Rt-1971-1151
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1971-06-17 |
| Publisert: | Rt-1971-1151 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 141B/1971 |
| Parter: | Nils H. Flaatens konkursbo (høyesterettsadvokat Nil Ustvedt) mot Nils H. Flaaten (advokat Trygve Merckoll) |
| Forfatter: | Gaarder, Hiorthøy, Endresen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §170 |
Dommerne Gaarder, Hiorthøy og Endresen.
Nils H. Flaaten påanket en konkursutlodning på ankefristens siste dag, 5. mars 1970. Gebyr medfulgte ikke, men Flaaten meddelte at han samme dag sendte fylkesmannen søknad om fri sakførsel. Ankeerklæringen ble av skifteretten ikke forkynt for motparten. Den 24. november s.å. sendte retten ankeerklæringen tilbake til Flaaten, idet den meddelte at den ikke fant grunn til å ta hans søknad om ytterligere henstand tilfølge.
Etter kjæremål fra Flaaten opphevet lagmannsretten den 5. mars 1971 skifterettens beslutning - under dissens.
Side:1152
Nils H. Flaatens konkursbo påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Kjæremålsutvalget opphevet kjennelsen og uttalte:
«Utvalget er ikke enig med lagmannsretten i at tvistemålslovens §170 annet ledd prinsipielt ikke kommer til anvendelse når det blir søkt om henstand. Dette ville bety at en søknad om henstand alltid måtte likestilles med at henstand var gitt, noe som man ikke antar er lovens ordning.
Utvalget er for øvrig enig med det dissenterende medlem av lagmannsretten, lagdommer Vindhol, når han ser forholdet slik at skifteretten i første omgang faktisk gav Flaaten henstand uten at det ble fastsatt noen frist, men så senere, da tiden gikk uten at departementets avgjørelse kom, i skrivelse av 12. oktober 1970 gav Flaaten en frist med innbetaling til 20. oktober 1970. Dette siste er en fremgangsmåte som skifteretten under de foreliggende omstendigheter måtte ha adgang til, selv om den i den forutgående tid hadde gått noe uformelt fram. Da gebyret ikke ble betalt innen fristen, ble ankeerklæringen tilbakesendt i samsvar med tvistemålslovens §170 annet ledd. Skifterettens handlemåte med fastsettelse av frist og den derpå følgende tilbakesendelse av ankeerklæringen antas å ha lovens medhold, selv om fristfastsettelsen fulgte etter en periode da det faktisk - og på en uformell måte - var gitt utsettelse inntil videre.
Utvalget antar derfor at det var uriktig av lagmannsretten å oppheve skifterettens beslutning om tilbakesendelse.
Etter omstendighetene tilkjennes ikke saksomkostninger for noen av instansene. Utvalget legger ved denne avgjørelse vekt på at saken kom inn i et uheldig spor ved at skifteretten til å begynne med gikk fram på en noe uklar og uformell måte.»