Rt-1972-1296
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1972-12-16 |
| Publisert: | Rt-1972-1296 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 185/1972 |
| Parter: | Statsadvokat Jostein Erstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Tor Erling Staff). |
| Forfatter: | Mellbye, Heiberg, Eckhoff, Bendiksby, Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §257, Straffeloven (1902) §161, §291, §307, §478, Løsgjengerloven (1900), §127, §183, §257, §258, §260, §263, §270, §279, §49, §62 |
Dommer Mellbye: Eidsivating lagmannsrett avsa 27. september 1972 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1946, dømmes for forbrytelser
Side:1297
mot strl. §161 første ledd jfr annet ledd og §291, jfr. §62 til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder med fradrag av 114 - ethundreogfjorten - dager for utholdt varetekt.
A tilpliktes å betale 1.465,- - ettusenfirehundreogsekstifem - kroner i erstatning til B innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
A frifinnes for tiltalens post I.»
Domfelte har anket over saksbehandlingen og straffutmålingen. Anken over saksbehandlingen er begrunnet med at domfelte ikke fikk gi en sammenhengende forklaring angående grunnlaget for tiltalten etter straffelovens §161, men bare ble gitt anledning til å besvare spørsmål stilt av stadsadvokaten og forsvareren.
Om saksforholdet viser jeg til lagmannsrettens domsgrunner.
Anken over saksbehandlingen kan ikke føre frem.
Rettsboken inneholder intet om det forhold som anken over saksbehandlingen støtter seg til. Etter det som er opplyst for Høyesterett gjennom redegjørelser for lagmannen, statsadvokaten og forsvareren, legger jeg til grunn at tiltalte fikk forklare seg i sammenheng om grunnlaget for tiltalen etter straffelovens §291. Da avhøringen av tiltalte tok til angående grunnlaget for tiltalen etter straffelovens §161, gav lagmannen straks statsadvokaten anledning til å stille spørsmål til tiltalte. Etter at noen spørsmål var stilt, grep forsvareren inn og henstilte at tiltalte ble gitt anledning til å forklare seg i sammenheng. Lagmannen besluttet imidlertid at statsadvokaten skulle fortsette å stille spørsmål. Etter at statsadvokaten hadde avsluttet sin eksaminasjon, fikk så forsvareren anledning til å stille spørsmål. Det ble ikke forlangt noen avgjørelse av den samlede rett om prosessledelsen, og som nevnt ble det heller ikke protokollert noe om det passerte.
Straffeprosesslovens §257, som også gjelder under hovedforhandlingen, bestemmer om avhøret av tiltalte at det bør ta sikte på å få en så vidt mulig fullstendig, umiddelbar og sammenhengende fremstilling av saken. Men dette er bare, og kan bare være, et utgangspunkt. Loven bruker da også betegnelsen «bør» og «så vidt mulig». Dels hender det at tiltalte ikke er i stand til eller ikke er villig til å gi en sammenhengende fremstilling, dels vil hensynet til konsentrasjonen av forhandlingen om sakens gjenstand og rettens plikt til å våke over sakens fullstendige opplysning kunne gjøre det nødvendig helt eller delvis å velge avhør ved spørsmål. Det må bero på en konkret og kontinuerlig vurdering av den aktuelle situasjon hvorledes disse muligheter og interesser skal slå ut, og denne vurdering tilkommer det lagmannen, eventuelt retten, å foreta, jfr. straffeprosesslovens §307 annet ledd. Er tiltalte eller forsvareren uenig i lagmannens prosessledelse, kan de ved protokolleringer eller ved å kreve den samlede retts avgjørelse få fastslått begrunnelsen for prosessledelsen, og normalt bør de også utvirke dette fordi tiltalte etter loven har valget mellom de to' avhørsformer og hans standpunkt
Side:1298
dermed er av direkte prosessuell betydning. Lagmannens eller rettens avgjørelse kan eventuelt påberopes som ankegrunn, men den konkrete vurdering av hvordan avhøret mest hensiktsmessig bør foregå vil vanskelig kunne overprøves.
Selv om tiltalte normalt skal få anledning til å avgi en sammenhengende forklaring, kan jeg ikke finne at det i denne sak foreligger opplysninger som gir grunnlag for å anta at det ble begått noen rettergangsfeil under avhøret av tiltalte. Det er som nevnt ikke tilstrekkelig for så vidt bare å henvise til lovens hovedregel.
