Rt-1970-794

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1970-06-26
Publisert:	Rt-1970-794
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 72/1970
Parter:	Tønsberg Metallindustri v/Aage Dahl (advokat Ole A. Backe jr. - til prøve) mot Leifeld u. Co., Werkzeug- und Maschinenfabrik (høyesterettsadvokat Albert Wiesener).
Forfatter:	Tønseth, Roll-Matthiesen, Bendiksby, Blom, Bahr
Lovhenvisninger:	Kjøpsloven (1907) §42

Dommer Tønseth: Tønsberg Metallindustri v/innehaveren Aage Dahl (senere kalt Dahl) kjøpte høsten 1964 hos Leifeld u. Co., Werkzeug- und Maschinenfabrik, Ahlen/Westfalen (senere kalt Leifeld) en maskinstrekktrykkbenk for fremstilling av en gryte, kalt Da-Ka-gryten, som Dahl hadde lansert på markedet i 1962. Kjøpesummen var DM 57.562, hvorav 20 pst. forfalt til

Side:795

betaling straks mens resten skulle betales ved 18 veksler som forfalt månedsvis med like store beløp, første gang 31. januar 1965. Maskinen ble levert og prøvekjørt i februar 1965, men Dahl fant resultatet utilfredsstillende og unnlot etter at 4 av vekslene var innfridd, å innfri de resterende veksler. Leifeld fikk suksessive vekseldommer for de ikke innfridde veksler. I samtlige vekselsaker tok Dahl forbehold om å reise fortsettelsessak med krav om prisavslag og erstatning. Disse fortsettelsessaker ble også reist, og ble forent til felles behandling og pådømmelse ved Tønsberg byrett. Byretten - dommerfullmektigen som konstituert sorenskriver med fagkyndige domsmenn - avsa den 5. juli 1967 enstemmig dom med denne domsslutning:

«1. Tønsberg Metallindustri v/disp. Aage Dahl tilkjennes av Leifeld u. Co. Werkzeug und Maschinenfabrik i medhold av kjøpslovens §42, første og annet ledd et prisavslag på kr. 20.000,- kronertyvetusen - og en erstatning på kr. 15.000,- - kronerfemtentusen -, tilsammen kr. 35.000,- - kronertrettifemtusen - som etter en kurs av 180,- utgjør DM 19.444,44.

2. Prisavslaget og erstatningen avgjøres ved følgende opphevelser og endringer av vekseldommer hvorved Tønsberg Metallindustri ble dømt til å betale Leifeld u. Co.: Dom av 17.9.1966, sak nr. 79/1966 A DM 5.099,- og Dom av 17.6.1966, sak nr. 45/1966 A DM 7.648,50 oppheves, og dom av 19.3.1966, sak nr. 12/1966 A, nedsettes til DM 951,56 - nihundreogfemtien 56/100 - med 6 % årlig rente i DM fra 30.11.1965 og til betaling skjer, 1/3 % provisjon av DM 951,56 og i saksomkostninger kr. 250,- - kronertohundreogfemti -

3. Leifeld u. Co. Werkzeug und Maschinenfabrik dømmes til innen 14 - fjorten - dager etter forkynnelse å betale til Tønsberg Metallindustri kr. 2.000,- - kronertotusen - i saksomkostninger.»

Leifeld påanket byrettens dom til Agder lagmannsrett, som kom til et annet resultat enn byretten, idet Dahl bare ble tilkjent et mindre prisavslag. Lagmannsrettens enstemmige dom av 18. april 1969 har denne domsslutning:

«1. I Tønsberg byretts vekseldom av 11.september 1965 gjøres de endringer at det i stedenfor beløpet DM 7.648,50 settes DM 5.148,50 og at det i stedenfor beløpene kr. 45,89, kr. 60,- og kr. 700,- settes beløpene kr. 41,-, kr. 30,- og kr. 500,-. Forøvrig blir Leifeld u. Co. Werkzeug- und Maschinenfabrik å frifinne i fortsettelsessaken.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Dahl har påanket denne dom til Høyesterett, anken gjelder lagmannsrettens lovanvendelse og bevisbedømmelse. I ankeerklæringen var det rettet angrep også mot lagmannsrettens avgjørelse av spørsmålet om prisavslag. Under hovedforhandlingen for Høyesterett er imidlertid den ankende parts krav begrenset til erstatning.

Side:796

Den ankende part, Dahl, har for Høyesterett nedlagt slik påstand:

«1. Tønsberg Metallindustri v/disponent Aage Dahl tilkjennes hos Leifeld u. Co. Werkzeug- und Maschinenfabrik erstatning fastsatt etter rettens skjønn begrenset oppad til kr. 100.000,-.

2. De av Tønsberg Byrett avsagte vekseldommer av 11. september 1965, 20. desember 1965,19. mars 1966, 17. juni 1966 og 17. september 1966 oppheves i den utstrekning den ankende part gis medhold i sitt krav på erstatning under post 1.

3. Lagmannsrettens dom stadfestes for så vidt gjelder de endringer som er foretatt i Tønsberg Byretts vekseldom av 11.september 1965.

4. Tønsberg Metallindustri v/disponent Aage Dahl tilkjennes saksomkostninger for Byrett, Lagmannsrett og Høyesterett.»

Ankemotparten har nedlagt slik påstand:

«1. Lagmannsrettens dom stadfestes, dog således at Leifeld u. Co. tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.

2. Tønsberg Metallindustri dømmes til å betale Leifeld u. Co. saksomkostninger for Høyesterett.»

Partene har - når det gjelder det spørsmål som nå foreligger for Høyesterett - i det vesentlige gjort gjeldende de samme anførsler som for de tidligere retter.

