Rt-1971-932
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1971-09-04 |
| Publisert: | Rt-1971-932 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 122/1971 |
| Parter: | Statsadvokat Knut Hval, aktor mot 1. A, 2. B (forsvarer høyesterettsadvokat Ragnar Christophersen). |
| Forfatter: | Stabel, Bendiksby, Eckhoff, Hiorthøy, Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §166, §52 |
Dommer Stabel: C, født xx.xx.1940, ble den 10. juni 1970 satt under tiltale ved Lofoten herredsrett for et tilfelle av promillekjøring og for å ha påvirket A, født xx.xx.1939, og B, født xx.xx.1941, til å forklare seg uriktig for politiet om hvem det var som ved anledningen kjørte. Samtidig ble A og B satt under tiltale for å ha forklart seg uriktig som nevnt. Alle ble funnet skyldige ved Lofoten herredsretts dom av 26. februar 1971. Når det gjelder A og B har dommen denne domsslutning:
«A dømmes for forbrytelse mot strl. §166 første ledd, til en bot på kr. 600,00, sekshundre - subsidiært 20 dgr. fengsel.
B dømmes for forbrytelse mot strl. §166 første ledd til en bot på kr. 300,00 - trehundre -, subsidiært 10 dgr. fengsel.»
Saksforholdet og de domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Statsadvokaten i Nordland har anket til Høyesterett over straffutmålingen for så vidt det er anvendt bare bøtestraff overfor A og B. Ut fra allmennpreventive grunner burde straffen i det minste ha vært fastsatt til betinget fengsel, eventuelt med ubetingede bøter i tillegg.
Forsvareren for Høyesterett har påstått ankene forkastet. Han har henvist til herredsrettens straffutmålingsgrunner og til at A's pass og både hans og B's førerkort har vært beslaglagt av politiet siden januar 1970.
Jeg finner at ankene bør tas til følge.
Etter Høyesteretts praksis skal det som hovedregel reageres med ubetinget fengselsstraff overfor den som har gitt falsk politiforklaring i hensikt å dekke den skyldige i en promillesak, jfr. Rt-1969-1044.
I den sak som nå behandles, foreligger det etter min mening formildende omstendigheter som gir grunn til å fravike hovedregelen om ubetinget fengselsstraff. Jeg henviser for så vidt til det som er anført i herredsrettens straffutmålingsgrunner, særlig
Side:933
det forhold at det nå er gått mer enn 11/2 år etter de straffbare forhold uten at dette kan tilregnes de domfelte.
Men det har ingen støtte i domspraksis å la omstendigheter av denne art føre til at det anvendes bøtestraff alene, og jeg antar at det her vil være en for mild reaksjon.
Jeg antar at straffen for begge de domfelte bør settes til betinget fengsel og i tillegg hertil en ubetinget bot.
Under hensyn til at A's forhold er mer graverende enn B's, finner jeg at fengselsstraffen for førstnevnte bør settes til 30 dager og for sistnevnte til 21 dager. Bøtene bør utgjøre henholdsvis kr. 600 og kr. 300 slik som fastsatt av herredsretten.
Prøvetiden for den betingede fengselsstraff bør være 2 år. Tilsyn må anses unødvendig.
Jeg stemmer for denne
dom:
A, født xx.xx.1939, dømmes for forbrytelse mot straffelovens §166 første ledd til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utstår i medhold av straffelovens §52 flg. med en prøvetid av 2 - to - år. I tillegg til den betingede fengselsstraff ilegges han en ubetinget bot til statskassen stor 600 - seks hundre - kroner, subsidiært fengsel i 20 - tjue - dager.
B, født xx.xx.1941, dømmes for forbrytelse mot straffelovens §166 første ledd til fengsel i 21 - tjueen - dager. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utstår i medhold av straffelovens §52 flg. med en prøvetid av 2 - to - år. I tillegg til den betingede fengselsstraff ilegges han en ubetinget bot til statskassen stor 300 - tre hundre - kroner, subsidiært fengsel i 10-ti-dager.
Dommer Bendiksby: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Eckhoff, Hiorthøy og justitiarius Ryssdal: Likeså.
Side:934