Rt-1971-126

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1971-02-06
Publisert:	Rt-1971-126
Stikkord:	Bidragssak
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 17B/1971
Parter:	A (høyesterettsadvokat Oddvar S. Kvam) mot fru A (advokat Jonas W. Myhre - til prøve).
Forfatter:	Bølviken, Schweigaard Selmer, Endresen, Leivestad, Ryssdal
Lovhenvisninger:	Ekteskapsloven (1918) §53, §54, §56

Dommer Bølviken: I ekteskapssak mellom A og fru A avsa Asker og Vestre Bærum herredsrett den 27. desember 1969 dom med slik domsslutning:

«1. Ekteskapet mellom A og fru A oppløses i medhold av ekteskapslovens §53. Hustruen beholder etternavnet.

2. A tilkjennes foreldremyndigheten over fellesbarna B, f. xx.xx.1958, C, f. xx.xx.1960 og D, f. xx.xx.1965.

Fru A skal ha vanlig samværsrett til barna etter partenes nærmere avtale, med adgang til å bringe spørsmålet inn for retten.

Side:127

3. A tilkjennes bruksretten til leiligheten i - - -8, eventuelt - - -vn. 91 fra 15. april 1970 da leiligheten i - - -gaten 3 a forutsettes innflytningsklar for fru A, eller fra det tidspunkt han sørger for en midlertidig ordning hun finner å kunne godta.

4. A har rett til av det beholdne felleseie forlods å utta de gjenstander som ektefellene har ervervet til bruk for barna, jfr. ekteskapslovens §54 femte ledd. Men han gis ikke rett til å utta gjenstander etter ekteskapslovens §54 fjerde ledd, jfr. 2. ledd.

5. A betaler i underholdsbidrag til fru A kr. 750,- - sjuhundreogfemtikroner - pr. mnd., forskuddsvis den §lste i måneden, første gang 1. januar 1970. Oppfyllelsesfrist 3 - tre - dager fra forkynnelsen av dommen.

6. Saksøkerens påstand om foregrepet tvangskraft tas ikke til følge.

7. Saksomkostninger idømmes ikke.»

Dommen ble av A påanket til Eidsivating lagmannsrett for så vidt angår domsslutningens punkt 5. Lagmannsretten avsa den 29. mai 1970 dom med denne domsslutning:

«A betaler i underholdsbidrag til fru A 300,- trehundre - kroner pr. måned fra 1. mars 1970.

Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Dommen er av A påanket til Høyesterett.

Om saksforholdet viser jeg til herredsrettens og lagmannsrettens domsgrunner. Til bruk for Høyesterett er avholdt bevisopptak ved Asker og Vestre Bærum herredsrett, hvor partene har avgitt forklaring.

Etter lagmannsrettens dom er inntrådt den endring i den faktiske situasjon at den ankende part har inngått nytt ekteskap. Hans nye hustru har en 8 år gammel sønn. Ankemotparten har fremdeles den heldagsstilling som hun tiltrådte den 10. mars 1970.

Den ankende part anfører at lagmannsrettens dom er bemerkelsesverdig på to måter. For det første fordi han, som har forsørgelsen av barna, er ilagt bidrag til en ektefelle som har en årsinntekt på kr. 25.000. For det annet fordi han som bidragspliktig er henvist til å ta bidragsspørsmålet opp dersom den faktiske situasjon ikke endrer seg. Det naturlige ville ha vært ikke å tilkjenne bidrag, og å henvise hustruen til å ta opp spørsmålet på ny når og dersom forholdene endrer seg.

Den ankende part hevder videre at hans økonomiske stilling er slik at han mangler evne til å betale bidrag. På den annen side mener han at ankemotparten ikke trenger bidrag. Intet av ekteskapslovens vilkår for å tilkjenne bidrag er etter hans mening til stede. Lagmannsretten begrunnet bidraget med at ankemotparten kunne få tilbakefall i sin sykdom. Hustruens tilstand har imidlertid vist seg mer stabil enn lagmannsretten regnet med.

For øvrig erklærer den ankende part at han er villig til å betale det av lagmannsretten fastsatte bidrag, kr. 300 pr. måned,

Side:128

dersom ankemotparten skulle bli uten arbeidsinntekt, dog ikke i perioder da hun måtte ha gratis forpleining i sykehus og samtidig oppebære full uføretrygd.

Den ankende part har lagt ned denne påstand:

«1. A frifinnes for underholdsbidrag til fru A fra det tidspunkt Høyesterett fastsetter.

2. Den ankende part tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett.»

Ankemotparten bestrider at den ankende part ikke skulle ha evne til å betale bidrag. For så vidt henholder hun seg til lagmannsretten når retten bemerker at den ankende part må legge opp sin levestandard med sikte på å kunne betale pålagt bidrag.