Dahl hevder således at det av selgeren var garantert at maskinen kunne produsere ca. 60 gryter i timen, og at gryteemnene etter første arbeidsoperasjon skulle ha en slik overflate at de kunne poleres. Da maskinen ved leveringen viste seg alene å kunne fremstille maksimum 35 polerbare gryteemner, innebærer dette at den manglet egenskaper som var tilsikret. Etter kjøpslovens §42 annet ledd har da kjøperen krav på erstatning for det tap han har lidt ved mangelen. Dahl har beregnet at han har hatt et produksjonstap på 10.000 gryter pr. år fra maskinen ble levert i februar 1965 til den i mars 1969 av Leifeld ble utstyrt med nye ruller og siden har kunnet produsere de forutsatte ca. 60 gryter pr. time. Dahl har fremlagt en detaljert beregning av det økonomiske tap han mener å være påført ved den tapte produksjon. - Dahl bestrider at det har noen betydning for hans erstatningskrav at han ikke stilte den i kjøpeavtalen forutsatte bankaval og i hvert fall at Leifeld nå kan påberope seg denne omstendighet.

Ankemotparten, Leifeld, benekter at maskinen da den ble levert, led av noen mangel og i hvert fall at den manglet en egenskap som var tilsikret og som etter kjøpslovens §42 annet ledd gir den ankende part krav på erstatning. Det bestrides således at det fra Leifeld var gitt garanti for en bestemt produksjonskapasitet. Leifeld peker i denne forbindelse på at maskinen ble kjøpt og levert uten det fulle utstyr som var tilbudt og som det var fabrikkens forutsetning skulle følge med. I virkeligheten er det - anfører Leifeld - Dahl som har misligholdt kontrakten ved å unnlate å stille den av Leifeld uttrykkelig forlangte

Side:797

bankaval. At slik aval ikke ble stilt, er også årsaken til at Leifeld rettmessig ikke gjorde ytterligere tiltak for å bringe maskinen etter Dahls ønske da han erklærte seg misfornøyd, jfr. §7 punkt 5 i de trykte betalingsbetingelser som er en del av kjøpekontrakten og hvoretter det er en forutsetning for ytterligere bistand fra Leifeld at betalingsbetingelsene er oppfylt. - Leifeld har ikke motanket for så vidt Dahl av lagmannsretten er blitt tilkjent et mindre prisavslag, selv om han fastholder at det ikke var grunnlag herfor, og bestrider for Høyesterett at Dahl har krav på erstatning.

Til bruk for Høyesterett er ved bevisopptak ved Tønsberg byrett avhørt eneinnehaveren av Tønsberg Metallindustri, Aage Dahl, samt 11 vitner. Ved underretten i Ahlen/Westfalen er i henhold til rettsanmodning fra Høyesterett avhørt Theodor Leifeld, innehaver av ankemotpartens firma, samt 4 vitner. 9 av vitnene er nye for Høyesterett. Det er fremlagt en rekke dokumenter som jeg finner det unødvendig å spesifisere.

Saken står - jeg sikter da fortsatt kun til det spørsmål som nå foreligger til avgjørelse - i det vesentlige i samme stilling som for lagmannsretten.

Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten når det gjelder Dahls erstatningskrav.

Jeg nevner først at etter kontraktsbestemmelsene er det på det rene at Leifeld har betinget seg at tysk rett anvendes i tvister som måtte utspringe av kontrakten. Leifeld har imidlertid ikke villet påberope seg dette, og partene er for Høyesterett enige om at saken skal avgjøres etter norsk rett.

Når det gjelder realiteten, tar jeg som utgangspunkt at maskinen under den prøvekjøring som Leifelds montør Mergner foretok ved leveringen i februar 1965, og som bevirket at Dahl nektet å godta maskinen, ikke kunne bringes opp i et høyere produksjonstall enn 35 gryter pr. time når de skulle være polerbare etter det første produksjonstrinn som maskinen skulle prestere. Dahls standpunkt var at han var tilsikret en kapasitet på ca. 60 polerbare gryteemner pr. time.

Jeg er enig med lagmannsretten i at det ikke i saken er tilstrekkelige holdepunkter for å slå fast at en slik garanti - tilsikring - er gitt.

Dahl har for sitt standpunkt i første rekke påberopt seg det tilbud fra Leifeld, datert 21. juli 1964, som er gjengitt i byrettens dom og som er omtalt av lagmannsretten, og hvor det av Leifeld er uttalt at maskinen vil kunne produsere ca. 60 gryter pr. time. Som det sentrale dokument i kontraktsforholdet ser imidlertid jeg den ordrebekreftelse datert 12. oktober 1964 som Leifeld sendte Dahl etter at denne hadde vært i Tyskland og truffet den nærmere avtale om kjøp av maskinen med tilbehør. Ordrebekreftelsen er undertegnet av begge parter, og jeg ser den som den endelige kjøpekontrakt. De forutgående dokumenter er sammen med de muntlige forhandlinger av interesse ved fortolkningen av ordrebekreftelsen, men heller ikke noe mer.

Side:798

Det kan da straks slås fast at ordrebekreftelsen selv intet som helst sier om en bestemt kapasitet av maskinen. Avgjørende må det da være at tilbudet av 21. juli 1964, som angav en kapasitet på ca. 60 polerbare gryteemner pr. time, gjaldt levering av noe mer enn den senere ordrebekreftelse. Tilbudet omfattet nemlig, som påpekt av lagmannsretten, maskinen med utstyr for to produksjonstrinn hvorav først det annet trinn skulle bringe gryteemnene i polerbar stand. Dahl ville imidlertid ikke ha verktøyet for annet trinn, idet han for dette ville benytte verktøy som han hadde fra før. Leifeld må imidlertid da høres med at forutsetningene for tilsagnet om en kapasitet på 60 polerbare gryter pr. time var falt bort når det som ble kontrahert var en maskin som kun skulle levere første arbeidstrinn. Om man således i tilbudet av 21. juli 1964 ville se et tilsagn om en bestemt kapasitet, så kan dette ikke gjelde etter at leveringen ble begrenset til maskinen med utstyr for første arbeidstrinn.

