Hopp til innhold

Rt-1972-701

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1972-04-14
Publisert: Rt-1972-701
Stikkord: Inndragning av førerkort
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 355/1972.
Parter:
Forfatter: Heiberg, Gundersen, Blom
Lovhenvisninger: Veitrafikkloven (1965) §33, Straffeloven (1902) §183, §255, §256, §271


Dommerne Heiberg, Gundersen og Blom.

Ved Kristiansand forhørsretts kjennelse av 7. februar 1972 ble A's førerkort tillatt beslaglagt inntil straffesaken mot ham var endelig avgjort.

A, som var siktet for forbrytelser mot straffelovens §183, §256 jfr. §255, og §271 påkjærte kjennelsen til Agder lagmannsrett som den 1. mars 1972 tok kjæremålet til følge.

Politimesteren i Kristiansand påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.

Kjæremålsutvalget opphevet kjennelsen og bemerket:

«I lagmannsrettens begrunnelse er anført:

«Spørsmålet må da bli om almene hensyn ellers krever inndragning av førerkortet. Selv om det måtte ha vært lettere for Osufsen å drive sine forretninger og gjennom dem å kunne begå de straffbare handlinger - slik politiet anfører - så er det dog ikke slik at førerkortet har vært, og vil være, et condictio sine qua non for de straffbare handlinger, og om der p.g.a. det firma Osufsen skal ha startet sommeren 1971 skulle være fare for gjentagelse av straffbare handlinger av samme art som de siktelsene omfatter, gjør det samme seg gjeldende. Også uten å inneha førerkortet kan Olufsen tenkes å gjøre seg skyldig i slike handlinger og noen vesentlig hjelp for ham ved utførelsen av slike handlinger vil ikke førerkortet være. Lagmannsretten er derfor av den oppfatning at heller ikke almene hensyn ellers krever midlertidig inndragning av førerkortet. I sin tid må beslag av dette eventuelt måtte vurderes, men da på den bakgrunn som da måtte foreligge.

Etter dette finnes der ikke foranledning til å vurdere den skjønnsmessige bakgrunn for avgjørelsen, idet kjæremålet må bli å ta til følge, på grunnlag som ovenfor nevnt.»

Utvalget forstår disse uttalelser slik at lagmannsretten har tolket uttrykket «dersom .... allmenne hensyn ellers krever det» i vegtrafikklovens §33 nr. 1 derhen at førerkort bare kan

Side:702

inndras på dette grunnlag dersom førerkortet har vært eller vil være et nødvendig vilkår eller iallfall en vesentlig hjelp ved utførelsen av straffbare handlinger av den art siktelsen gjelder. Lagmannsretten har av denne grunn ansett seg avskåret fra å vurdere den skjønnsmessige bakgrunn for politiets avgjørelse.

Utvalget finner at en slik innskrenkende tolking ikke har hjemmel i loven. Politiet, og eventuelt retten, må foreta en skjønnsmessig helhetsvurdering av om allmenne hensyn ut fra de konkrete forhold i saken krever inndragning av førerkortet - herunder da også av forholdsmessigheten av det inngrep inndragningen vil bety. I de tilfelle som omfattes av lovens §33 nr. 5, må vurderingen også omfatte hvorvidt det er grunnlag for å foreta inndragning før straffesaken er endelig avgjort.»