Ankemotparten hevder videre at hun trenger bidrag, idet hennes behov for bidrag må ses i relasjon til ektefellenes økonomiske standard. De vilkår ekteskapslovens §56 stiller opp for å tilkjenne bidrag, er etter hennes mening til stede. Hennes ervervsevne er redusert som følge av at hun har hatt sitt arbeid i hjemmet og har hatt omsorgen for barna, og hun har en rekke handicaps som delvis må ses i sammenheng med ekteskapet.

Hun presiserer at det hun gjør krav på, er et støttebidrag inntil forholdene har stabilisert seg. Det er ikke tilfellet i dag. Det er usikkert hvor lenge ankemotparten kan beholde sin nåværende stilling, og det er usikkert hvor lenge hun kan makte å være i stillingen. Det er også usikkert hvorledes hennes boligsituasjon blir når hennes fremleiekontrakt om vel 2 år opphører. Bidraget vil gi ankemotparten den trygghet som er en forutsetning for at hun skal kunne klare en tilværelse på egen hånd, og vil være den beste garanti for en gunstig utvikling.

Ankemotparten har lagt ned denne påstand:

«1. Lagmannsrettens dom stadfestes.

2. A tilpliktes å betale det offentlige saksomkostninger for herredsrett, lagmannsrett og Høyesterett.»

Jeg er kommet til at anken bør tas til følge, idet jeg ikke finner det rimelig i dag å opprettholde bidraget til ankemotparten.

Den ankende parts økonomi må sies å være meget anstrengt, noe som i vesentlig grad skyldes de tyngende økonomiske forpliktelser han har påtatt seg for å skaffe ikke bare seg selv og barna, men også ankemotparten tilfredsstillende boligforhold. Den ankende part har videre eneforsørgelsen av partenes tre barn. Hans husstand består i dag av to voksne og fire barn. Det nye ekteskap kan dog ikke antas å ha endret hans økonomiske stilling vesentlig. Den nye ektefelle utfører arbeid i hjemmet, slik at den ankende part sparer utgifter til hjelp i huset og til pass av barna. Til stesønnen betaler guttens far bidrag.

Når det gjelder ankemotparten, er forholdet i dag at hun har vært ca. 11 måneder i sin nåværende stilling. Med den arbeidsinntekt hun har, og når den ankende parts økonomiske forpliktelser ellers tas i betraktning, finner jeg ikke at det er grunnlag for å opprettholde bidraget på kr. 300 pr. måned. Det

Side:129

er opplyst at bidrag er betalt til og med januar 1971. Jeg mener bidraget bør bortfalle fra og med 1. februar 1971.

Jeg er oppmerksom på at ankemotparten nå også vil miste sin uføretrygd. Dette er imidlertid noe man har regnet med når ankemotpartens arbeidsinntekt ble av varig art. Den omstendighet at hun så vidt lenge har hatt full uføretrygd i tillegg til sin arbeidsinntekt og bidraget fra den ankende part, har på den annen side gitt henne mulighet for å legge til side en del midler til trygging av sin situasjon.

Min vurdering bygger på den faktiske situasjon i dag. Skulle ankemotparten få tilbakefall i sin sykdom, skulle hennes inntekt falle bort eller bli vesentlig redusert, eller skulle partenes økonomiske stilling på annen måte bli vesentlig forrykket, kan bidragsspørsmålet tas opp til ny vurdering på grunnlag av den nye faktiske situasjon.

Det er ikke grunnlag for å endre herredsrettens omkostningsavgjørelse, og etter sakens art finner jeg heller ikke grunn til å tilkjenne den ankende part saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett.

Jeg stemmer for denne

dom:

A frifinnes for å betale bidrag til fru A fra 1. februar 1971. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Dommer Schweigaard Selmer: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Endresen, Leivestad og justitiarius Ryssdal: Likeså.

Av herredsrettens dom (sorenskriver Kåre Moe): - - -

Saksøkeren har påstått bidraget til hustruen begrenset til et mindre bidrag i en overgangstid i form av støtte til husleie. Han har begrunnet det med følgende oppstilling over sine økonomiske forhold: - - -

Saksøkeren er som nevnt villig til i en overgangstid å yte et mindre bidrag til hustruen ved å betale husleie for henne med kr. 300,- pr. mnd. Forøvrig må hun greie seg med sin uføretrygd, som med tilleggene fra 1. januar 1970 vil utgjøre kr. 652,- pr. mnd. Saksøkeren mener hun må kunne tjene noe ved å ta seg kontorarbeid.

Saksøkte har ved sin prosessfullmektig fremholdt at det prinsipielle synspunkt ved fastsettelse av bidrag er at begge parter får en brukbar økonomi. Med en lønn på kr. 54.000,- er det ingen mening i at det ikke skal bli noe igjen til bidrag til hustruen ut over et kortvarig bidrag på kr. 300,- i måneden. Som tidligere nevnt, mener saksøkte at et slikt opplegg for sin økonomi i forbindelse med skilsmisse, med derav følgende økte utgifter til 2 husholdninger m.m., - ikke er økonomisk forsvarlig. Saksøkeren har etter det opplyste adgang til å bli boende i - - -vn. 91 inntil 2 år, og da bør han foreløpig basere sin endrede Økonomiske stilling på det, inntil han kan finne frem til en brukbar løsning av sine

Side:130

boligforhold innen rammen av sin økonomiske evne, forpliktelsen overfor hustruen medregnet. - - -Det er tvilsomt om hun kan tjene noe selv. Hun kan muligens ta noe oversettelsesarbeide hjemme, hvis hun kan få det. Men det kan ikke legges til grunn noen stabil lønnsinntekt.