Det er mulig og endog sannsynlig at Dahl selv ikke har forstått dette, og at det heller ikke ble klart for ham under de muntlige forhandlinger i Tyskland som gikk forut for ordrebekreftelsen. Jeg kan for øvrig heller ikke se påvist at det under disse forhandlinger ble gitt noen garanti for den kapasitet som Dahl forfekter, og som åpenbart har vært det han regnet med. De misforståelser som for så vidt måtte, være oppstått hos Dahl, kan ha sin årsak i hans manglende kunnskaper i tysk og kanskje også i manglende ekspertise hos ham og hans ledsagere, men dette må han i tilfelle selv bære følgene av. Jeg kan ikke se at det er noe å bebreide Leifeld i så henseende.

Jeg kan etter dette slå fast at det av Dahl ikke er godtgjort at det i kjøpekontrakten - ordrebekreftelsen - sammenholdt med de skriftlige og muntlige forhandlinger i tilknytning til den er gitt noen garanti for, er tilsikret ham, at maskinen med det utstyr som han kjøpte, skulle ha en bestemt produksjonskapasitet, nærmere bestemt ca. 60 polerbare gryteemner pr. time.

Hva så angår de uttalelser som falt fra Leifeld under forhandlingene for byretten og som er referert i byrettens dom, så er det å legge for meget i hans ord om man vil si at de inneholder en etterfølgende garanti.

Jeg føyer til at det så vel i teori som praksis synes å være enighet om at det skal meget til før man kan slå fast at en bestemt egenskap ved en kjøpt gjenstand er «tilsikret» i den forstand at egenskapen, om den mangler, gir kjøperen rett til erstatning etter kjøpslovens §42 annet ledd. Jeg finner som nevnt ikke påvist tilstrekkelige holdepunkter for en slik garanti i denne sak.

Det er unødvendig for meg å ta standpunkt til partenes øvrige anførsler.

Etter resultatet må den ankende part erstatte ankemotparten saksomkostningene for Høyesterett. Jeg finner ikke grunn til å gjøre noen forandring i lagmannsrettens avgjørelse av spørsmålet om saksomkostninger for de tidligere retter.

Side:799

Jeg stemmer for denne

dom:

Lagmannsrettens dom stadfestes.

I saksomkostninger for Høyesterett betaler Tønsberg Metallindustri v/Aage Dahl til Leifeld u. Co., Werkzeug- und Maschinenfabrik, 14.000 - fjorten tusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.

Dommer Roll-Matthiesen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Bendiksby, Blom og Bahr: Likeså.

Av byrettens dom (kst. sorenskriver, dommerfullmektig Knut Buhre med fagkyndige domsmenn, Arne Haugerud og Rolf Huseklepp): - - -

Saksøkeren har i det vesentlige anført: I 1962 fikk hans firma patentert (mønsterbeskyttet) en kasserolle som ble kalt Da-Ka. Produksjonen av denne begynte på det utstyr de da hadde, nemlig en gammel dreibenk som var ombygget, og som ble betjent manuelt. Kasserollen måtte da lages ved 3 operasjoner og den ble derfor i dyreste laget. Avansen var ca. 19 %, mens de på sine øvrige produkter hadde en avanse på ca. 31 %. De anså det heller ikke mulig å øke prisen på Da-Kakasserollen. På det utstyr bedriften den gang hadde kunne de produsere opptil 36 stk. pr. time i første arbeidsoperasjon. (Flat bunn og rett side, gryte). For å få en mere lønnsom produksjon av denne kasserollen ville de gjerne anskaffe en maskin som kunne produsere den på en enklere og hurtigere måte. Etter undersøkelser på markedet festet de seg ved firma Lilleide i Oslo som var agent for saksøkte. Lilleide ble meddelt de krav som man stillet og som måtte oppfylles hvis det skulle bli aktuelt å kjøpe en ny maskin, og på anmodning av Lilleide ble det sendt en Da-Ka-kjele, en gjennomskjæring og senere en tegning av første arbeidsoperasjon sammen med materialer til Leifeld u. Co. De hadde da allerede fått beskjed fra dette firma om at Leifeld regnet med å kunne levere en slik maskin.

21. juli 1964 fremkom så et skriftlig tilbud fra Leifeld sålydende:

«Firma Lilleide A/S,

Maskinforretning,

Skippergt. 19,

Oslo 1. (Norwegen).

Deres ref.: OK/ET, Deres brev av 8.-9. juli 1964, Vår ref.: Hü/Hi.

Vedr. Export Norwegen - Firma Tønsberg Metallindustri - Automatische Streckdruckmaschine Type St 400H. Hydraulische DrückMaschine type Plb 400 H.

Vi takker for begge Deres brev av 8. og 9. juli 1964 med hvilken De kunngjør detaljene av ovennevnte behovstilfelle. Samtidig bekrefter vi mottagelsen av vedlagte arbeidsstykke tegning.

I mellomtiden har vi både de innleverte dokumentene og det oss tilsendte mønster nøyaktig undersøkt og vi kan gi Dem den gledelige

Side:800

beskjeden at vedkommende arbeidsstykker kan på en utmerket måte bli fremstilt på St 400 H, som kan leveres fra oss, eller også på Plb 400 H.

