Rt-1973-1396

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1973-12-08
Publisert:	Rt-1973-1396
Stikkord:	Foreldremyndighet
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 169B/1973
Parter:	Fru A (advokat Jon Christophersen - til prøve) mot A (høyesterettsadvokat Thv. Grindstad).
Forfatter:	Sandene, Endresen,, Bendiksby Mindretall: Dick Henriksen, Roll-Matthiesen
Lovhenvisninger:	Ektebarnloven (1915) §8, Tvistemålsloven (1915) §423, Ekteskapsloven (1918) §42, Lov om born i ekteskap (1956) §8, §9

Dommer Sandene: I ekteskapssak anlagt av fru A mot A avsa Tune herredsrett 7. desember 1972 dom med domsslutning: « 

1. Fru A gis separasjon fra A etter ekteskapslovens §42 annet ledd.

2. Fru A gis foreldremyndigheten over fellesbarnet B, f. xx.xx.1970. A gis besøks- og samværsrett.

3. A dømmes til å betale oppfostringsbidrag for fellesbarnet B med kr. 350,- - trehundreogfemti - kroner pr. måned.

4. Erstatning for saksomkostninger tilkjennes ikke.

5. Dommen gis ikke foregrepen tvangskraft.»

Side:1397

Fru A påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett for så vidt angikk post 3 i herredsrettens domsslutning, oppfostringsbidraget til fellesbarnet B. Denne anke ble trukket tilbake etter at også A hadde påanket dommen. - Lagmannsretten avsa dom i saken 12. april 1973 med domsslutning: « 

1. Herredsrettens dom stadfestes når det gjelder punkt 1 i domsslutningen.

2. A tilkjennes foreldremyndigheten over fellesbarnet B, født xx.xx.1970, med vanlig samværsrett for fru A.

3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Fru A har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Hun påstår seg tilkjent foreldremyndigheten over B og hevder at lagmannsretten har tatt feil så vel i faktisk som i rettslig henseende. - Fru A fremholder at B etter en totalsammenligning må antas å ville få det bedre hos seg i X på Sjælland enn hos faren i Y. Hun har fått moderne leilighet i rekkehus, har fast arbeid som hjelpepleier og har ordnede økonomiske forhold. Hennes foreldre bor i nærheten, og like ved den barnehage der B kan være om formiddagen, mens hun er i sitt arbeid på sykehuset. - Selv om man skulle mene at B ikke måtte få det bedre i X enn i Y, men omtrent like godt, mener fru A at hun må tilkjennes foreldremyndigheten; hun har i den forbindelse vist til §8 annet ledds annet punktum i lov av 21. desember 1956 (nr. 9) om born i ekteskap og særlig fremhevet at det her gjelder en datter som bare er 3 år og 8 måneder. Til lagmannsrettens uttalelse om hennes helbredstilstand har fru A fremholdt at hun nå er helt frisk; hennes sykdom var situasjonsbetinget. Hun har ellers gjort gjeldende at det ikke vil ha uheldige virkninger for B med skifte av miljø fra Y til X. Et så lite barn som B vil raskt og uten vanskeligheter tilpasse seg de nye forhold.

Fru A har nedlagt slik påstand: « 

1. Fru A tilkjennes foreldremyndigheten over fellesbarnet B født xx.xx.1970, med vanlig samværsrett for A.

2. A dømmes til å betale saksomkostninger for herredsrett, lagmannsrett og Høyesterett til Staten v/Justisdepartementet med kr. 7.384,65, med tillegg av det honorar som måtte bli tilkjent den oppnevnte prosessfullmektig for behandlingen ved Høyesterett.»

A har i det vesentlige gjort gjeldende de samme anførsler som for lagmannsretten i spørsmålet om foreldremyndigheten over B. Han har spesielt pekt på at et skifte av miljø for B, fra Norge til Danmark, vil være uheldig og bety at viktige følelsesmessige kontakter brytes. Han har vist til Høyesteretts dom i Rt-1953-1374, særlig til overlege Simonsens uttalelse om miljøskifte (side 1377), og ellers pekt På Høyesteretts dom i flt. 1972 365 som gjelder en sak som ligner sterkt på den foreliggende sak.

A har nedlagt påstand om at lagmannsrettens dom stadfestes så langt den er påanket.