Retten må erklære seg enig i det som saksøktes prosessfullmektig har fremholdt, og setter bidraget til hustruen til kr. 750,- pr. mnd. - - -

Av lagmannsrettens dom (lagmann Jens Fagereng, kst. dommer Dagny Stousland Møller og lagdommer Kr. Strømsted): - - -

Prosessfullmektigen hevder at det ikke kan være riktig å pålegge A å betale noe bidrag til hustruen. Hans økonomiske situasjon er slik i dag at han ikke makter dette, og situasjonen blir ikke bedre når han får en ny kone og nok et barn å forsørge, selv om de utgifter han nå har til hushjelp og dennes pass av barna faller bort. Til nærmere belysning av den økonomiske situasjon har prosessfullmektigen fremlagt en oppstilling, hvorav inntas følgende:

«Følgende oppstilling gir et bilde av situasjonen pr. mai 1970: *

kr./mnd.

Brutto lønn 4.450,-

Skattetrekk kr. 890,-

Trygdepremie » 130,- kr. 1.020,-

Frivillig trekk » 2.000,- 3.020,-

I lønningskonvolutten 1.430,-

Øvrige «inntekter»: barnetrygd kr. 515,-

f.t.*) barnepensjon » 425,- 940,-

Sum 2.370,-

• ) bortfaller dersom fruens uføretrygd bortfaller.

kr./mnd.

Forsikringspremier m.v. kr. 535,-

Barnehave » 150,-

Kolonial » 1.000,-

Hushjelp » 600,- 2.285,-

Differanse 85,- Disse kr. 85,- er da den rest som blir igjen efter at forannevnte utgifter er betalt. Resten blir å bruke til klær, skotøy (for 4 pers.) sportsutstyr, fornøyelser, bil (bensin etc.), tannlege osv.

For å greie bidraget og de daglige utgifter har mannen fått et tilskudd av sin mor med kr. 1.000,- pr. måned.» - - -

Når det gjelder fru A hevder prosessfullmektigen at hennes økonomiske situasjon er vesentlig bedre enn mannens. Han peker for så vidt

Side:131

på at hun, som nevnt, siden begynnelsen av mars d.å. har fått arbeide med en årsinntekt på kr. 25.000,-, og at hun i tiden begynnelsen av januar til slutten av april oppholdt seg på Gaustad sykehus, og i denne tid kunne legge seg opp uføretrygden kr. 652,- (netto kr. 574,-) pr. måned og det bidrag på kr. 750,- pr. måned som mannen har betalt. Hun har slik som situasjonen har utviklet seg for henne ikke behov for bidrag fra mannen. - - -

Hun anfører ved sin prosessfullmektig at det riktignok er så at det kunne være rimelig å gi avkall på bidrag hvis man kunne regne med at hun vil klare å beholde den stilling i arbeidslivet som hun for tiden har. Dette kan man imidlertid ikke regne med når man ser hen til hennes sykdomsforløp i en rekke år. Skulle hun igjen få tilbakefall med opphold på sykehus, kanskje med redusert uførepensjon, vil hun ikke engang klare å dekke husleien som er kr. 320,- pr. måned. - - -

Lagmannsretten bemerker:

Som det vil fremgå av foranstående er situasjonen i dag endret etter herredsrettens dom i den grad at det neppe kunne komme på tale å pålegge mannen å betale bidrag til hustruen, hvis man kunne regne med at denne situasjon ville vedvare.

Retten finner imidlertid at det på dette tidspunkt, bare ca. 2 måneder etter at fru A har fått den stilling i arbeidslivet hun nå har, etter det sykdomsbillede som retten har fått opplyst, ikke kan bygges på at situasjonen vedvarende vil bli som nå. Retten er etter dette kommet til at hun bør tilkjennes et bidrag på kr. 300,- pr. måned som så noenlunde vil dekke husleien. Når det gjelder spørsmålet om A's evne til å betale dette bidrag må retten erklære seg enig med fru A's prosessfullmektig i at han eventuelt får legge opp sin levestandard med sikte på å kunne betale dette bidrag.

Lagmannsretten vil tilføye at bidragsspørsmålet vil kunne tas opp på ny hvis, og når, situasjonen måtte tilsi det.

Etter dette vil A bli pålagt å betale bidrag til fru A - kr. 300,- pr. måned. Utgangspunktet for denne bidragsbetaling har retten funnet å burde sette til 1. mars d.å., ettersom hun fra denne måned fikk lønnet arbeid som foran nevnt. - - -