Den automatiske strekktrykkmaskinen Type St 400 H måtte benyttes av kunden i følgende sammensetning: Grunnfremstilling................................................. DM 43.350,- 3 stykker strekktrykkrull......................................... » 699,- Rondecentreringsinnretning........................................ » 747,- Annen fremskyvningshastighet...................................... » 2.372,- Hylster Ablaufsicherunge ring..................................... » 133,- Kors støtte PS 40 Z............................................... » 8.821,- Tverr støtte, hydraulisk.......................................... » 2.690,- Hydrauliske kopieringsinnretning.................................. » 5.716,- Mersjablon innretning for kopieringsføler: utføring av: Forskyvnings sjablon, fortrinnsvis for inntrekningsarbeider....... » 3.738,- Annen støtte hastighet............................................ » 2.284,- Utgifter for 5 dage montering..................................... » 1.280,- Hydrauliske klipp innretning...................................... » 3.756,-

DM 75.586,-

Med denne innretningen kan produksjonen bli gjennomført på følgende måte:

I henhold til vedlagte bearbeidelsesforslag 1807 blir en aluminium ronde av ca. 296 diameter X 5,5 mm tykkelse med hjelp av ronde centreringsinnretning centrert. Efter at ronden ble spent mellom strekktrykkhylster og påtrykksskiven, blir den med hjelp av de 3 strekktrykkrullene, som centrerer seg selv - virksomt mot hverandre på maskinens svømmende støtte omlagt i skålform. I forbindelse med det sjalter seg den annen støttehastigheten inn og med hjelp av den blir arbeidsstykket efter krav ferdig avstrukket. Det er sørget for, at i tilfelle oppdrag at strekktrykkhylsteret til spindelkasse-siden blir i diameteren ca. 0,5 mm til l mm større gjort enn på hylsterets frontside. På denne måten får man de i kunde tegningen fremstilte lette veggtykkelse forandring. Fullføringstiden for produksjonen av del Type 20 er ca. et minutt. Vi anbefaler å avstrekke med denne maskininnretningen et større antall av skåler i meget forskjellige størrelser.

For å gjennomføre annen arbeidsgang er det nødvendig å bytte den svømmende støtte av St 400 H mot den hydrauliske tverr støtte Typ PS 40 Z.

I tilslutning til det etter vedlagt bearbeidelses forslag 1808 - blir det i første arbeidsgang alt bearbeidete arbeidsstykke trukket inn på et del-hylster med hjelp av den hydrauliske betjente kopieringsinnretningen og mer-sjabloninnretning utformet som forskyvnings sjablon. Efter at inntrekningsprosessen er ferdig, tar rullen av, kjøre tilbake i utgangsstillingen, sjalter på det 2. og lavere fremskyvningstrinn og glatter denne over. Efterpå blir randen beskjæret med den hydrauliske avklippingsinnretningen. Fremstillingstiden for denne delen, angående arbeidsstykket Typ 20, er ca. et minutt. Med hensyn til den første strekkprosessen blir det altså en samlet produksjonstid av ca. to minutter.

I tilfelle at kunden allerede har en presse til disposisjon og det er mulig for ham å produsere selv de første trekk - dessverre gir de

Side:801

oss ikke noen henvisninger til dette i Deres forespørsel - ville det være mulig å foreta inntrekningen på en Plb 400 H. De måtte bruke denne maskinen på følgende sammensetning: - - -

Med beste hilsen

Leifeld u. Co.

Werkzeug und Maschinenfabrik

Weenand Hütten

sign. sign.»

Saksøkeren anså dette brevet som et bindende tilbud og reiste ned til fabrikken i Ahlen i midten av august måned 1964 sammen med sin sønn og datter. På fabrikken fikk de ikke se i arbeid en slik benk som de hadde fått tilbud på, men fikk derimot se en benk som trakk tynnplater. De fikk imidlertid se en film av den benk de var interessert i, og filmen viste endel av arbeidsoperasjonene. Med datteren som tolk ble det forespurt om maskinen virkelig kunne klare 60 stk. gryter pr. time som det var nevnt i tilbudet av 21. juli 1964. - - -

Saksøkeren ble meget begeistret for strekktrykk-benkens prestasjoner forsåvidt angår det antall gryter den kunne gjøre ferdig i første arbeidsoperasjon. Saksøkeren meddelte derfor Hütten at han ville kjøpe maskinen uten kreutzsupport under forutsetning av at han fikk ordnet finansieringen. Det viste seg imidlertid at det ble vanskeligheter med dette, hvilket ble meddelt saksøkte, hvoretter han fikk tilbud fra denne om at benken kunne leveres mot at det ble betalt 20 % av kjøpesummen kontant og resten på aksepter over 18 måneder. Dette tilbud ble akseptert og saksøkte sendte saksøkeren en ordrebekreftelse herpå. Denne ordrebekreftelse ble godtatt av saksøkeren ved at han undertegnet denne. - - -

