Rt-1971-476
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1971-04-02 |
| Publisert: | Rt-1971-476 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 51B/1971 |
| Parter: | Statsadvokat Rolf Harto, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Johannes Meyer). |
| Forfatter: | Endresen, Tønseth, Mellbye, Leivestad, Hiorthøy |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965), Løsgjengerloven (1900), Straffeloven (1902) §239, §52, §63, Veitrafikkloven (1965) §23, §31, §3, §4, §6 |
Dommer Endresen: Hålogaland lagmannsrett avsa 6. februar 1971 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1943, dømmes for overtredelse av vegtrafikklovens §31 jfr. §6 første ledd, jfr. §4 og trafikkreglene §22 nr. 1 og 2 a og i, vegtrafikkloven §31 jfr. §4 jfr. trafikkreglene §11 nr. 1 og vegtrafikklovens §31 jfr. §23 alt sammenholdt med straffelovens §63 til å betale en bot til statskassen stor kr. 1.500,00 - femten hundre kroner. Dersom boten ikke betales, skal inntre en subsidiær fengselstraff på 30 - tretti - dager.
A frifinnes for tiltalen for overtredelse av straffelovens §239, 1. straffalternativ, vegtrafikkloven §31 jfr. §4 jfr. trafikkreglene §24 nr. 2 og vegtrafikkloven §31 jfr. 3.
Saksomkostninger pålegges ikke.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av lagmannsrettens domsgrunner.
Statsadvokaten i Nordland har anket over straffutmålingen. I ankeerklæringen anføres:
«Dommen påankes på grunn av straffutmålingen, idet jeg mener at straffen i dette tilfelle burde ha vært utmålt som ubetinget fengselsstraff. Domfelte er kjent skyldig i overtredelse av tre meget sentrale bestemmelser i trafikklovgivningen. Samtlige disse forhold antas hver for seg eller tilsammen å ha hatt avgjørende betydning for den trafikkulykke som oppstod, hvorunder et menneske mistet livet. Domfelte har således under kjøringen satt til side flere viktige aktsomhetsregler, og samlet må en derfor kunne karakterisere hans kjøremåte som grovt uaktsom. Lagmannsretten synes å ha lagt vekt på at domfelte er frifunnet for overtredelse av vegtrafikklovens §3. Jeg antar at dette ikke bør ha vesentlig innflytelse på avgjørelsen av reaksjonsspørsmålet når overtredelsen av spesialbestemmelsene i trafikklovgivningen er så vidt markant som i dette tilfelle.»
Jeg er kommet til at anken må tas til følge. Domfelte har i politiforklaring uttalt at det under kjøringen snedde kraftig og var meget dårlig sikt. Likevel har han kjørt med en fart av 50-60 km i timen på glatt føre med feilstilte lykter som i mørke gav utilstrekkelig belysning av veibanen. Selv om domfelte er frifunnet for overtredelse av vegtrafikklovens §3, finner jeg disse forhold så graverende at det må reageres med fengselstraff når dødsulykke er inntruffet. Straffen finnes passende å kunne settes til fengsel i 45 dager som imidlertid kan gjøres betinget, idet verken hensynet til den alminnelige lovlydighet eller
Side:477
hensynet til å avholde domfelte fra nye straffbare handlinger etter min mening i dette tilfelle gjør det påkrevd å fullbyrde straffen. I tillegg til den betingede fengselsstraff bør domfelte idømmes en ubetinget bot som passende kan settes til kr. 500.
Jeg stemmer for denne
dom:
I lagmannsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Straffen settes til fengsel i 45 - førtifem - dager. Fullbyrdelsen av straffen utstår i samsvar med reglene i straffelovens §52 flg. med en prøvetid av 2 - to år.
2. I tillegg til fengselsstraffen dømmes A til å betale en bot på 500 - fem hundre - kroner, subsidiært til fengsel i 10 - ti - dager.
Dommer Tønseth: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Mellbye, Leivestad og Hiorthøy: Likeså.
