Rt-1973-1441
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1973-12-15 |
| Publisert: | Rt-1973-1441 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 176B/1973 |
| Parter: | Førstestatsadvokat Elg Elgesem, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans A. Hegje). |
| Forfatter: | Leivestad, Stabel, Endresen, Heiberg, Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §45, Veitrafikkloven (1965) §22, §52, §56, §31 |
Dommer Leivestad: Bodø byrett avsa 13. september 1973 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1924, dømmes for overtredelse av vegtrafikklovens §31, jfr. §22 første ledd, til en straff av fengsel i 24- tjuefire - dager.
Straffens fullbyrdelse utstår under henvisning til straffelovens §52 med en prøvetid på 2 - to - år.
Videre idømmes han for samme overtredelse en ubetinget bot til statskassen På kr. 1.500,- ettusenfemhundre -, subsidiært fengsel i 18 - atten - dager.
Saksomkostninger til det offentlige idømmes ikke.»
Saksforholdet går frem av byrettens domsgrunner.
A har anket over byrettens dom og mener at den har vurdert uaktsomhetsbegrepet feil, og at han er straffedømt nærmest på objektivt ansvar. Byretten har funnet at han under en sammenkomst På en restaurant følte seg dårlig, han led av angina pectoris - og at han tok en tablett Painex og senere Inderal. Av den grunn regnet han ikke med å kjøre sin bil hjem. Han tok så imot en dobbel konjakk med selters. Kombinasjonen av piller og alkohol satte ham i atypisk rus, og i bevisstløs tilstand kjørte han sin bil hjem. Retten bebreider ham dette som uaktsomhet, fordi han burde ha innsett muligheten av at han ville bli bevisstløs ved å drikke en pjolter etter tablettene, og burde ha innsett muligheten av at han i bevisstløs tilstand ville kunne komme til å kjøre bil. Dette er å stille overmenneskelige krav til hva han kunne regne med som følge av å ta en pjolter. Han hadde aldri før vært ute for slike utslag. Det må også være uriktig å si at bevisstløsheten var en følge av rusen, det var tablettene som bevirket at han ble bevisstløs etter pjolteren.
Forsvareren har påstått dommen opphevet på grunn av uriktig lovanvendelse.
Jeg finner at anken ikke kan føre frem.
Byretten har lagt til grunn at den ikke kan se bort fra at A var bevisstløs under sin bilkjøring. Men den har funnet at bevisstløsheten var en følge av selvforskyldt rus. A hadde brukt Painex og Inderal gjennom et langt tidsrom og var vel kjent med
Norsk Retstidende nr. 91 - 1973.
Side:1442
at det kan oppstå bivirkninger ved bruk av dem. Han hadde forklart at han aldri kjørte bil etter å ha tatt Painex fordi han følte seg uskikket til det under påvirkning av medikamentet. Når han nøt alkohol etter å ha tatt en Painex tablett og kort etter en Inderaltablett, mener byretten at det må bebreides ham at han ikke innså muligheten av at han kunne miste kontrollen over seg selv.
Hva byretten uttaler om A's bruk av og erfaring om tabletter, er uttrykk for en bevisvurdering som ikke kan prøves ved anke. Den er for øvrig heller ikke angrepet. Men på denne bakgrunn kan jeg ikke se at det er uttrykk for en urimelig streng aktsomhetsnorm når retten finner at det var uaktsomt av A ikke å innse muligheten av at han kunne miste kontrollen over seg selv når han tok imot en dobbelt pjolter. Dette er tilstrekkelig til at den rus som ble følgen og eventuelt førte til bevisstløshet, må anses for selvforskyldt. Jeg kan her vise til Andenæs Strafferett side 274-75. At han også på forhånd skulle innse at han kunne komme til å kjøre bil i bevisstløs tilstand, er intet vilkår for straffansvar.
Jeg finner således ikke noen feil ved byrettens lovanvendelse. Hans anke må således forkastes.
Legger man imidlertid som byretten til grunn muligheten av at A virkelig ble bevisstløs av å nyte en pjolter etter å ta tatt to medisintabletter, og at han var det under sin kjøring, finner jeg at straffen er strengt utmålt. Under disse helt særegne omstendigheter finner jeg at det bør være tilsrekkelig å reagere med en bot som jeg antar kan settes til kr. 1000, subsidiært fengsel i 10 dager.
Jeg stemmer for denne dom:
A, født xx.xx.1924, dømmes for overtredelse av vegtrafikklovens §31 jfr. §22 første ledd til en bot til statskassen stor kr. 1000 - ett tusen - kroner, subsidiært fengsel i 10 - ti - dager.
Dommer Stabel: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Endresen, Heiberg og justitiarius Ryssdal: Likeså.