Saksøkte har i det vesentlige anført: Det var et vilkår fra saksøktes side at saksøkeren skulle stille bankaval. Saksøkeren har ved sin underskrift på ordrebekreftelsen forpliktet seg til dette, og det skulle være gjort før levering skjedde. At han har unnlatt dette kan tyde på at saksøkeren allerede fra først av har tenkt å unndra seg sine forpliktelser. Saksøkeren har derved helt fra begynnelsen av gjort seg skyldig i en vesentlig misligholdelse av avtalen mellom partene. Når det gjelder kravet om prisavslag så må dette begrunnes med at det er gitt garanti fra selgerens side. Saksøkte kan ikke være enig i at noen slik garanti er gitt. Brevet av 21. juli 1964 gir kun uttrykk for hva som er nødvendig for produksjon av Da-Ka kasserollen, og her er uttrykkelig nevnt «kreutzsupport». Det er i dette brevet ikke gitt noen garanti for at de to nevnte arbeidsoperasjoner hver skal ta l minutt, men brevet gir kun uttrykk for at de to arbeidsoperasjoner tilsammen skal kunne utføres på ca. 2 minutter. Saksøkte har videre hevdet at den i brevet av 21. juli 1964 oppgitte ca. tid på l minutt for første arbeidsoperasjon bare gjelder under den forutsetning at gryten deretter bearbeides i annen arbeidsoperasjon med en «Kreutzsupport» hvorved den mindre gode overflate etter første arbeidsoperasjon vil bli glattet ut slik at den blir polerbar. Dette støttes ved anførslene i Mergners rapport hvor han sier at han ikke kunne oppnå mer enn 35 gryter i timen på grunn av at saksøkeren forlangte en polerbar overflate allerede etter første arbeidsoperasjon.

Side:802

Saksøkte har benektet at det i møtet i Tyskland den 18. august 1964 ble garantert at maskinen i første arbeidsoperasjon skulle kunne klare 60 gryter i timen med polerbar overflate. - - -

Retten bemerker: Retten anser det brev som saksøkte sendte til Lilleide den 21.7.1964 som et tilbud som er bindende for avgiveren hvis det blir akseptert. Av tilbudet fremgår at fremstillingen av kasserollene går for seg i to adskilte arbeidsoperasjoner. Tilbudet er også satt opp på en slik måte at mottageren må ha grunn til å anta at disse operasjoner er helt uavhengig av hverandre. Den tid som er angitt for hver operasjon, til og med understreket i tilbudet, må derfor ved en naturlig forståelse tolkes som en ca. tid som refererer seg til hver operasjon. Retten kan derfor ikke forstå, som hevdet av saksøkte, at det bare er den samlede tid for begge operasjoner som er bindende for saksøkte.

Retten finner det bevist at det på møtet i Tyskland den 18. august 1964 av saksøkeren ved sin datter ble gitt uttrykk for forutsetningene for kjøpet både når det gjelder kapasitet og at han ønsket maskinen uten «kreutzsupport». Dette forhold bekreftes av saksøkerens datters vitneprov, idet hun i retten forklarte at hun gjentagne ganger hadde sagt til eksportsjef Hütten «ohne kreutzsupport» og at hun var helt sikker på at eksportsjef Hütten var innforstått med dette. Hun har også bekreftet at det var snakk om en margin og at tallet 75 ble bekreftet av fabrikkens representanter.

Forholdet bekreftes ytterligere av den fremlagte rapport fra møtet hvor det heter «After detailed technical discussions it was found that the following machines are of major interest for Messrs. Tønsberg in order to obtain an economical production.», deretter følger i møterapporten en fortegnelse over strekk-trykk-benken i to alternativer hvorav det alternativ som saksøkeren var interessert i, er haket av med blyanthaker.

Risikoen for at det er oppstått misforståelser av språklig art som påstått av saksøkte må etter rettens mening i tilfelle bæres av den sterkere part i kontraktsforholdet, som i dette tilfelle er Leifeld. Leifeld's representant eksportsjef Hütten, som er den som har anført at disse språkvanskeligheter eksisterte, burde ha sørget for at eventuelle misforståelser var blitt ryddet av vegen. Etter rettens mening kan det imidlertid ikke ha vært misforståelser angående det som var det vesentlige under konferansen, nemlig at saksøkeren fikk bekreftet at første arbeidsoperasjon tok ca. 1 minutt og at det bare var maskinen uten «kreutzsupport» som saksøkeren var interessert i. Etter rettens mening støttes også dette av den kjensgjerning at saksøkeren på sin gamle benk kunne produsere opptil 35 gryter pr. time slik at det ville være helt uten mening for ham å kjøpe en kostbar benk hvis kapasitet ikke var større enn den gamle.

Retten finner etter dette at saksøkeren er blitt tilsikret at benken i første operasjon skulle kunne produsere ca. 1 gryte pr. minutt med det utstyr som senere ble bestilt.

Da benken var montert ble den innkjørt av saksøktes montør som i sin rapport til sin arbeidsgiver oppgir at han bare har klart å fremstille 35 gryter på grunn av de krav som saksøkeren stillet til overflaten. Ifølge saksøkeren var antallet 32.

Side:803

Saksøkte har hele tiden hevdet at det er mulig å fremstille ca. 1 gryte pr. minutt i første arbeidsoperasjon, men at man da ikke kan stille så store krav til overflaten idet forutsetningen fra hans side har vært at man i annen operasjon glatter over hele kjelen påny ved hjelp av «kreutzsupporten».

Saksøkte har imidlertid i retten bekreftet at benken kan innstilles slik at den kan fremstille ca. 1 gryte pr. minutt med en overflate like god som en prøve som ble forevist ham i retten, og som var tilfredsstillende for saksøkeren.

Etter rettens mening har saksøkte derved påny garantert det resultat saksøkeren var stillet i utsikt, men da det ikke har vært mulig for saksøkeren å oppnå dette resultat, må bevisbyrden forat dette er mulig påhvile saksøkte. Dette støttes også av uttalelser av det sakkyndige vitne som uttalte at det skal være mulig å lage 60 rette kasseroller i timen i første arbeidsoperasjon med en overflate som bare trenger polering, men han uttalte at det var meget tvilsomt om det lot seg gjøre med kasseroller med rund bunn av den type som saksøkeren skal fremstille, på grunn av at trekkingen av den runde bunnen må foregå med langt lavere matningshastighet enn trekningen av den rette siden.