Anken over straffutmålingen finner jeg derimot bør tas til følge. Den beskrivelse av domfeltes forhold som finnes i lagmannsrettens dom, er meget kortfattet. Utover handlingsbeskrivelsen i tiltalebeslutningen og spørsmålskriftet inneholder dommen intet om de nærmere omstendigheter ved de handlinger dommen gjelder, og opplysninger om domfeltes personlige forhold utover hans tidligere straffedommer er ikke gitt. Lagmannsretten burde ha gitt en vesentlig fyldigere beskrivelse av begge disse sider av domfeltes situasjon som grunnlag for straffutmålingen. Innenfor den ramme som således foreligger, og som ikke er endret i Høyesterett, må den usikkerhet som melder seg angående vesentlige straffutmålingsmomenter ikke komme domfelte til skade. Jeg finner da ikke grunnlag for en strengere straff enn fengsel i et år.
Domfelte sitter fremdeles i varetekt, og tilkommer fradrag for dette med ytterligere 80 dager.
Jeg stemmer for denne
dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes tilfengsel i 1 - ett - år.
I straffen fragår i alt 194 - ett hundre og nittifire - dager for varetektsfengsel.
Dommer Heiberg: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Eckkoff, Bendiksby og justitiarius Ryssdal: Likeså.
Av lagmannsrettens dom (fung. lagmann Lars L'Abeé-Lund, kst. lagdommer, sorenskriver Chr. B. Apenes og sorenskriver D. Tønder):
Tiltalte A, uten fast bopel, f.t. i varetektsarrest Oslo kretsfengsel, avd. A, er født xx.xx.1946 i Oslo. Han er ugift og har et barn å forsørge, uformuende og har ikke hatt noen inntekt siste år. Han er fritatt for militærtjeneste.
Han er tidligere straffedømt 8 ganger, siste gang ved Eidsivating lagmannsretts dom av 2/12 1970 for forbrytelser mot strl. §257 jfr. §258, jfr. §263 annet ledd, §127, §257 jfr. §263 første ledd, §270 jfr. §279 første ledd, §183 første ledd, alt sammenholdt med strl. §62, §257 jfr. §258 jfr. §49 jfr. strpl. §478 fjerde ledd, til en straff av fengsel i 2 år og 6 måneder. Han har fått en advarsel etter løsgjengerloven.
Side:1299
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating 13. juli 1972 - rettet under hovedforhandlingen - er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter
I. straffelovens §260 første ledd, - - -
II. straffelovens §161 første ledd, jfr annet ledd, for i hensikt derved å forøve noen forbrytelse å la anskaffet, tilvirket eller oppbevart sprengstoffer, eller å ha medvirket hertil, til tross for at han visste eller måtte anta at sprengstoffet var bestemt til forøvelse av noen forbrytelse,
ved tirsdag 6. juni 1972 i Oslo å ha vært i besittelse av en bag inneholdende blant annet 3 stk. dynamittgubber og 2 stk. anbrukne dynamittgubber, til tross for at han visste eller måtte anta at nevnte sprengstoff var bestemt for forøvelse av en eller flere forbrytelser, eller å ha medvirket hertil,
III. straffelovens §291, for rettsstridig å ha ødelagt, skadet, gjort ubrukelig eller forspilt en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen, eller å ha medvirket hertil,
ved omkring månedsskiftet april/mai 1972 i leilighet i Hyttebakken 3, Bodø, tilhørende B ved skarp redskap å ha påført følgende gjenstander dype riper, og/eller rift, et sybord verdi kr. 320.-, et salongbord verdi kr. 150.-, et settbord verdi kr. 245.-, en sofabenk verdi kr. 200.-, et gulvteppe verdi kr. 180.-, en lampeskjerm verdi kr. 40.-, ett maleri verdi kr. 130.-, samt knust en blomsterkrukke verdi kr. 50.-, og helt kaffegrut i en kiste inneholdende undertøy, håndklær m.v., alt tilhørende B, eller å ha medvirket hertil. - -
Ved utmålingen av straffen har retten lagt til grunn at tiltalte har gjort seg skyldig i forbrytelse mot strl. §161. Det er nødvendig av generalpreventive grunner å reagere strengt for forbrytelse av denne karakter. I skjerpende retning har retten dessuten tatt hensyn til at tiltalte i løpet av de siste 10 år er dømt ialt 8 ganger for en rekke vinningsforbrytelser, siste gang ved lagmannsrettens dom av 2/12 1970. Han ble den gang idømt fengsel i 2 1/2 år for grove tyverier m.v. Av straffen gjenstår 308 dager.
Formildende omstendigheter foreligger ikke. - - -
Side:1300