Hopp til innhold

Rt-1972-753

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1972-08-18
Publisert: Rt-1972-753
Stikkord: Provokasjon
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 120/1972
Parter: Kst.statsadvokat Ole Haugstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Johannes Meyer).
Forfatter: Mellbye, Lorentzen, Tønseth, Gundersen, Ryssdal
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §228


Dommer Mellbye: Rana herredsrett avsa 5. mai 1972 dom med slik domsslutning:

«1. Tiltalte frifinnes.

2. Tiltalte pålegges å betale erstatning til A med kr. 2.300,- - totusentrehundre . Betalingen skjer med kr. 250,- pr. måned, første gang den 15. juni 1972 inntil hele beløpet er betalt.

3. Tiltalte dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen å betale til A kr. 2.300, - - -totusentrehundre -

Statsadvokaten i Nordland har påanket denne dom Anken gjelder dels saksbehandlingen, idet domsgrunnene angis å være mangelfulle og uklare med hensyn til grunnlaget for avgjørelsen om å frita tiltalte for straff på grunn av provokasjon. Dels gjelder anken avgjørelsen av straffereaksjonen, idet påtalemyndigheten mener at det etter forholdene i saken er uriktig å frita for straff med hjemmel i straffelovens §228 tredje ledd.

Om saksforholdet og tiltaltes personlige forhold viser jeg til herredsrettens domsgrunner.

Side:754


Aktor for Høyesterett har ikke opprettholdt anken over saksbehandlingen, idet han mener at domsgrunnene gir tilstrekkelig grunnlag for avgjørelsen av straffespørsmålet. Jeg er enig i dette.

Når det gjelder straffereaksjonen, finner jeg at anken må tas til følge. Herredsretten har lagt til grunn at fornærmede, som da var ukjent for tiltalte, uten foranledning kom bort til tiltalte, svingte ham rundt med et tak i skulderen, og gav ham et lett, ufarlig slag med håndflaten i ansiktet. Fornærmede tok deretter tak i tiltaltes jakke i brystet med begge hender, og tiltalte tok et tilsvarende tak i fornærmedes jakke. Mens de stod slik, revnet tiltaltes jakke ved skulderen. Dette var årsaken til at tiltalte skallet til fornærmede i ansiktet, med den følge at fornærmede fikk slått ut tre fortenner i overmunnen. Retten har lagt til grunn at fornærmede var «god og full» mens tiltalte var edru, og at tiltalte skallet den annen med vitende og vilje. Endelig har retten funnet helt uholdbar en anførsel om at tiltalte ikke på annen måte skulle kunne komme seg fri fra fornærmede.

Jeg er enig med herredsretten i at tiltalte med god grunn har følt seg oppbrakt over fornærmedes oppførsel, og at det foreligger et klart tilfelle av provokasjon. Men slik situasjonen var, er tiltaltes reaksjon allikevel så uforholdsmessig i sin voldsomhet og farlighet at det etter mitt syn ikke er riktig å frita ham for straff. Fornærmedes oppførsel var en sterkt beruset manns påtrengende plagsomhet, ikke noe ondartet angrep, og en så alvorlig voldsanvendelse som tiltaltes går betydelig ut over hva han kunne tillate seg som en naturlig reaksjon på dette.

Fornærmedes oppførsel er imidlertid et viktig moment ved straffutmålingen. Jeg finner derfor at det må være tilstrekkelig å anvende bøtestraff. Jeg har da også lagt noen vekt på det ganske betydelige erstatningsansvar som er ilagt tiltalte.

I domsslutningens punkt 2 er det fastsatt en avdragsordning for tiltaltes oppfyllelse av fullbyrdelsesdommen i punkt 3. Dette må bero på en lapsus. Det var her ikke tale om en betinget utsettelse med å idømme straff.

Avgjørelsen av erstatningsspørsmålet er ikke gjenstand for prøvelse i Høyesterett. c

Jeg stemmer for denne

dom:

1. B, født xx.xx.1953, dømme: for forbrytelse mot straffelovens §228 første og annet ledd til en bot på 500 - fem hundre - kroner eller, hvis boten ikke erlegges, til fengsel i 20 - tjue - dager.

2. B dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom å betale til A 2.300 - to tusen tre hundre - kroner.

Dommer Lorentzen: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Tønseth, Gundersen og justitiarius Ryssdal: Likeså.

Side:755