Rt-1972-497
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1972-05-13 |
| Publisert: | Rt-1972-497 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 60/1972 |
| Parter: | Statsadvokat F. Gripne, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ragnar Christophersen). |
| Forfatter: | Leivestad, Gundersen, Schweigaard Selmer, Roll-Matthiesen, Hiorthøy |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §39, §39b, §260, §39B, §62, §63, Veitrafikkloven (1965) §24, §31 |
Dommer Leivestad: Ved Vesterålen herredsretts dom av 23. august 1971 ble A, født xx.xx.1945, dømt for tyveri til fengsel i 6 måneder. Samtidig ble påtalemyndigheten bemyndiget til for et tidsrom av inntil 5 år regnet fra 24. mai 1972 å anvende de sikringsmidler som er nevnt i straffelovens §39 nr. 1 a, b, c og d.
Denne dom er endelig.
Fastsettelsen av utgangspunkt for sikringen henger sammen med at domfelte tidligere var idømt sikring, nemlig først ved Vesterålen herredsretts dom av 21. mai 1966 og deretter ved Hålogaland lagmannsretts dom av 24. mai 1967 som fastsatte en lengstefrist av 5 år fra domsavsigelsen.
Ved Vesterålen herredsretts dom av 5. januar 1972 ble A dømt for biltyveri, grovt tyveri og trafikkforseelse til fengsel i 1 år og til full sikring for 5 år fra 24. mai 1972.
A begjærte fornyet behandling, og Hålogaland lagmannsrett avsa 18. februar 1972 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1945, dømmes for overtredelse av strl. §260 første ledd og vegtrafikkloven §31 jfr. §24 første ledd 1ste punktum, alt sammenholdt med strl. §62 første ledd og §63 annet ledd, til fengsel i 1 - ett - år med fradrag av 115 - etthundreogfemten - dager for utholdt varetektsfengsel.
Påtalemyndigheten bemyndiges til for den gjenstående del av sikringstiden etter Vesterålen herredsretts dom av 23. august 1971 også å anvende de sikringsmidler som er nevnt i strl. §39 nr. 1 e og f.
Saksomkostninger pålegges ikke.»
A har anket over saksbehandlingen, idet lagmannsretten ved sin dom har utvidet de sikringsmidler som var fastsatt ved den rettskraftige dom av 23. august 1971 fra å omfatte §39 nr. 1 a-d til også å omfatte §39 nr. 1 e-f, uten at spørsmål om vilkår for sikring forelå ble forelagt lagretten. Forsvareren for Høyesterett har vist blant annet til Andenæs: Strafferett side 449, og til Rt-1934-810,1935 870 og 1937
Side:498
side 597, og gjort gjeldende at det ikke er adgang til å utvide omfanget av sikringsmidler uten ny sikringssak; for lagmannsrett innebærer det at spørsmål om sikringsvilkårene foreligger på vanlig måte må forelegges lagretten i samsvar med straffelovens §39b nr. 3. Lagmannsrettens dom er derfor påstått opphevet for så vidt angår avgjørelsen om sikring.
Jeg finner at anken må tas til følge. Omfanget av sikringsmidler fastsatt ved en rettskraftig dom kan ikke utvides i sikringsperioden uten at det foreligger ny kriminalitet som leder til ny sikringssak, jfr. Rt-1937-597. Reises slik sak, må følgelig spørsmål om betingelsene etter straffelovens §39 nr. 1 og 2 er til stede, i lagmannsrett forelegges lagretten i samsvar med §39 bnr.3.
Det kan visstnok reises spørsmål om dette er en heldig ordning, idet spørsmålet etter §39 nr. 1 og 2 vil være besvart bekreftende ved den tidligere rettskraftige dom, og lagretten ikke kan forelegges spørsmål om hvilke sikringsmidler som skal anvendes. Det oppstår da mulighet for at lagretten svarer nei på et av spørsmålene, i strid med den rettskraftige dom, uten at denne dermed blir endret; følgen blir bare at noen utvidelse av omfanget av sikringsmidler ikke vil kunne finne sted. Ordningen vil også innebære at spørsmålet om sikringsvilkårene foreligger vil måtte behandles på ny i full bredde, med avhør av psykiatrisk sakkyndige. Man kan vel også si at lovreglene neppe er formet med den situasjon for øye at det allerede foreligger en rettskraftig sikringsdom, og at ny kriminalitet i sikringsperioden gir grunnlag for å reise spørsmål om å utvide valget av sikringsmidler. Men uten støtte i loven for en særlig ordning for disse tilfeller, kan jeg ikke se at det er mulig å instituere noen annen behandlingsmåte for disse tilfeller enn den vanlige. Dette så meget mer som foreleggelse for lagretten av spørsmålene om sikringsvilkår oppfattes som en betryggelse for tiltalte.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Lagmannsrettens dom oppheves for så vidt angår sikringsmidler.
Dommer Gundersen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Schweigaard Selmer, Roll-Matthiesen og Hiorthøy: Likeså.
Side:499