Rt-1972-1248
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1972-12-01 |
| Publisert: | Rt-1972-1248 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 124B/1972 |
| Parter: | Statsadvokat Jostein Erstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans A. Hegje). |
| Forfatter: | Sandene, Leivestad, Gundersen, Mindretall: Tønseth, Heiberg |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §52, §53, Straffeprosessloven (1887) §169, §382, §62, §63, Alkoholloven (1927) §66, Veitrafikkloven (1965) §22, §31 |
Dommer Sandene: I straffesak mot A, født xx.xx.1950, avsa Hardanger forhørsrett 18. februar 1970 dom med denne domsslutning:
«I. A dømmes for overtredelse av vegtrafikklovens §31 jfr. §22 første ledd og alkohollovens §66 første ledd til en straff av fengsel i 21 - tjueen - dager.
2. Soningen av straffen utstår overensstemmende med straffelovens §52 flg. med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn.
3. I medhold av straffelovens §52 nr. 4 dømmes A til å betale en bot til statskassen stor kr. 300,- - trehundrekroner - eller hvis boten ikke betales, til en straff av fengsel i 14 - fjorten - dager.»
Dommen ble ikke angrepet.
For handlinger foretatt 12. juni 1971 avsa Setesdal forhørsrett 6. desember 1971 dom mot A med denne domsslutning:
«A, f. xx.xx.1950, dømmes for overtredelse av vegtrafikklovens §31 jfr. §22 første ledd og som fellesstraff med de forhold han ble straffedømt for ved Hardanger forhørsretts dom av 18/2 - 1970, sammenholdt med strl. §62 første ledd og §63 annet ledd til en straff av fengsel i 40 - førti - dager, samt en bot stor kr. 300,- - trehundre - kroner, subsidiært 10 - ti - dagers fengsel.»
Av premissene fremgår at retten i medhold av straffelovens §53 nr. 2 a) har ment å fastsette en samlet ubetinget straff - omfattende både fengsel og bot - for samtlige forhold som de to dommer gjelder.
Opprinnelig var subsidiær fengselsstraff ikke angitt i den annen dom. Dette ble gjort av forhørsretten ved en rettelse i henhold til straffeprosesslovens §169. Den rettede dom ble forkynt for domfelte 20. april 1972. Han vedtok da dommen.
Side:1249
Domfelte har ikke betalt boten, verken etter den første eller annen dom, og har ikke sont subsidiær fengselsstraff. Han har heller ikke sont den ubetingede fellesstraff etter den annen dom.
Ved ankeerklæring av 9. oktober 1972 har politimesteren i Hardanger påanket dommen av 6. desember 1971 av Setesdal forhørsrett. Han uttaler i ankeerklæringen:
«Dommen er vedtatt av domfelte, men har ikke blitt fullbyrdet da han har vært på militærtjeneste. Dommen påankes til gunst for domfelte jfr. strpl. §382 tredje ledd p.g.a. feil i lovanvendelsen. Etter strl. §52 nr. 4 er det adgang til å ilegge ubetinget bøtestraff i forbindelse med betinget dom. I dette tilfelle er det ilagt ubetinget dom på 40 dagers fengsel og videre ubetinget bøtestraff. Dette må være feil anvendelse av loven.
Dommen påståes endret slik at bestemmelsen om bot stor kr. 300,- subsidiært 10 dager fengsel går ut.»
Under prosedyren for Høyesterett har aktor lagt ned påstand om at det gjøres den endring i forhørsrettens dom at boten faller bort. Når den annen dom på denne måte kommer til å gjelde bare fengselsstraff, er det aktors standpunkt at bøte-straffen i den første dom blir stående uforandret. Aktor mener således ikke at boten må bortfalle, men bare at den ikke kan tas med i den annen dom når denne fastsetter ubetinget fengselsstraff. I forbindelse med en slik straff kan det ikke ilegges ubetinget bøtestraff, jfr. straffelovens §52 nr. 4.
Forsvareren har erklært seg enig i at bestemmelsen om bøtestraff må gå ut av den annen dom, når denne fastsetter ubetinget fengselsstraff. Men han har dessuten fremholdt at bestemmelsen om bøtestraff i den første dom helt må bortfalle; når det fastsettes en samlet ubetinget frihetsstraff etter §53 nr. 2 a) må §52 nr. 4 føre til at det ikke i tillegg kan fastsettes bøtestraff for de samme straffbare forhold.
