Rt-1972-732
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1972-05-19 |
| Publisert: | Rt-1972-732 |
| Stikkord: | Oppreisning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 113B/1972 |
| Parter: | M. M. Kleppen (advokat B. Schumann - Olsen) mot Notodden kommune (høyesterettsadvokat Eilef Koslung) |
| Forfatter: | Mellbye, Bølviken, Tønseth |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §153, §156 |
Dommerne Mellbye, Bølviken og Tønseth.
Notodden kommune begjærte 12. januar 1972 oppreisning for oversittelse av ankefristen vedrørende et overskjønn, hvor M. M. Kleppen var saksøkt. Overskjønnet var avhjemlet 8. september 1971. Overskjønnsretten nektet oppreisning, men etter kjæremål fra Notodden kommune ble oppreisning gitt ved Agder lagmannsretts kjennelse 6. april 1972.
M. M. Kleppen påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det ble anført at lagmannsretten hadde tatt feil når den hadde lagt til grunn at den av motparten påberopte arbeidssituasjon var en «særlig omstendighet» som hjemlet oppreisning etter domstollovens §153 første ledd Dette forhold, og også den ting at det dreiet seg om en ankerfrist av annen lengde enn vanlig, var av betydning for vurderingen om forsømmelsen kunne legges motparten til last eller ei, men kunne ikke sies å være «særlig omstendighet». Det samme måtte gjelde anførselen om at også andre var uoppmerksomme på ankefristen. Heller ikke den omstendighet at andre enn partene kunne ha interesse av at oppreisning ble gitt, talte for oppreisning i den konkrete sak.
Kjæremålsutvalget avviste kjæremålet og bemerket at «når oppreisning er gitt kan avgjørelsen herom ikke angripes ved kjæremål uten på det grunnlag at det etter loven ikke er adgang til å gi oppreisning, jfr. domstolslovens §156.
Kjæremålet i denne sak er begrunnet med at det ikke foreligger særlige omstendigheter som taler for oppreisning, domstolslovens §153, første ledd annet alternativ. Hvorvidt dette vilkår foreligger beror på en bevisvurdering og en situasjonsbedømmelse som ikke kan overprøves innenfor den ramme som domstolslovens §156 setter.»
Side:733