Av byrettens dom(dommerfullmektig Arne L. Tøsse m/spesiell bem. og med domsmenn):
A er født xx.xx.1924. Han er kontorsjef, gift, forsørger hustru og tre barn, en inntekt på kr. 35.000,- pr. år, uten formue. - - -Tidligere er han hverken straffedømt eller bøtelagt. - - -
Videre ble følgende dokumenter, i sin helhet eller i utdrag, opplest uten innvending fra noen av partene: rapport av 21. april 1972 fra overlege J. W. Muri, brev fra professor dr. med. E. Gjone (dok. 7), erklæring av 13. februar 1973 fra oppnevnt sakkyndige, professor dr. med Tollak B. Sirnes, erklæring av 14. mars 1973 fra oppnevnt sakkyndige, professor dr. med. Knut Næss, og erklæring av 12. juli 1973 fra oppnevnt sakkyndige overlege Olaf Hunstad. - - -
Side:1443
Det ble ikke servert alkoholholdige drikkevarer under den bevertning som fant sted under nevnte tilstelning, og det legges til grunn at tiltalte heller ikke hadde nytt alkohol på et tidligere tidspunkt den dagen. Under oppholdet på restauranten følte tiltalte seg uvel («utenfor»). Han hadde sterke smerter i hjerte- og mageregion. Tiltalte lider av angina pectoris, og hadde denne morgen tatt en tablett Inderal for sin hjertelidels'e. Siden tiltalte følte seg spesielt dårlig den 23. mars, hadde han for sikkerhets skyld tatt med seg medikamenter til restauranten. Mellom kl. 21 og 22 tok han derfor en tablett Painex. Da smertene ikke ville gi seg, spiste han en Inderal-tablett om lag en halv time senere. Heller ikke dette var tilstrekkelig til å lindre smertene. En av møtedetakerne (vitne nr. 1) la merke til at tiltalte så «nedtrykt ut». Vitnet visste at tiltalte var plaget av et hjerteonde, og han oppfattet tiltaltes utseende dithen at denne på daværende tidspunkt måtte være plaget av smerter. Han tilbød derfor tiltalte en drink, noe som denne takket ja til. Vitnet skaffet derfor tiltalte en 10 cl's pjolter bestående av konjakk og soda («dobbel monopol»). Det legge» til grunn at tiltalte drakk av det som var skjenket ham, men en har ikke funnet det nødvendig å ta stilling til om tiltalte konsumerte det kvantum som var i nevnte glass, og kanskje mere til. Analyseresultatet av en blodprøve foretatt den påfølgende natt mellom kl. 0030 og Kl. 0045 viste nemlig en middelverdi på 1,110/00 alkohol i blodet - - -
Tiltalte har forklart at han ikke husker noe fra selve kjøreturen. Heller ikke kan han erindre noe fra siste del av tilstelningen. Han hevder at alt som skjedde etter at han begynte å drikke, er borte for ham. Han kom til seg selv først da han stoppet utenfor sin bolig og ble tilsnakket av en polititjenestemann som hadde fulgt etter ham i bil. Hans første synsinntrykk etter hukommelsestapet var uklart og avvek sterkt fra det han normalt oppfatter, men han ble imidlertid klar i løpet av kort tid. Tiltalte hevdet at hans plutselige og fullstendige hukommelsestap må være utslag av en atypisk rus med sterkt nedsatt bevissthetstilstand (bevisstløs). Videre hevdet han at rusen må være oppstått ved at han var blitt overfølsom for alkohol etter å ha benyttet tidligere nevnte tabletter.
Retten kan ikke se bort fra at tiltalte virkelig var bevisstløs under omhandlede bilkjøring. De innhentede erklæringer og sakens øvrige omstendigheter gir ikke grunnlag for å ta et annet standpunkt til dette spørsmål. Retten har imidlertid kommet til at i denne sak får dette spørsmål bare betydning for straffeutmålingen, da bevisslløsheten var en følge av selvforskyldt rus, jfr. straffelovens §45 og §56, nr. 2.
En har lagt til grunn at tiltalte har brukt forskjellige medikamenter, bl.a. Painex og Inderal, gjennom et langt tidsrom. Han var derfor vel kjent med at det kan oppstå bivirkninger ved benyttelse av dem. Selv har han forklart at han aldri våger å føre sin bil etter å ha inntatt Painex, da tiltalte føler at han ikke er skikket til slik virksomhet så lenge han kjenner seg påvirket av dette medikament. Når tiltalte dessuten etter relativt kort tid tar en tablett Inderal for sin hjertelidelse, må det bebreides ham at han ikke innså muligheten av å miste kontrollen over seg selv, idet han etter nok et kort tidsinterval nøt alkohol. Tiltalte har forklart at han på dette tidspunkt var klar over at
Side:1444
det var alkohol som ble skjenket ham. Retten har derfor lagt til grunn at den eventuelle bevisstløshet var en følge av selvforskyldt rus. Også de subjektive straffbarhetsvilkår er således til stede. - -