Hopp til innhold

Rt-1971-412

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1971-02-05
Publisert: Rt-1971-412
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 24B/1971
Parter: A (høyesterettsadvokat Finn Eriksrud) mot Oslo kommune (kommuneadvokat Audvar Os).
Forfatter: Eckhoff, Stabel, Tønseth
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §250, §253


Dommerne Eckhoff, Stabel og Tønseth.

I sak mellom arkitekt Geir Grung og Oslo kommune om gyldigheten av bygningsrådets forelegg om opphør av bruk av Nobelsgate 43 til arkitektkontor, fremsatte Grung under saksforberedelsen begjæring om at kommunen i medhold av tvistemålslovens §250, jfr. §253 skulle gis pålegg om å opplyse:

1. hvor mange bruksendringstillatelser som var gitt i løpet av de siste 10 år med angivelse av hvilke eiendommer det dreiet seg om, og

2. i hvilken utstrekning det var gitt bruksendringstillatelse for ca. 60 eiendommer som var nevnt i et av saksøkernes prosessskrifter.

Hensikten med opplysningen var å få belyst om det forelå forskjellsbehandling overfor Grung.

Ved Oslo byretts kjennelse av 19. august 1970 ble begjæringen ikke tatt til følge. Byretten anførte blant annet at begjæringen ikke gjaldt «egentlig skriftlige bevis», men krav på «opplysninger» til bruk under saken.

Etter kjæremål fra Grung ble byrettens kjennelse stadfestet av Eidsivating lagmannsrett den 5. november 1970. Lagmannsrettens flertall sluttet seg til byrettens begrunnelse, men tilføyet blant annet at dokumentene ikke var tilstrekkelig individualisert.

Side:413


Grung påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg for så vidt angikk punkt 2 i den opprinnelige påstand. Kjæremålsutvalget forkastet kjæremålet og uttalte:

«Byrett og lagmannsrett (flertallet) har fastslått at de dokumenter Grung krever fremlagt ikke er tilstrekkelig individualiserte skriftlige bevis i lovens forstand, jfr. tvistemålslovens §250 §253. Kjæremålsutvalget finner ikke at denne avgjørelse beror på en uriktig tolkning av lovforskriftene.»