Rt-1973-24
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1973-01-06 |
| Publisert: | Rt-1973-24 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 2B/1973 |
| Parter: | Førstestatsadvokat Elg Elgesem, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Tønseth, Roll-Matthiesen, Stabel, Sandene, Bendiksby |
| Lovhenvisninger: | Militære Straffelov (1902) §79 |
Dommer Tønseth: Ved Eidsivating lagmannsretts dom av 13. september 1972 ble A, født xx.xx.1925, frifunnet for tiltale etter militære straffelovs §79. Om hans personlige forhold og om grunnlaget for tiltalen vises til lagmannsrettens dom.
Statsadvokatene i Eidsivating har anket over lovanvendelsen. I ankeerklæringen er herom anført:
«Anken grunner seg på lagmannens rettsbelæring. Under sin gjennomgåelse av hvordan den militære straffelovs §79 er å forstå, ga lagmannen bl.a. følgende uttalelse, som er sitert i rettsboken:
«Prinsippielt er jeg enig med forsvareren i at spørsmålet om tiltalte er uverdig til den for hans stilling fornødne tillit eller aktelse må avgjøres ut fra forholdene ved domsøyeblikket og ikke ved slutningen av det tidsrom som er omhandlet i tiltalebeslutningen, eller eventuelt da straffesaken senere ble reist, men lovens problemstilling er da ikke om A etter det førstnevnte tidsrom er kvitt sin drikkfeldighet. Problemstillingen er etter min mening om han - dersom han må anses for å ha mistet den nødvendige
Side:25
tillit eller aktelse i det tidsrom tiltalen omfatter - ved de senere hendelser kan sies å ha gjenvunnet denne.»
Gjennom denne rettsbelæring antas lagretten ved sin vurdering av skyldspørsmålet å ha lagt til grunn at det har betydning for skyldspørsmålet at tiltalte etter det tidsrom som tiltalebeslutningen gjelder, har meldt seg inn i «Anonyme Alkoholikere» og såvidt vites ikke har misbrukt alkohol.
Etter påtalemyndighetens mening er det straffbare forhold som er beskrevet i den miliære straffelovs §79 fullbyrdet når befalingsmannen p.g.a. sitt forhold, har gjort seg uverdig til den tillit som er nødvendig i hans stilling. Tiltalebeslutningen i saken refererte seg til tidsrommet fra april 1966 til juni 1969. Vurderingen av tiltaltes drikkfeldighet, og den tillitskrise denne førte med seg, må derfor skje på bakgrunn av situasjonen pr. juni 1969. Dersom tiltalte På dette tidspunkt hadde gjort seg skyldig i overtredelse av §79 kan hans etterfølgende forhold ikke reparere det straffbare forhold som allerede er utvist.
Tiltaltes edruelighet i tiden etter 1969 kan riktignok komme ham til gode, men bare som et argument for benådning, eller som et moment i hans favør dersom han påny vil søke stilling i Luftforsvaret. Av sikkerhetsmessige grunner må den ansettende myndighet, Luftforsvaret, stå fritt ved vurderingen av om tiltalte ved sitt etterfølgende forhold påny har vist seg verdig til den tillit som er nødvendig i vedkommende stilling.»
Jeg finner at det som er protokollert fra lagmannens rettsbelæring gir uttrykk for en uriktig forståelse av militære straffelovs §79, og at anken av denne grunn må tas til følge. Jeg kan for så vidt i det vesentlige slutte meg til det som er uttalt herom i ankeerklæringen. Uverdighetsvurderingen er i §79 gjort til en del av selve skyldspørsmålet. Da er imidlertid det straffbare forhold uttømt ved utløpet av det tidsrom som tiltalen gjelder, og det foreligger en fullbyrdet forbrytelse. De etterfølgende omstendigheter som måtte kunne påberopes til fordel for den tiltalte, ligger utenfor skyldspørsmålet og kan ikke oppheve straffbarheten av hans forhold.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Lagmannsrettens dom med hovedforhandling oppheves.
Dommer Roll-Matthiesen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Stabel, Sandene og Bendiksby: Likeså.
Side:26