Det har for alle retter vært oppnevnt prosessfullmektig for

Side:1398

fru A i medhold av tvistemålslovens §423, jfr. §9 i lov om born i ekteskap; hun har dessuten hatt gebyrfritak.

Saksforholdet fremgår av herredsrettens og lagmannsrettens domsgrunner.

Til bruk for Høyesterett er det holdt bevisopptak 20. september 1973 ved Tune herredsrett til avhøring av ankemotparten, hans foreldre og to andre vitner, 24. september 1973 ved retten i - - - - - - i Danmark til avhøring av den ankende part, hennes foreldre og et vitne (sosiaÅinspektøren i X), og 25. oktober 1973 ved Tune herredsrett til ny avhøring av ankemotparten og hans foreldre. Av vitnene er den ankende parts foreldre og sosialinspektøren i X nye for Høyesterett.

Det er fremlagt en del nye dokumenter, således uttalelse av l. juni 1973 fra overlege, dr. med. Ib Steiness ved Rigshospitalet, København, om fru A's helbredstilstand og en erklæring av 30. november 1973, avgitt av lege Jon S. Myklebust i tilknytning til overlege Steiness' uttalelse. Av de øvrige nye dokumenter nøyer jeg meg med å peke På uttalelser fra barnevernsnemndene i Y og i Z om bo- og miljøforholdene hos ankemotarten og hos hans foreldre. I Y barnevernsnemnds uttalelse av 19. november 1973 heter det blant annet:

«B og faren ser ut til å ha et godt forhold til hverandre. Hun følger faren hele tiden mens kurator blir vist rundt i leiligheten. Enten holder hun ham i hånden, rundt benet eller hun får sitte på armen med hendene rundt nakken til faren.

Det synes vanskelig å uttale seg om farens stell og behandling av barnet, etter en kort tids observasjon på et hjemmebesøk, men inntrykket er at B ser godt ut, fysisk, og var vanlig pent kledd. Hun virket å være i godt humør, men noe sjenert.

B synes å være en normalt utviklet 3-åring.»

Fra uttalelsen av 8. november 1973 fra Z barnevernsnemnd gjengir jeg følgende avsnitt:

«Barnet virker svært tillitsfullt og det er tydelig at besteforeldrene tar seg godt av henne. Fru A senior, som er 54 år gammel, virker rolig og harmonisk og synes godt skikket som dagmamma for barnet. Barnet kaller henne «mamma».

Ekteparet A senior forklarer at faren henter og bringer barnet hver dag, og har henne alene når han e fri (lørdagsfri). Etter dette synes det som om bestemoren har en helt vanlig dagmammafunksjon, noe hun synes godt skikket til. I det hele tatt synes barnet å leve under betryggende forhold i sine besteforeldres hjem.»

Jeg er blitt stående ved samme resultat som lagmannsretten og kan på vesentlige Punkter tiltre dens begrunnelse.

Etter §8 annet ledds første punktum i loven om born i ekteskap gjelder det å finne frem til den avgjørelse om omsorgen for B som vil være best nettopp for barnet. - Hva enten B blir hos faren i Y eller hun kommer til moren i X, må jeg anta at B vil få et godt hjem, og at hun vil bli tatt vare på og oppdratt på en fullt ut tilfredsstillende måte. Jeg nevner at både A og fru A

Side:1399

har gode stillinger, og at B På begge steder vil få utmerkede boligforhold i strøk som gir barn trygge muligheter for lek og annen sunn utfoldelse. Videre vil B, hva enten hun får sitt hjem hos faren i Y eller hos moren i X, ha besteforeldre som er bosatt nær hjemmet, og som vil bistå den av foreldrene som blir tilkjent foreldremyndigheten. Farmoren vil således ta seg av B om formiddagen mens faren er På arbeidet. Får moren foreldremyndigheten, vil B straks kunne få plass på daghjem, mens moren er på arbeid om formiddagen. Jeg legger ellers til grunn at A, gjennom stellet av datteren i snart to år, har godtgjort evne og vilje til å ta seg av henne på en tilfredsstillende måte. - Etter en vurdering av og sammenligning mellom foreldrene og forholdene hos dem og på de to steder kan jeg ikke se at det er grunnlag for å gi den ene av foreldrene noe fortrinn fremfor den andre i spørsmålet om foreldremyndigheten over B. Jeg vil i denne forbindelse understreke at slik saken nå er opplyst og ellers ligger an, kan den omstendighet at fru A for en tid siden var syk og hadde en nervøs depresjon etter min mening ikke tillegges noen betydning.

