Rt-1970-448
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1970-04-11 |
| Publisert: | Rt-1970-448 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 43/1970 |
| Parter: | Statsadvokat Karl Solberg, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ragnar Christophersen). |
| Forfatter: | Roll-Matthiesen, Tønseth, Bølviken, Leivestad, Nygaard |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §26, Straffeloven (1902) §52, §31 |
Dommer Roll-Matthiesen: Hammerfest herredsrett avsa den 19. desember 1969 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1932, dømmes for overtredelse av vegtrafikklovens §31 jfr. §22 og §26 fjerde ledd til fengsel i 21 - tyveen - dager.
Fullbyrdelsen av straffen utstår etter reglene i straffelovens §52 flg.
I erstatning til statskassen for saksomkostninger betaler domfelte kr. 100,- - hundrekroner.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens domsgrunner.
Politimesteren i Vestfinnmark har anket over lovanvendelsen og subsidiært over straffutmålingen. Fra ankeerklæringen refererer jeg følgende:
«Dommen påankes prinsipalt p.g.a. lovanvendelsen, jfr. rettsbokens siste avsnitt hvor det heter at tiltalte da han satte seg inn i bilen ved siden av frk. Sverkmo ikke var på det rene med at hans handlemåte kunne straffedømmes på samme måte som om han selv hadde satt seg bak rattet i bilen.
Det er uklart hva retten her mener, det siterte kan også ha betydning for de subjektive vilkår for straff.»
Jeg finner at anken over lovanvendelsen må forkastes, idet jeg ikke kan innse at det foreligger noen feil ved avgjørelsen av skyldspørsmålet. Retten har i dommen lagt til grunn at tiltalte var klar over at frk. Sverkmo ikke hadde førerkort og at hans nærvær i setet ved siden av førersetet var en nødvendig betingelse for at kjøringen skulle være lovlig. Det er hermed fastslått at de subjektive vilkår for straffellelse var til stede. Det som er referert i ankeerklæringen fra domsgrunnene knytter seg til straffutmålingen. Rettens bemerkninger her er ikke klare, men jeg forstår det anførte slik at retten har ment å gi uttrykk for at tiltalte ikke var på det rene med at en påvirket ledsager kunne straffes like strengt som en påvirket bilfører. Og denne tiltaltes villfarelse må av retten være ment som en særlig omstendighet som sammen med det forhold at frk. Sverkmo tok initiativet til kjøreturen, berettiget anvendelse av betinget fengselsstraff.
Jeg finner at anken over straffutmålingen må tas til følge, således at straffen gjøres ubetinget. Etter veitrafikklovens §26 fjerde ledd skal ledsageren ved øvelseskjøring anses som fører
Side:449
av motorvogn, og det er ikke i alminnelighet grunn til å bedømme en ledsager mildere enn en bilfører i relasjon til lovens §22. Dette stemmer også med praksis, jfr. Rt-1957-1255 og 1964 1256. Det som er anført av herredsretten gir etter min mening ikke tilstrekkelig grunnlag for å fravike regelen om ubetinget fengsel for kjøring i påvirket tilstand.
Jeg stemmer for denne
dom:
I herredsrettens dom gjøres den endring at bestemmelsen om å utsette fullbyrdelsen av straffen faller bort.
Dommer Tønseth: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Bølviken, Leivestad og Nygaard: Likeså.
Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Jakob A. Rivertz med domsmenn):
Tiltalte A, født xx.xx.1932. Han er entreprenør. Inntekt siste år ca. kr. 30.000.-, formue kr. 40-50.000.-. Han er ugift og uten forsørgelsesbyrde. Han vites ikke tidligere straffedømt eller bøtelagt. - - -
Tiltalte kom til Forsangmoen ca. kl. 14.- og i den tiden han var der drakk han ca. halvparten av en flaske cognac som skulle vært medbragt på fisketuren. På dette tidspunkt hadde ikke tiltalte bestemt seg for hva han senere skulle foreta seg, men da Ragnhild Sverkmo foreslo at hun skulle kjøre tiltaltes bil til Lakselv ble det til at så ble gjort. Tiltalte hadde tidligere drevet øvelseskjøring med frk. Sverkmo og hun hadde ved tidligere anledninger kjørt med tiltalte som ledsager fra Porsangmoen til Lakselv slik at hun stort sett regnet det som en selvfølge at hun fikk kjøre bilen hvis det forøvrig passet. Foruten frk. Sverkmo som kjørte og tiltalte som satt i høyre forsete, var vitnene Johannessen og Jenny Myre med i bilen. Ved Lakselv var det trafikkontroll og da det viste seg at frk. Sverkmo ikke hadde førerkort ble det tatt blodprøve av tiltalte. Resultatet av denne viser en middelverdi på 2,10 %.. Tiltalte har forklart at han var klar over at frk. Sverkmo ikke hadde førerkort og at hans nærvær i setet ved siden av førersetet var en nødvendig betingelse for at kjøringen skulle være lovlig. Han hevder imidlertid at når det gjelder kjøreturen den 16/8 1969 så kan han intet erindre fra denne før de ble stoppet av politiet. De øvrige som var med i bilen har forklart at de ikke var klar over at tiltalte hadde drukket noe før de ble stanset av politiet. Retten finner å kunne se bort fra den mulighet at tiltalte var bevisstløs.
Forholdet rammes av vegtrafikkiovens §31 jfr. §22 og §26 fjerde ledd, og straffen settes til fengsel i 21 dager.
Ved straffeutmålingen har retten i formildende retning tatt hensyn til at tiltalte tidligere er ustraffet.
Normalt skal det reageres med en ubetinget fengselsstraff i saker av denne art. Retten finner imidlertid at det i den foreliggende sak foreligger slike særlige omstendigheter at fullbyrdelsen av straffen bør utstå etter reglene i straffelovens §52 flg. Foruten at det var frk. Sverkmo som tok initiativet til kjøreturen, var ikke tiltalte da han satte
Side:450
seg inn i bilen ved siden av henne på det rene med at hans handlemåte kunne straffedømmes på samme måte som om han selv hadde satt seg bak rattet i bilen.
Dommen er enstemmig. - - -