Det ble i retten foreslått at saksøkte for saksøkerens regning og garantert av dennes prosessfullmektig skulle sende en montør for å godtgjøre at benken kunne klare den garanterte kapasitet, men dette førte ikke frem idet saksøkte stillet som betingelse at saksøkeren da stillet en bankgaranti for hele restkjøpesummen, noe denne ikke var istand til.

At saksøkte ikke var villig til å forsøke dette er etter rettens mening en omstendighet som er egnet til å avsvekke saksøktes påstand om benkens kapasitet, for hvilken han som forannevnt må ha bevisbyrden. Det er vedrørende kapasiteten kun fremkommet påstander som etter rettens mening tross gjentatte anmodninger fra saksøkeren ikke er blitt bevist.

Retten anser derfor strekk-trykk-benken slik den er levert til saksøkeren som lidende av en mangel, som må ansees som vesentlig i relasjon til den produksjon som den var bestilt for, idet saksøkeren på den nye benken ikke oppnår noe bedre resultat enn på den gamle benken og fordi det oppnådde resultat bare ligger på vel halvparten av det garanterte. Saksøkte har hevdet at saksøkeren var den som først misligholdt kontrakten ved ikke å skaffe den bankgaranti som han hadde forpliktet seg til i ordrebekreftelsen. I denne er benyttet uttrykket «bankavalierte Vechsel» retten finner å måtte godta at saksøkeren som ikke snakker tysk, da han påtegnet ordrebekreftelsen ikke forsto hva dette innebar. Retten finner dog å måtte bebreide saksøkeren som uaktsomhet at han påtegnet bekreftelsen og derved forpliktet seg til å skaffe garanti, uten at han på forhånd hadde gjort seg bekjent med inhholdet i det dokument han undertegnet. Noe svikaktig forhold kan dog retten ikke finne at saksøkeren har gjort seg skyldig i, idet han fremdeles var uvitende om hvilke forpliktelser han hadde påtatt seg da han aksepterte vekslene, og senere var han ikke istand til å skaffe noen bankgaranti. Dette må ansees som misligholdelse av kontrakten, men om dette har medført eller vil medføre noe økonomisk tap for selgeren er ennå uklart

Side:804

idet selgeren har pantesikkerhet for sitt krav. Den relevante reaksjon på dette mislighold hadde vært en heving av kjøpet, men dette ville ikke saksøkte gå med på da saksøkeren etter sin reklamasjon påsto heving.

Noen rettsvirkning forøvrig kan retten ikke finne at Dahl's mislighold medfører, og den kan ikke i noe tilfelle finne at misligholdelsen har noen betydning for den mangel benken lider av.

Retten er således kommet til at den av saksøkte til saksøkeren leverte strekk-trykk-benk lider av en vesentlig mangel samt at strekk-trykk-benken mangler egenskaper som var blitt tilsikret saksøkeren. Retten finner på grunnlag herav at saksøkeren er berettiget både til prisavslag og erstatning, jfr. kjøpsloven §42, første og annet ledd, hvorfor saksøkerens påstand blir å ta tilfølge.

Med hensyn til prisavslagets størrelse, har retten kommet til at dette passende kan settes til kr. 20.000,-. Det er da regnet med at det ved ytterligere eksperimentering, bl.a. med rullene, er en viss mulighet for å få benkens kapasitet noe øket. Etter rettens mening burde dog denne eksperimentering vært foretatt av leverandøren.

Erstatningen fastsettes til kr. 15.000,-. Det er da tatt hensyn til avskrivning, rentetap, produksjonstap m.v.

Etter en kurs på DM på 180,- utgjør det tilkjente prisavslag og erstatning DM 19.444,44.

Da kjøpesummen av saksøkeren ikke er betalt, blir renter av prisavslaget og erstatningen ikke å tilkjenne, og oppgjøret partene imellom skjer ved at de sist pådømte vekseldommer oppheves for et beløp tilsvarende DM 19.444,44. - - -

Av lagmannsrettens dom (lagdommer Markus Endresen, kst. lagdommer A.B. Steffensen og hjelpedommer Reidar H. Andersen): - - -

Lagmannsretten nevner følgende faktiske opplysninger til supplering av byrettens saksfremstilling: - - -

Etter Dahls reklamasjon i brev av 12.2.1965 til Leifeld sto den omtvistede maskin ubrukt i ca. 1 år. Da prisene fra begynnelsen av 1966 steg på sylinderformede gryter med rett bunn, tok Dahl maskinen i bruk for fremstilling av slike gryter. Dette gjorde det nødvendig å forandre på det verktøy - «rollene» - som hadde medfulgt maskinen ved leveringen. Bruken og endringen av verktøyet skjedde uten innhentet samtykke fra Leifeld. Da Leileld i 1967 gikk til utpantninger overfor Dahl på grunnlag av vekseldommene, ble bruken av maskinen stillet i bero. Med Leifelds samtykke ble den imidlertid opptatt igjen i september 1967 og maskinen har senere vært anvendt i bedriftens produksjon - i sin helhet for fremstillingen av Da-Ka kjelen og i noen utstrekning for andre av bedriftens produkter.

Om Da-Ka kjelen nevnes at denne avviker fra sylindriske gryter med rett bunn i at den har en glatt buet overgang til grytebunnen og at gryteveggene over den buete overgang er gitt en konisk utforming. Denne utforming av gryten tilsier en komplisert arbeidsprosess og de maskiner som Dahl disponerte i bedriften var ikke særlig egnet

Side:805

for formålet. Fremstillingen av gryten måtte skje i 5 arbeidstrinn som virket sinkende og fordyrende, og avansen på gryten, som representerte ca. 50 % av bedriftens samlede produksjon, lå langt under de avanser man hadde på den øvrige produksjon. Dette var grunnen til at Dahl var interessert i å skaffe bedriften en spesialmaskin som kunne forenkle fremstillingen av gryten og øke produksjonen av denne.