Når jeg under disse forhold og i et tilfelle som gjelder omsorgen for en pike på bare 3 1/2 år, likevel finner at det må være best for B å være hos faren, er grunnen de uheldige virkninger som et miljøskifte fra Y til X må antas å ville få for barnet. Hun har nå bodd snart to år hos faren i Y og er blitt knyttet til og avhengig av ham og hans foreldre. Jeg viser for så vidt til det som foran er sitert fra uttalelsene til barnevernsnemndene i Y og i Z. Dersom B flytter til X, vil hun komme i et nytt miljø, og også møte mennesker som er ukjente for henne. I og for seg er dette ingen særlig tungtveiende innvending mot flytting; i likhet med andre små barn må man tro at B hurtig og uten særlige vanskeligheter ville knytte nye kontakter. Men en etter min mening vesentlig mer betydningsfull og betenkelig virkning av en flytting til X vil være at den nære og daglige kontakt som B nå i to år har vent seg til og blitt avhengig av i forholdet til faren og farforeldrene, vil måtte brytes. Jeg legger slik vekt på den risiko for skadevirkninger som en flytting til X kan medføre, at jeg er kommet til at B bør forbli hos faren. - Jeg peker ellers på at lagmannsretten enstemmig tilkjente faren foreldremyndigheten, og at det siden lagmannsrettens dom er gått 8 måneder, hvorunder barnet har vært hos faren og ytterligere er blitt knyttet til ham.

Partene har vært enige om å holde spørsmålet om samværsrett utenom tvisten om foreldremyndigheten. Jeg forutsetter at A vil medvirke til at det blir truffet en samværsordning som gir moren så god anledning som etter forholdene er mulig for å holde kontakten med barnet og opprettholde det naturlige morsforhold. Jeg forutsetter videre at A - og også hans foreldre som en vesentlig del av tiden vil ha barnet hos seg - loyalt vil etterleve den samværsordning som blir truffet, og bidra til at forholdet mellom moren og barnet blir det best mulige.

Side:1400

A har ikke påstått at moren skal betale noe bidrag til B, og han har heller ikke påstått saksomkostninger.

Jeg stemmer for denne

dom:

Lagmannsrettens dom stadfestes så langt den er påanket.

Kst. dommer Dick Henriksen: Jeg er i likhet med byretten kommet til at foreldremyndigheten bør tilkjennes barnets mor, og slutter meg i det vesentlige til byrettens domsgrunner.

Jeg må, etter det som foreligger, regne med at barnet vil få det trygt og godt enten det kommer til å være hos sin far eller hos sin mor. De ytre forhold som stilles i utsikt for barnet På de to steder, forekommer meg noenlunde likeverdige. Da må etter min mening de verdier som normalt ligger i en varig kontakt mellom mor og barn og den omsorg en mor kan gi barnet, gi moren et klart fortrinn her hvor det gjelder en datter på vel tre år, hvis det ikke kan påvises omstendigheter av vekt som taler for et annet resultat.

I likhet med byretten ser jeg ikke grunn til å tvile på at fru A er vel skikket til å ta seg av datteren. Hennes helbredstilstand, som har vært påberopt mot henne, ser jeg, etter det som nå foreligger, særlig uttalelse av 1. juni 1973 fra Rigshospitalet, København, v/overlege dr. med. Ib Steiness, slik klarlagt at det for så vidt må anses forsvarlig å betro henne barnet.

Det eneste som da kan skape en viss tvil, er det faktiske forhold som er istandbrakt ved at det ved årsskiftet 1971/72 lyktes barnets far å fjerne barnet fra morens omsorg i Danmark hvor det befant seg, og ta det med til sitt hjem i Norge hvor det nå har vært i innpå 2 år og etter det opplyste trives. Jeg er tilbøyelig til å anta at ulempene ved det miljøskifte som vil finne sted når barnet flyttes over til moren, ikke vil bli betydelige, og jeg går ut fra at de i tilfelle vil være forbigående. Jeg er blitt stående ved at det, til tross for det som er nevnt, alt tatt i betraktning vil være det beste for barnet, ikke minst på lengre sikt, å være hos sin mor.

