Rt-1972-733
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1972-05-19 |
| Publisert: | Rt-1972-733 |
| Stikkord: | Forkjøpsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 119B/1972 |
| Parter: | Rolf og Kurt Moe (høyesterettsadvokat Odd Wold) mot Kristiansund kommune (høyesterettsadvokat Sverre Lied). |
| Forfatter: | Heiberg, Mellbye, Tønseth |
| Lovhenvisninger: | Midl lov om forkjøpsrett til utbyggingsformål mm (1965) §1, §4, Vannfallrettighetsloven (1917), LOV-1965-06-25 |
Dommerne Heiberg, Mellbye og Tønseth.
Anton Monge A/S overdro to eiendommer i Kristiansund N. til Rolf og Kurt Monge. Brødrene Rolf og Kurt Monge var selskapets styre og hovedaksjonærer og Rolf Monge's hustru eier av den resterende aksjekapital. Eiendommene var et par måneder tidligere tilbudt Kristiansund kommune, som imidlertid fant prisen for høy.
Kristiansund formannskap besluttet å gjøre bruk av forkjøpsrett i medhold av lov av 25. juni 1965 nr. 4 om forkjøpsrett for kommunene til utbyggingsformål og friluftsformål, §1. Kommunen begjærte skjønn til fastsettelse av overtagelsesvilkårene. Brødrene Monge, som mente at loven ikke hjemlet forkjøpsrett, protesterte mot at skjønnet ble fremmet. Ved Kristiansund byretts kjennelse av 25. oktober 1971 ble skjønnet nektet fremmet. Rettens formann stemte for at skjønnet skulle fremmes. Etter kjæremål fra kommunen avsa Frostating lagmannsrett 18. mars 1972 kjennelse hvorved skjønnet under dissens ble fremmet.
Rolf og Kurt Monge påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Kjæremålsutvalget forkastet enstemmig kjæremålet og uttalte bl.a.:
«Kjæremålsutvalget kan således ikke se at lagmannsrettens flertall har tolket loven uriktig når flertallet fant at den overdragelse saken gjelder, utløste forkjøpsrett for kommunen i henhold til lov av 25. juni 1965 nr. 4 om forkjøpsrett for kommunene til utbyggingsformål og til friluftsformål §1. Kjæremålsutvalget finner det for så vidt tilstrekkelig å vise til det lagmann Stensrud uttaler om dette spørsmål som utvalget i det vesentlige kan tiltre.»
Lagmann Stensrud hadde bl.a. uttalt:
«Til de overføringsmåter som utløser forkjøpsretter §4 i loven av 25. juni 1965 hører «salg» og «gave». Formelt sett foreligger her et klart salg gjennom skjøtet av 6. mai 1971. Selv om overdragelsen er skjedd til personer som er aksjonærer og styremedlemmer i selskapet, mener jeg at transaksjonen også reelt sett må bedømmes som et salg. Overføringen har rettsvirkninger i forhold til selskapet og erververnes kreditorer og i forholdet til erververnes arvinger. Endelig er de skattemessige rettsvirkninger i den foreliggende situasjon åpenbare. Jeg kan under disse omstendigheter ikke se noen reell grunn til at det foreliggende salg ikke skal tillegges de vanlige rettsvirkninger også i forhold til §4 i loven av 1965.
Side:734
Lovens §4, annet ledd gjør innskrenkning i forkjøpsretten for overføring til slektninger. Det fremgår av Ot. prp. nr. 51 for 1964/65 som ligger til grunn for loven av 1965, at bestemmelsene i §4, annet ledd direkte er hentet fra konsesjonslovene og det tas også uttrykkelig sikte på at unntakene fra forkjøpsrett skal ha samme omfang som unntak fra konsesjonsplikt. Konsesjonslovene har en detaljert regulering av konsesjonsplikten også når det gjelder disposisjoner i forbindelse med aksjeselskaper. Etter min mening må §4, annet ledd oppfattes som en klar og uttømmende angivelse av de grupper overføringer som ikke utløser forkjøpsrett for kommunen. Hverken reelle hensyn eller lovteksten med forarbeider gjør det etter min oppfatning tilstedelig å la bestemmelsen omfatte salg fra et aksjeselskap til dets aksjonærer, - selv om det dreier seg om et familieaksjeselskap.»