I brev av 21.7.1964 til Lilleide A/S Maskinforretning - inntatt i sin helhet (i oversettelse) i byrettens dom - bragte Leifeld i forslag en strekktrykkbenk med utstyr for fremstilling av Da-Ka gryten i 2 arbeidsoperasjoner. I første arbeidsoperasjon regnet Leifeld med å fremstille en sylindrisk gryte med buet overgang til grytebunnen og i den annen og avsluttende operasjon å foreta den koniske utforming av gryteveggene med etterfølgende utglatting av materialet. Denne annen operasjon var betinget av at det i maskinen ble innbygget en særskilt maskin, kalt Breutzsupporter. Kapasiteten var for hvert arbeidstrinn anslått til en gryte pr. minutt, d.v.s. 60 ferdige gryter i løpet av ca. 2 timer.

Dahl reflekterte ikke på tilbudet om anskaffelse av nevnte Kreutzsupporter og kontrakten mellom partene ble begrenset til strekktrykkbenken med det utstyr som var nødvendig for fremstilling av gryten i sylinderform med buet overgang til bunnen. Dahl hadde således bestemt seg for å foreta den videre bearbeiding av gryten, som i Leifelds forslag skulle skje ved Kreutzsupporteren, ved hjelp av de maskiner og presser som bedriften hadde fra før.

Partene har under ankeforhandlingen som for byretten omhandlet det forhold at Dahl ikke som fastsatt i kontrakten tegnet aval på vekslene med bankgaranti. Lagmannsretten finner ikke grunn til å gå inn på dette spørsmål som finnes å være uten interesse for avgjørelsen av tvisten. Man nevner at Leifeld utleverte maskinen til tross for at aval ikke var tegnet og at Leifeld ikke har funnet å ville trekke noen rettslige konsekvenser av at vekslene ikke ble kontraktmessig ordnet fra Dahls side. Etter det som er opplyst går lagmannsretten ellers ut fra at Dahls unnlatelse av å tegne aval skyldes en misforståelse mellom Dahl og den bank som fikk oversendt vekslene fra Tyskland. - - -

Under ankesaken har overingeniør Jens Berntzen, Holmestrand, vært oppnevnt som sakkyndig. Han har avgitt en skriftlig rapport, datert 17.3.1969, til lagmannsretten og har under ankeforhandlingen redegjort nærmere for sitt syn på saken. - - -

Lagmannsretten skal bemerke:

Etter den foretatte demonstrasjonskjøring i mars 1969, må spørsmålet om maskinens kvantitative yteevne ansees avklaret. I den sakkyndiges rapport av 17.3.1969 til lagmannsretten er om denne demonstrasjon anført at man «registrerte at benken kan trykke kasserolleemner med et tidsintervall på 63-65 sekunder pr. enhet i den ønskede form». I gjennomsnitt blir dette 56/57 emner pr. time, og det er ikke omtvistet at man da ligger innenfor den tidsenhet som Leifeld opererte med i brevet av 21.7.1964 om arbeidsprosessen i første arbeidstrinn. Lagmannsretten finner ikke grunn til å trekke i tvil Leifelds opplysning om at det verktøy - trinser - som fabrikken forarbeidet for demonstrasjonen er laget mest mulig i samsvar med verktøy av tilsvarende art som fulgte med maskinen ved leveringen i 1965. Det var nødvendig for

Side:806

fabrikken å lage nytt verktøy fordi Dahl som foran nevnt i forbindelse med bruken av maskinen til andre formål enn Da-Ka gryten hadde endret det opprinnelige verktøy. Den sakkyndige har som sin oppfatning gitt uttrykk for at de dårligere resultater som man oppnådde i 1965 må skyldes at den da oppsendte tyske montør og Dahl ikke tok seg den nødvendige tid til å eksperimentere med prøver av maskinen og tilpasning av verktøyet for å finne frem til maskinens maksimale yteevne. Den sakkyndige har i samme forbindelse anført at det ikke er påvist feil ved hovedmaskinen - strekktrykkbenken - som sådan, og dette er da heller ikke påberopt av Dahl. Lagmannsretten legger etter hva som er nevnt til grunn at maskinen når det gjelder den kvantitative yteevne ikke lider av kontraktsmessig mangel. Med støtte i den sakkyndiges utredning under ankeforhandlingen finner lagmannsretten at begge parter likelig må ta ansvaret for at dette forhold ikke ble bragt på det rene allerede i februar 1965.

Det spørsmål som etter dette må besvares, er om maskinen under maksimal kjøring fremstiller gryteemnene i en kvalitet som er i samsvar med kontraktens forutsetninger. Som tidligere nevnt er det på det rene at maskinen ved en forsiktigere mating fremstiller gryteemner med kvalitet som svarer til Dahls krav. Ved prøvekjøringen i februar 1965 oppnådde man således ca. 35 gryteemner pr. time som kunne godkjennes. Etter september 1967 har Dahl som foran omhandlet ved egne forarbeidede trinser nyttet maskinen for produksjon av Da-Ka gryten med et gjennomsnittlig tall pr. time av 22/23 for større og 27/28 for mindre typer.