En tilfredsstillende samværsordning for faren forutsetter jeg etter det opplyste kan ordnes partene imellom.

Dommer Roll-Matthiesen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med annenvoterende, dommer Dick Henriksen.

Dommer Endresen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dommer sandene.

Dommer Bendiksby: Likesa.

Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med førstvoterendes konklusjon.

Av herredsrettens dom (sorenskriver Kr. Fr. MyrdahI): - - - - - -

Fru A er dansk og født xxxxxx. Hun bor for tiden hos sine foreldre i X i Danmark. A er født xxxxxx. Han er ansatt som ingeniør ved - - - - - -

Side:1401

Partene ble gift den 30/1 1965 og de har et fellesbarn, B, født xx.xx.1970. - - - - - -

Herredsretten legger til grunn at fru A en tid etter at B var født, ble stadig mere nervøs og deprimert, og hun tok sterkt av i vekt. Om kring den 20. september 1971 reiste hun til Danmark på ferie. Hun kom hjem etter en ukes forløp, men bare for å hente barnet, idet hun samme dag reiste tilbake til sine foreldre i Danmark. Dette skjedde uten mannens vitende. I julen var A i Danmark, og han tok da uten fru A's samtykke, barnet med tilbake til Norge. Fru A anla så separasjonssak den 16/2 1972, men saken ble trukket tilbake i mai måned, og partene bodde sammen en måneds tid, hvoretter fru A igjen reiste til sine foreldre.

Det inntrykk retten under hovedforhandiingen har fått av fru A, er at hun nå har overvunnet sin depresjon og at hun nå er kommet til den overbevisning at det ikke vil nytte å gjenoppta samlivet. Selv om hun har hatt vanskelig for å gi noen fullgod forklaring på hvorfor det er oppstått særlige uoverensstemmelser mellom partene, har retten ingen grunn til å tvile på at hennes krav om separasjon er veloverveiet. Under disse omstendigheter vil retten gi separasjon på grunnlag av ekteskapslovens §42 annet ledd.

Når det gjelder spørsmålet om foreldremyndigheten, har som nevnt A hatt barnet hos seg i nærmere et år. Han har gode boligforhold for seg og barnet. Han står opp i 0630-tiden, steller barnet og bringer det til sine foreldre i Z, en biltur på omtrent 15 minutter. Her har hans mor tilsynet med barnet, som det meste av dagen er ute og leker med andre barn. A kommer fra sitt arbeid omtrent kl. 16.15 og alle spiser da middag sammen, hvoretter han om ettermiddagen tar barnet med seg hjem. Det er ikke grunn til å tvile på, at A er flink i sitt stell av barnet, og at barnet lever under gode forhold, både hjemme hos sin far, og i den tid farmoren har tilsyn med det.

Fru A bor sammen med sine foreldre i en enebolig i X i Danmark. Begge foreldre - og også fru A - arbeider ved syke- eller pleiehjem, fru A som sykepleier med arbeidstid 0700-1500. I nabohuset der hun bor, er det en dagmamma som har tilsynet med 6- - 7 barn i førskolealder. Det er meningen at B skal være der, den tid moren er på arbeid. Retten har heller ingen grunn til å tvile på at fru A er vel skikket til å ta seg av B og at barnet vil få det godt hos henne og hennes foreldre.

Vurderingen av spørsmålet om hvor det for B vil være best å være, er vanskelig. Det gjelder her en pike på 2 + år og presumsjonen i lov om barn i ekteskap §8 annet ledd om at små barn regelmessig vil være best tjent med å få vokse opp hos moren, må retten anta har sin gyldighet også i dette tilfelle. Det som gjør saken tvilsom er, at B idag naturlig vil føle seg mere knyttet til faren og hans foreldre, enn til moren og hennes foreldre. Det må imidlertid antas at B fremdeles har en sterk følelsesmessig tilknytning også til moren, og at denne tilknytning i løpet av kort tid kan bli like sterk som hennes tiknyting idag er til faren. Selve overflytningen fra miljøet i Y og Z til et nytt miljø i Danmark tillegger retten mindre betydning, så lenge barnet har kontakt med sin mor.

