Rt-1970-558
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1970-05-09 |
| Publisert: | Rt-1970-558 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 47/1970 |
| Parter: | A/S Trælandsfos (høyesterettsadvokat Åsmund Espeland) mot Vest-Agder Elektrisitetsverk (advokat Ole Jakob Bae - til prøve). |
| Forfatter: | Heiberg, Gaarder, Roll-Matthiesen, Endresen, Bahr |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §54 |
Dommer Heiberg: Denne sak gjelder forståelsen av en overenskomst som ble inngått 30. mars/5. april 1957 mellom Aktieselskapet Trælandsfos og Vest-Agder Elektrisitetsverk - VAE.
For Kristiansand byrett nedla Trælandsfos endelig påstand om at VAE, Vest-Agder fylke, ikke er berettiget til å delta i Sira-Kvina kraftselskap med de fallrettigheter som fylket har fått overdradd fra Trælandsfos. Subsidiært krevde Trælandsfos erstatning for misligholdelse av overenskomsten. Under hovedforhandlingen for byretten ble med partenes samtykke forhandlingen delt, slik at fastsettelseskravet ble behandlet særskilt. Byretten avsa 31. mars 1966 deldom med domsslutning:
«Vest-Agder Elektrisitetsverk, Vest-Agder fylke frifinnes.
Side:559
Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Trælandsfos påanket dommen til Agder lagmannsrett, som under dissens fant at Trælandsfos ikke hadde slik interesse som etter tvistemålslovens §54 kreves for å få fastsettelsesdom. Ved lagmannsrettens kjennelse av 9. oktober 1967 ble anken avvist og den del av søksmålet som anken omfattet avvist fra byretten. Etter kjæremål fra Trælandsfos opphevet Høyesteretts kjæremålsutvalg ved kjennelse av 24. februar 1968 lagmannsrettens kjennelse og hjemviste saken til lagmannsretten. Kjennelsen er inntatt i Rt-1968-504.
Lagmannsretten avsa deretter 6. februar 1969 dom med domsslutning:
«1. Vest-Agder Elektrisitetsverk frifinnes.
2. Saksomkostninger for byretten og lagmannsretten tilkjennes ikke.»
Om saksforholdet og partenes anførsler for de tidligere instanser og om detaljene i den prosessuelle utvikling henviser jeg til premissene for de avgjørelser som er truffet.
Trælandsfos har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett og har nedlagt påstand:
«Vest-Agder Elektrisitetsverk er etter overenskomsten av 30. mars og 5. april 1957 i forhold til A/S Trælandsfos ikke berettiget til å disponere over de overdratte fallrettigheter på en måte som innebærer overføring av vann fra Kvina til annet vassdrag.
Vest-Agder Elektrisitetsverk betaler saksomkostninger til A/S Trælandsfos for byretten, lagmannsretten og Høyesterett.»
VAE har nedlagt påstand:
«Agder lagmannsretts dom av 6. februar 1969 stadfestes.
Vest-Agder Elektrisitetsverk tilkjennes saksomkostninger for alle retter.»
Begge parter har i alt vesentlig gjort gjeldende de samme anførsler og påberopt de samme bevis som for de tidligere instanser. Forklaringer fra 3 partsrepresentanter og 2 vitner er innhentet ved bevisopptak for Oslo byrett.
Under ankeforhandlingen har spørsmålet om Trælandsfos har den fornødne rettslige interesse for å kunne kreve fastsettelsesdom, vært reist på ny. VAE har hevdet at slik interesse ikke foreligger, men har ikke ønsket å nedlegge formell påstand om avvisning. Høyesterett må imidlertid prøve spørsmålet av eget tiltak, uten at den er bundet av de nedlagte påstander eller av den kjennelse Høyesteretts kjæremålsutvalg tidligere har avsagt.
Etter den påstand Trælandsfos har nedlagt for Høyesterett, krever selskapet dom for at VAE etter overenskomsten mellom partene er uberettiget til å disponere over de overdradde rettigheter på en måte som innebærer overføring av vann fra Kvina til annet vassdrag. Det er på det rene at denne utforming av påstanden er ment som en rent formell endring av den tidligere påstand om at VAE ikke er berettiget til å delta i Sira-Kvina kraftselskap med de fallrettigheter verket har fått overdradd
Side:560
fra Trælandsfos. Hva selskapet krever dom for, er i realiteten i begge tilfelle at den videre overdragelse fra VAE til Sira-Kvina kraftselskap er i strid med de plikter verket hadde påtatt seg ved sin overenskomst med Trælandsfos.
Betingelsen for å kreve fastsettelsesdom er etter tvistemålslovens §54 at saksøkeren har en rettslig interesse av at det blir fastsatt ved dom at et rettsforhold eller en rettighet er til eller ikke er til.
Det må således foreligge en aktuell interesse, jfr. uttrykket «er til» i loven. I dette tilfelle dreier det seg imidlertid om en overdragelse som for lengst er gjennomført, og overføringen av vann fra Kvina til Sira er i dag et faktum.
Heller ikke kan det kreves dom for en kjensgjerning av rettslig betydning, løsrevet fra sin sammenheng med de rettsfølger som kan grunnes på den, jfr. Alten: Tvistemålsloven, 3. utg. 74 med henvisninger til rettspraksis. Trælandsfos krever ikke overenskomsten med VAE hevet på grunn av mislighold. Spørsmålet om innholdet og verdien av heftelsen som måtte hvile på de rettigheter Sira-Kvina kraftselskap har ervervet gjennom VAE fra Trælandsfos, vil inngå som et moment i avgjørelsen av ekspropriasjonssaken i forbindelse med det erstatningskrav Trælandsfos der har fremsatt. Men VAE er ikke part i ekspropriasjonssaken, og en dom i den foreliggende sak ville på den annen side ikke være bindende for eksproprianten, Sira-Kvina kraftselskap. Trælandsfos har selv gjort gjeldende at selskapet vil påstå det subsidiære erstatningskrav det har fremsatt i den foreliggende sak avvist, da det i realiteten er identisk med det krav Trælandsfos gjør gjeldende i erstatningssaken. Heller ikke den påståtte bedrede forhandlingsposisjon er en interesse av rettslig art.
Slik saken er klarlagt for Høyesterett, kan jeg ikke se at lovens vilkår for å erverve fastsettelsesdom foreligger, og denne mangel knytter seg også til de tidligere dommer i saken. Følgen må bli at disse oppheves og at saken avvises fra domstolene for så vidt angår kravet om fastsettelsesdom.
Saken har vært så uklar og tvilsom at hver av partene bør bære sine omkostninger for alle retter.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Lagmannsrettens og byrettens dommer oppheves, og saken avvises fra domstolene for så vidt angår A/S Trælandsfos' krav om fastsettelsesdom.
Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Dommer Gaarder: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Roll-Matthiesen, Endresen og Bahr: Likeså.