. februar 1965 og frem til den dag hun flyttet til sin hybel hos fru F. Det nærmere tidspunkt for denne flytting synes noe usikkert. Hun har under ankeforhandlingen oppgitt at flyttingen skjedde etter at hun hadde begynt sitt arbeid på majonesfabrikken, visstnok den 28/2. Det synes på det rene at hun flyttet fra fru G og hjem til C's foreldre den 26/2 hvor hun bodde noen dager. Vitnet, fru C oppgir 5-6 dager. En må derfor anta at barnemoren flyttet til fru F en av de første dager i mars.

Retten legger videre til grunn at hun noen dager etter innflyttingen hos fru F ble kjent med B, og at hun samme aften hun ble kjent med ham fulgte ham hjem til hans hybel og hadde samleie med ham. I den følgende tid hadde hun en rekke samleier med B, for det meste på hans hybel, men det hendte også at de hadde samleie på hennes hybel i fru F's leilighet.

Det er enighet mellom partene om at de, etter at barnemoren var tilflyttet fru F, hadde en samtale hvor barnemoren fortalte at hun var gravid og nevnte at det var en som hette B som var far til det ventede barn. C har angitt at denne samtale fant sted tre uker etter barnemorens ankomst til København, men retten finner det lite trolig at denne samtale har funnet sted før i siste halvdel av mars, etter at barnemoren var blitt klar over at hennes menstruasjon var borte.

Barnemorens uttalelse viser imidlertid at bekjentskapet med B må være innledet forholdsvis tidlig i mars og at det bare kan ha gått noen dager mellom samværet med C og til hun begynte å gå sammen med B. At bekjentskapet med B først oppsto i april, slik som antatt av herredsretten, er neppe riktig.

Det foreligger ingen opplysninger som godtgjør eller gir grunn til å anta at barnemoren i disse få dager fra hun opphørte å være sammen med C og til hun traff B har hatt samleie med noen annen. Hun er blitt nøye eksaminert om dette, men har bestemt fastholdt at hun under sitt opphold i København i februar-juni kun har hatt samleie med C, B og A. Sistnevnte lærte hun først å kjenne i den siste tiden og etter at forholdet til B var opphørt. Lagmannsretten har fått det inntrykk at hun nå taler sant, og hun har avgitt forsikring på sin forklaring.

Lagmannsretten finner ikke å kunne godta C's forklaring om at han kun har hatt et eneste samleie med barnemoren, angivelig den 17. februar. Det var etter C's anmodning hun kom til København. Han hadde sendt henne reisepenger. De var til stadighet sammen i C's fritid og i de

Side:226

første 14 dager bodde de i samme hus, en liten enebolig, hvor barnemoren, i all fall i den senere tid hadde et rom i annen etasje, og hvor C hadde sin hybel i sokkeletasjen. Barnemoren har forklart at hun meget sjelden tilbragte natten på sitt værelse, og at hun de fleste netter lå sammen med C i hans seng. Hun har forklart under det første rettsmøte i herredsretten at hun hadde sin menstruasjon i tiden 19.-23.februar, og selv om det kan være tvilsomt om hun kan huske dette så nøyaktig, finner retten å måtte bygge på hennes forklaring om at hun også hadde samleie med C etter denne menstruasjon.

Barnemorens moralske vandel har ikke vært den beste. Bortsett fra hennes kjønnslige forhold til C, B og A under Københavnoppholdet, hadde hun et lengere forhold med en annen mann i årene 1963-64, og hun fødte i januar 1968 påny et barn utenfor ekteskap. Hun hadde samleie med B allerede første aften hun var sammen med ham. Retten finner allikevel ikke at disse forhold gjør det lite trolig at C og B skal være de eneste som hun har hatt samleie med i det kritiske tidsrom. Retten finner heller ikke at hennes uriktige opplysninger i svangerskapsmeldingen og under det første rettsmøte i herredsretten er av den art at man ikke kan sette lit til hennes forklaring om at hun kun har hatt samleie med de tre forannevnte under oppholdet i København.

Ettersom det må ansees helt på det rene at hennes samleier med A har funnet sted i et tidsrom som utelukker farskap og B's farskap er utelukket etter den foretatte blodtypeundersøkelse, finner lagmannsretten at C må dømmes å være barnets far. - - -