Retten er etter dette kommet til at det må antas best for B at hun

Side:1402

kan vokse opp hos sin mor, og gir derfor henne foreldremyndigheten over barnet. - - - - - -

Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Torstein B. Fretheim, Alf W. Østensen og kst. dommer, sorenskriver Torgeir Moi): - - - - - -

Når det gjelder spørsmålet om hvem som bør ha foreldremyndigheten over B, er laginannsretten kommet til et annet resultat enn herredsretten.

Til B var vel l år og 8 måneder ble hun stort sett stelt av sin mor, og hun bodde hos moren i Danmark fra slutten av september 1971 og året ut. Siden har hun bodd hos faren, og hun er nå 3 år.

A er ingeniør, ansatt ved - - - - - -, tjener omkring kr. 50.000 i året, bor i en 4-roms moderne leilighet i et rekkehus tilhørende arbeidsgiveren. Ca. 15 minutter derfra med bil har hans foreldre, moren 51 og faren 59 år, nylig bygd seg en enebolig i landlige og meget pene omgivelser. Som beskrevet av herredsretten, er barnet her om formiddagen, blir passet av sin farmor og leker ute med andre barn det meste av dagen. Når A kommer fra arbeidet, spiser de alle middag sammen og A tar så barnet med seg hjem. Han steller barnet kveld og morgen og holder også leiligheten i orden uten leid hjelp. Hans arbeidstid er fra Kl. 08.00 til kl. 16.00 (om sommeren 15.00) med fri hver lørdag. Retten har fått inntrykk av at han bruker all sin fritid til å være sammen med eller ha tilsyn med barnet. Familiens lege, som har besøkt både A's og hans foreldres hjem, har som vitne bekreftet at barnets helsetilstand er utmerket. Hun er frisk og livlig. Retten har grunn til å tro at hun trives og har det godt på alle måter.

Fru A er hjelpepleier ved et pleiehjem ca. 7 km fra foreldrenes enebolig i X, et mindre sted på Sjælland. Foreldrene arbeider også som pleiere på pleiehjem eller sykehus. Foruten stuer og kjøkken m. m. inneholder huset to soverom, og fru A disponerer det ene. Omgivelsene er landlige, og det er flere barn i nabolaget Fru A's arbeidstid er fra kl. 07.00 til kl. 15.00 med fri annenhver lørdag og annenhver søndag. I hennes arbeidstid vil barnet kunne være hos en nabofrue som selv har barn og som er dagmamma for flere barn og har hjelp av en ung pike til det. B var der noen ganger høsten 1971. Fru A har opplyst at hun tenker å leie egen leilighet for seg og barnet ikke langt fra foreldrenes hus.

Det er på det rene at fru A etter at barnet kom, en tid led av en alvorlig nervøs depresjon som medførte at hun ble sterkt avmagret. Hva som særlig har vært årsak til dette går retten ikke inn på. Men det er rimelig å tro at det i denne tiden har vært en ekstra belastning for henne å ta seg av barnet. Idag ser fru A godt ut, og hun sier at hun føler seg frisk og sterk igjen. Hun har vært i fast arbeid siden august 1972. Fra A's side er det med støtte i uttalelser fra partenes lege hevdet at det er grunn til å tvile på om hennes helsetilstand er så god at hun vil tåle belastningen ved å ta seg av B etter endt arbeidsdag uten risiko for tilbakefall. Selv om risikoen kanskje ikke er stor, er retten enig i at dette er noe som en iallfall ikke vet noe sikkert om.

Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten at det som er

Side:1403

kommet fram i saken gir noe bedre sikkerhet for at B skal ha det godt og trives hos faren enn om moren får foreldremyndigheten. Dertil kommer risikoen for uheldige virkninger av å flytte barnet ut av det miljøet som det nå sammenhengende har levd i gjennom de siste 15 måne- der. Det er grunn til å tro at barnet har knyttet betydningsfulle, følelsesmessige kontakter, ikke bare til sin far, men også til sin farmor og farfar. Selv om hun trolig snart ville få god kontakt med sin mor, som hun har sett lite til i disse 15 månedene, ville hun i Danmark det meste av dagen være henvist til nye mennesker i et nytt miljø, som nå vil være fremmed for henne.

Retten er etter dette kommet til at det er tryggere og bedre for B at hun blir værende hos faren, enn at hun flyttes til moren og blir hos henne, og at derfor faren bør få foreldremyndigheten over henne. Han vil således få medhold i sin subsidiære påstand. - - - - - -