Rt-1971-1272
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1971-08-20 |
| Publisert: | Rt-1971-1272 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 766/1971 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Heiberg, Mellbye, Schweigaard Selmer |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §33, Motorvognloven (1926) §18, §22, §31, §6, Veitrafikkloven (1965) |
Dommerne Heiberg, Mellbye og Schweigaard Selmer.
A var mistenkt for overtredelse av vegtrafikklovens §31, jfr. §22, første og annet ledd, jfr. §6 første ledd. Hordaland politikammer begjærte rettens samtykke til å beslaglegge A's førerkort inntil saken mot ham var endelig avgjort. Ved Midhordland forhørsretts kjennelse av 24. juli 1971 ble begjæringen ikke tatt til følge. Politimesterens kjæremål over denne avgjørelse ble den 30. juli 1971 forkastet av Gulating lagmannsrett.
Politimesteren i Hordaland påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg og hevdet at lagmannsretten var gått ut over sin kompetanse etter loven. Politimesteren viste bl.a. til følgende uttalelse i Ot.prp. nr. 52 (1967-1968) side 10 til §33:
Side:1273
«Rettsstillingen blir da at domstolene på vanlig måte kan prøve rettsanvendelsesskjønnet, f.eks. om en person er edruelig i vegtrafikklovens forstand, men ikke hensiktsmessighetsskjønnet, d.v.s. ikke den skjønnsmessige avgjørelse av om inndragning i de enkelte tilfeller bør finne sted.»
Kjæremålsutvalget forkastet kjæremålet og bemerket:
«Etter §18 femte ledd i motorvognloven av 1926 kunne politimesteren foreta midlertidig beslag av førerkort til saken var endelig avgjort, «men ikkje lenger enn 3 veker utan samtykke frå retten». Slik denne bestemmelse lød, gav den klart uttrykk for at retten kunne foreta full prøvelse, også med hensyn til hensiktsmessigheten av å inndra førerkortet.
Denne regel ble opptatt i §33 nr. 5 i veitrafikkloven av 1965, men da i den form at beslag ut over 3 uker ikke kan skje «uten kjennelse av forhørsretten». I forarbeidene til loven finnes imidlertid ikke noen antydning om at det har vært meningen å innføre noen realitetsendring på dette punkt.
I §33 nr. 7 i veitrafikkloven ble samtidig tatt opp en regel, svarende til den tidligere §18 nr. 7 i motorvognloven, sålydende: «I rettssak om lovligheten av inndragning av førerkort kan domstolene ikke prøve den skjønnsmessige avgjørelse som ligger til grunn for vedtaket.» Denne bestemmelse gjaldt - i motsetning til nr. 5 - saker om lovligheten av politiets, eventuelt departementets, endelige vedtak om inndragning, som etter lovens ordning er en avgjørelse av rent administrativ art. Bestemmelsen ble opphevet ved lov av 21. juni 1968, og det var i den forbindelse den uttalelse fremkom i proposisjonen som er gjengitt i utdrag i kjæremålserklæringen. Den refererer seg imidlertid uttrykkelig til §33 nr. 7, og har ingen tilknytning til den midlertidige inndragning etter nr. 5 i samme paragraf.»