Jeg er enig med aktor og forsvarer i at det er en feil når Setesdal forhørsrett har fastsatt bøtestraff ved siden av ubetinget fengselsstraff. Etter straffelovens §53 nr. 2 a) kan retten i den nye dom bare fastsette en samlet ubetinget straff for handlingene. Hjemmel for å idømme bot har man her heller ikke i §52 nr. 4, eller i vedkommende straffebud, vegtrafikklovens §31 annet ledd, jfr. §22 første ledd.
Når det skal tas standpunkt til bruken av §53 nr. 2 a) i et tilfelle som det foreliggende, tar jeg utgangspunkt i at den første dom anvender to reaksjoner, ubetinget bot og betinget fengsel. Når dommen ikke er blitt angrepet, taler etter min mening både prinsipielle og praktiske grunner for å anse boten som endelig fastsatt. Dette betyr at denne del av den første dom ikke influeres av at den annen, betingede del av dommen senere tas opp til ny vurdering i en fellesdom etter §53. Men ved utmålingen av fellesstraffen vil man måtte ta hensyn til at bøte-fastsettelsen i den første dom blir stående uforandret. - Dette er for øvrig faktisk gjort i den foreliggende sak ved at Setesdal forhørsrett har satt boten til samme beløp som Hardanger forhørsrett.
Side:1250
Mitt standpunkt er i samsvar med fremgangsmåten når det begås nye lovovertredelser i prøvetiden etter en dom som fastsetter dels betinget, dels ubetinget fengselsstraff. Ved etterfølgende fastsettelse av en samlet ubetinget straff etter §53 nr. 2 a) blir da den tidligere ubetingede fengselsstraff stående, mens den tidligere betingede fengselsstraff går inn i en ny samlet ubetinget fengselsstraff.
Jeg antar at det er ved en inkurie at Setesdal forhørsrett under sin rettelse har fastsatt den subsidiære fengselsstraff til 10 dager. Som følge av det syn jeg foran har gjort rede for, vil den subsidiære fengselsstraff være 14 dager, som fastsatt av Hardanger forhørsrett.
For å unngå uklarhet antar jeg at det bør formes ny dom. At bøtestraffen etter Hardanger forhørsretts dom av 18. februar 1970 er uendret, kommer til uttrykk ved at det angis at fellesstraffen bare omfatter den betingede del av den første dom.
Jeg stemmer for denne
dom:
A, født xx.xx.1950, dømmes i medhold av straffelovens §53 nr. 2 a), jfr. §62 første ledd og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 40 - førti - dager som fellesstraff for den betingede del av Hardanger forhørsretts dom 18. februar 1970 og for de forhold han ble dømt for ved Setesdal forhørsretts dom av 2. desember 1971.
Dommer Tønseth: Jeg er kommet til et annet resultat enn førstvoterende.
Ved den første dom ble domfelte med hjemmel i straffelovens §52 nr. 4 idømt en betinget fengselsstraff med tillegg av en ubetinget bot.
Denne dom er rettskraftig, men straffelovens §53 nr. 2 a gir hjemmel for å ta straffutmålingen opp i forbindelse med den nye sak. Etter denne bestemmelse kan det fastsettes en samlet ubetinget straff for begge handlinger, og jeg er enig med førstvoterende i at denne straff bare kan gå ut på fengsel.
Men i motsetning til førstvoterende mener jeg at den fellesstraffen som således skal fastsettes, helt ut må absorbere straffen etter den første dom. I den situasjon som nå foreligger, gir loven ikke hjemmel for å idømme bot. Men da kan jeg heller ikke se at det er grunnlag for å opprettholde den tidligere idømte bot når fengselsstraffen ikke lenger opprettholdes som betinget.
Jeg stemmer derfor for at den fastsatte bot faller bort.
Dommer Leivestad: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Sandene.
Dommer Gundersen: Likeså.
Dommer Heiberg: Jeg er enig med annenvoterende, dommer Tønseth.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med førstvoterendes konklusjon.
Side:1251