Av lagmannsrettens dom (lagmann Harald Elstad og sorenskriverne Hjalmar Neiden og Gunnar Aarvold):
Tiltalte A er født i - - -den 4. november 1943. - - -Tidligere har han vært yrkessjåfør, men siden januar d.å. har han drevet fiske. Noen bestemt inntekt av dette kan han ikke oppgi. Han har en formue på ca. kr. 17.000,- som består i et hus han nettopp har bygget på X Han er ugift og har ingen å forsørge.
Tiltalte er ilagt en bot i 1965 etter løsgjengerloven, men er forøvrig ustraffet.
Ved tiltalebeslutning av 14. januar 1971 har statsadvokaten i Nordland satt A under tiltale ved Hålogaland lagmannsrett til fellelse etter:
I. straffelovens §239, 1. straffalternativ,
for ved uaktsomhet å ha forvoldt en annens død, derved at han søndag den 1. november 1970 ca. kl. 19,30 som fører av personbil W-94217 kjørte på riksveg 19 ved Skjerphaugen i Vestvågøy med en etter forholdene altfor høy fart, nemlig minst 50-60 km i timen, skjønt det var mørkt og tett snødrev med derav følgende dårlig sikt, vanskelige kjøreforhold og glatt føre, uten at forhjulene var beskyttet mot glidning og uten at lysanlegget var i forskriftsmessig stand, idet venstre nærlys var defekt og fjernlysene lyste for høyt, samtidig som han kjørte omtrent midt etter vegen og herunder kjørte på den 60 år gamle B, som gikk til venstre på vegen i bilens kjøreretning, og derved forvoldte hans død,
II. vegtrafikklovens §31, jfr. §6 første ledd, jfr. §4 og trafikkreglenes §22 nr. 1 og 2 a og i. - - -
derved at han til tid og på sted som omhandlet under post I ikke avpasset farten etter de rådende meget vanskelige kjøreforhold med glatt føre og sterkt nedsatt sikt, men kjørte med for høy fart, hvorved han heller ikke hadde fullt herredømme over vognen eller var i stand til å stanse på tredjedelen av den vegstrekning han hadde oversikt over,
III. vegtrafikklovens §31, jfr. §4, jfr. trafikkreglenes §11 nr. 1, - - -
Side:478
dervedat han ved den under post I omhandlede anledning ikke kjørte særlig godt ut til høyre, men holdt omtrent midt på vegen,
IV.vegtrafikklovens §31 jfr. §23, - - - dervedat han ved den under post I omhandlede anledning unnlot før kjøringen begynte å forvisse seg om at kjøretøyet var i forsvarlig og forskriftsmessig stand, idet håndbremsen ikke var tilstrekkelig virksom, lyktene var stillet for høyt, venstre nærlys ikke funksjonerte og fløyten var uvirksom,
V. vegtrafikklovens §31 jfr. §4, jfr. trafikkreglenes §24 nr. 2, - - - dervedat han ved den foran omhandlede anledning ikke hadde sørget for at hjulene var sikret mot å gli, idet han på det glatte vinterføret bare hadde sommerdekk uten kjettinger på forhjulene,
Vl. vegtrafikklovens §31 jfr. §3, - - - derved at han til tid og på sted som nevnt under post I forholdt seg som der beskrevet. - - -
Ved utmålingen av straffen må retten legge til grunn at lagretten har svart nei både på spørsmålet om tiltalte har gjort seg skyldig i uaktsomt drap, og på spørsmålet om han har overtrådt bestemmelsen i vegtrafikklovens §3. Selv om tiltaltes kjøring i dette tilfellet resulterte i et annet menneskes død, finner retten under disse omstendigheter ikke å burde anvende fengselsstraff som reaksjon. De tre forgåelser tiltalte er funnet skyldig i, antas hver for seg, og også sett i sammenheng bare å burde kvalifisere til bøtestraff. Ved fastsettelsen av botens størrelse kommer straffelovens §63 til anvendelse.
Straffen settes etter dette til en bot til statskassen stor kr. 1.500. Den subsidiære fengselstraff settes til 30 dager.
Ved fastsettelsen av boten er det tatt hensyn til at også de forhold tiltalte dømmes for, representerer alvorlige overtredelser av vegtrafikkloven. Det er videre sett hen til at tiltalte er uten forsørgelsesbyrde, og at boten må settes relativt høyt for å virke som en følbar reaksjon. Det er intet spesielt å anføre i formildende retning. - - -