Etter hva som foreligger opplyst i saken kan lagmannsretten ikke finne at Leifeld under kontraktsforhandlingene med Dahl eller ved kontraktens inngåelse har gitt garanti for eller tilsikret Dahl at den omtvistede maskin med det utstyr som ble anskaffet hadde en kapasitet på 60 polerbare gryteenmer i timen. Lagmannsretten kan ikke gi Dahl medhold i at en slik garanti ligger i Leifelds brev av 21.7.1964. Det fremgår av dette brev at Leifeld i beskrivelsen av den arbeidsprosess som han bragte i forslag forutsatte at utglattingen av materialet først skulle skje i annet arbeidstrinn. Lagmannsretten kan ikke se at man kan legge mer i Leifelds beskrivelse av den foreslåtte arbaidsprosess enn at maskinen i første arbeidstrinn skulle produsere gryteenheter i et antall av 60 pr. time i en kvalitet som gjorde emnene brukbare for viderebehandiing og foredling ved hjelp av Kreutzsupporteren i annet arbeidstrinn. Lagmannsretten nevner at den sakkyndige har anført at gryteemnene etter hans mening må ha en bedre kvalitet - penere overflate - når viderebehandlingen som hos Dahl skjer ved presse enn hva som kreves ved en viderebehandling på Kreutzsupporter. Dette fordi Kreutzsupporteren er innrettet for glatting av materialet, mens man ved pressing - stuking av emnene - ikke oppnår en slik virkning på flaten.

Det er i saken ikke fremkommet opplysninger som gir tilstrekkelig grunn til å anta at Leifeld under de senere forhandlinger med Dahl om salg av maskinen uten Kreutzsupporter har gitt Dahl tilsagn om at kvaliteten på gryteemnene ville bli bedre enn forutsatt i brevet av 21.7.1964. Man kan heller ikke i bevismaterialet finne støtte for Dahls

Side:807

anførsel om at Leifeld etter drøftelsene på fabrikkens kontor i Ahlen i august 1964 måtte forstå eller burde ha forstått at Dahls kjøp av maskinen var betinget av at gryteemnene ble fremstillet i polerbar stand.

På grunnlag av de resultater som ble oppnådd under demonstrasjonskjøringen i mars 1969 har den sakkyndige anført at det etter prøvepoleringen viste seg skygger - også benevnt «trykkrender» eller «riller» - i den sylindriske grytevegg på en rekke emner, og at det på et større antall emner oppsto en kant avsatt på emnet hvor avrundingen til grytebunnen og den koniske utforming av gryteveggen vil møtes. I sin rapport av 17.3.1969 har den sakkyndige anført at disse avsetninger i emnene medfører at gryteenmene ikke kan sies å bli fremstilt på maskinen i slik stand at de etter polering er egnet til markedsvare. I sin utredning under ankeforhandlingen har han forklart at nevnte skygger ikke ville vise seg i det ferdige produkt om gryteemnene som forutsatt av Leifeld var blitt viderebehandlet i Kreutzsupporter. Når det gjelder nevnte kant i materialet har han uttalt at denne må forutsettes å bli redusert ved slik viderebehandling, men at det neppe vil være mulig å fjerne den helt uten særskilt etterbehandling. Den sakkyndige har nevnt at han som fagmann ikke vil betegne kanten som en vesentlig feil ved gryteemnet. Den gir en naturlig overgang mellom grytebunn og den koniske flate og det er en ren smaksak om man vil beholde kanten eller ha den glatte overgang som Da-Ka gryten har i dag.

Den sakkyndige har redegjort inngående for de tekniske forhold som gjelder maskiner av denne art og som han er vel kjent med fra den bedrift som han er knyttet til. Han har vist til at behandlingen av slike maskiner er vanskelig og komplisert og da særlig for det verktøy som tilhører maskinen. Det er vanlig at bedriftene satser meget på å oppnå de best mulige resultater av maskinene gjennom omhyggelige eksperimenteringer som ofte kan ta lang tid, og som forutsetter en saklig veiledning fra leverandørens side, særlig i begynnelsesfasen. Det er en videre forutsetning for en effektiv utnyttelse av maskiner av denne art at det føres sakkyndig kontroll med driften til enhver tid. Den sakkyndige har konkludert med at det etter hans mening vil være mulig - gjennom fortsatte prøver i samarbeide mellom Leifeld og Dahl - å oppnå at maskinen oppfyller de krav til kvalitet ved maksimal kjøring som Dahl mener seg berettiget til. I denne konklusjon har den sakkyndige tatt et visst forbehold når det gjelder den kant som under arbeidsprosessen fremtrer i materialet.

Med støtte i den sakkyndiges påvisninger finner lagmannsretten at de emner som maskinen fremstiller - bortsett fra omhandlede kant i emnene - er i samsvar med forutsetningene i den mellom partene avtalte kontrakt. Man må etter den sakkyndiges uttalelse legge til grunn at det må ansees tvilsomt om nevnte kant i emnene helt eller delvis vil kunne unngås ved en etterbehandling i Kreutzsupporter. Lagmannsretten er da blitt stående ved at maskinen i denne forbindelse ikke fremstiller emner som er egnet til sluttbehandling i den arbeidsprosess som Leifeld har angitt i brevet av 21.7.1964. Selv om kanten ikke kan betegnes som en vesentlig mangel, må en etter hva som er nevnt gå ut fra at den må fjernes ved særskilt arbeidsoperasjon. Etter kontrakten

Side:808

foreligger det da en lyte ved de fremstilte emner som Dahl ikke behøver å avfinne seg med etter kontrakten, og han finnes på dette grunnlag berettiget til prisavslag for mangel ved maskinen. Prisavslaget settes til kr. 4.500,-. Beløpets motverdi i DM etter kurs kr. 180,- blir å fratrekke hovedstolen DM 7.648,50 i Tønsberg byretts vekseldom av 11.9. 1965. De i vekseldommen tilkjente provisjonsbeløp kr. 45,89, protestomkostninger kr. 60,- og saksomkostninger og inkassosalær kr. 700,- vil bli endret tilsvarende. - - -