Rt-1973-1487
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1973-12-14 |
| Publisert: | Rt-1973-1487 |
| Stikkord: | Skifterettens kompetanse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 295B/1973 |
| Parter: | Leif Finstad m.fl. (høyesterettsadvokat Odd Seim-Haugen) mot Oslo kommune ved Overformynderiet (kommuneadvokat ved høyesterettsadvokat Fridthjof Brustad). |
| Forfatter: | Eckhoff, Mellbye, Schweigaard Selmer |
| Lovhenvisninger: | Skifteloven (1930) §11, §83, §9, Tvistemålsloven (1915) §384, §403 |
Dommerne Eckhoff, Mellbye og Schweigaard Selmer.
Oslo overformynderi overtok etter bestemmelse av testator forvaltningen av et dødsbos formue. Ifølge testamentet skulle en søster av avdøde ha rett til rentene av kapitalen så lenge hun levde. Etter søsterens død skulle kapitalen deles mellom testators arvinger. Imidlertid frafalt søsteren frivillig én gang for alle retten til rentene. Arvingene krevde kapitalen delt mellom seg, og Oslo skifterett besluttet at de midler som ble forvaltet av overformynderiet, skulle tilbakeføres skifteretten.
Overformynderiet påkjærte avgjørelsen til Eidsivating lagmannsrett. Overformynderiet gjorde gjeldende at det var part i saken, og at det skulle ha vært varslet til den skiftesamling hvor tilbakeføring ble besluttet. Denne feil måtte føre til opphevelse av skifterettens beslutning etter tvistemålslovens §403 annet ledd, jfr. §384 nr. 6. Videre ble det påstått at saken skulle avvises fra skifteretten fordi en tvist mellom en skifterett og et overformynderi ikke hørte under skifteretten, men de alminnelige domstoler. Lagmannsretten erklærte seg enig med overformynderiet. Skifterettens beslutning ble opphevet og saken avvist fra skifteretten.
Arvingene påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg med påstand om at skifterettens beslutning om tilbakeføring av bomidlene skulle stadfestes. Utvalget forkastet kjæremålet og uttalte bl.a.:
«Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke at kjæremålet gjelder to spørsmål. Det ene spørsmål er om skifteretten har
Side:1488
adgang til å gjenoppta behandlingen av Martha Kristine Finstads dødsbo. Det annet angår gyldigheten av skifterettens beslutning av 11. desember 1972 hvor overformynderiet ble pålagt å tilbakeføre bomidlene til skifteretten.
Når det gjelder første spørsmål finner utvalget det klart at det tilligger skifteretten å avgjøre om Kari (Karin) Finstads avkall på avkastningen i boet kan gi foranledning til nytt offentlig skifte, jfr. skiftelovens §9 og §83 nr. 5 og testamentets bestemmelser.
Angående det annet spørsmål bemerkes at når overformynderiet av noen som helst grunn ikke anser seg forpliktet eller berettiget til å utlevere den kapital det forvalter, ligger det ikke under skifteretten å avgjøre tvisten. Overformynderiet er i denne henseende i forhold til boet en utenforstående tredjemann, slik lagmannsretten har fastslått. Det følger da direkte av skiftelovens §11, annet ledds siste punktum at kravet på overformynderiet ikke kan avgjøres av skifteretten, og det gjelder uten at det er nødvendig å ta nærmere standpunkt til de grunner overformynderiet har anført for sin holdning.
På denne bakgrunn er det uten interesse om det var en feil at overformynderiet ikke ble varslet til den skiftesamling hvor tilbakeføringsspørsmålet ble behandlet. Selv om overformynderiet var blitt behørig varslet, ville skifteretten ikke kunnet bli kompetent til å avgjøre tvisten. Det vises ellers til tvistemålslovens §384 nr. 2.»