Rt-1973-486
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1973-04-13 |
| Publisert: | Rt-1973-486 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 67/1973 |
| Parter: | Statsadvokat Magnar Flornes, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Johannes Meyer). |
| Forfatter: | Hiorthøy, Gundersen, Tønseth, Bølviken, Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Folkeregisterloven (1970) §16, §5, §6, Straffeloven (1902) §118, §81, Statistikkloven av 1907 (1907) §1, §4, §5 |
Johannes Meyer).
Dommer Hiorthøy: I straffesak mot A, født xx.xx.1930, avsa Oslo byrett 12. desember 1972 dom med domsslutning:
«A, f. xx.xx.1930, dømmes for forseelse mot lov nr. 2 av 25. april 1907 §1, jfr. §4 første ledd og §5, samt lov nr. 1 av 16/1 1970 §16 første ledd jfr. §5 og §6, jfr. Stortingets vedtak av 14/11 1969 og Finansdepartementets bestemmelse av 12/2 1970, til en bot til statskassen stor kr. 250,- - kronertohundreogfemti - eller hvis boten ikke betales, fengsel i 10 - ti - dager.
Han pålegges videre å betale statskassen kr. 200,- - kronertohundre - 00/100 i erstatning for saksomkostninger.»
De nærmere omstendigheter i saken fremgår av byrettens dom.
Domfelte påanket på stedet dommen til Høyesterett, og i henhold til det som er protokollert i rettsboken, går hans angrep på byrettens avgjørelse ut på følgende:
«Han erklærte på stedet at han påanket dommen til Høyesterett, idet han mente at byrettens lovanvendelse hadde ført til en gal avgjørelse av skyldspørsmålet.
Han peker også på straffelovens §81, i anledning av at Statistisk Sentralbyrå har valgt å anmelde bare 67 personer skjønt det var ca. 200 som ikke besvarte spørsmålene i skjemaet. I samme forbindelse henviser han også til straffelovens §118. Den feil i lovanvendelsen han sikter til gjelder spørsmålet om opplysninger innsamlet med hjemmel i statistikkloven av 1907 gir anledning til å samle opplysninger i personregister eller ikke.»
Domfeltes ankeerklæring, som er uklar og lite fullstendig, kan suppleres med det som er gjengitt av hans forklaring i byrettens dom. Det heter her blant annet:
«Når han - - -ikke har erkjent seg straffskyldig, er det fordi han mener at selve skjemaet er lovstridig, at personalet ved Statistisk Sentralbyrå er uegnet og fordi byrået ikke sørger for tilstrekkelig beskyttelse av registrene mot mulighetene for misbruk. Han hevdet f.eks. at spørsmål 10-15 i personskjemaet ikke hadde hjemmel i loven av 1970 om folkeregistrering, og at opplysninger innhentet med hjemmel i statistikkloven av 1907, ikke kunne registreres, slik at det fremgikk hvilken person
Side:487
opplysningene gjaldt, idet denne loven bare gjelder opplysninger til offentlig statistikk, ikke personregistrering.»
Domfeltes forsvarer for Høyesterett har reist tvil om hvorvidt det har vært lovlig adgang for Finansdepartementet til å delegere til Statistisk Sentralbyrå myndighet til å fastsette skjemaer m.v., jfr. departementets brev av 11. februar 1970 pkt. 3. Videre har han antydet at foreldelse kan være inntrådt, idet han har henvist til at det er antatt i praksis at foreldelse av straffansvar for unnlatelse av å inngi selvangivelse innen den i skattelovene fastsatte frist, regnes fra fristens utløp.
Jeg finner at domfeltes anke ikke kan føre frem.
Det kan ikke være gjenstand for tvil at de opplysninger som kreves i vedkommende skjemaer, ligger innenfor rammen for det som kan forlanges med hjemmel i statistikkloven og folkeregisterloven. Statistikkloven inneholder overhodet ingen begrensninger; omfanget og arten av opplysninger fastsettes ut fra formålet med folketellingen og under hensyn til tidligere praksis. Den begrensning som følger av reglene i folkeregisterloven, er tilgodesett ved at retningslinjene for revisjon av folkeregistrene i kap. 6 (§42- §43) i forskrifter av 20. januar 1970, jfr. kgl.res. av 16. januar s.å., bare har tilknytning til de opplysninger som innhentes med hjemmel i folkeregisterlovens §5 jfr. §6. Det er opplyst under saken at ved folketellingen 1970 ble bare opplysningene om navn, adresse, bosted, fødselsdato og -år, kjønn og ekteskapelig status pålagt brukt ved kontrollen og korrigeringen av folkeregistrene. Opplysning om fødeland, trossamfunn, utdanning, yrke og arbeidsgiver ble ikke pålagt brukt. Det fremgår av dette at opplysninger innsamlet med hjemmel i statistikkloven ikke er brukt ved folkeregistreringen uten at dette samtidig har hjemmel i folkeregisterloven.
I henhold til statistikklovens §5 og folkeregisterlovens §5, jfr. kgl.res. 16. januar 1970, er Finansdepartementet bemyndiget til å utferdige de nødvendige bestemmelser i anledning av folketellingen 1970. Ved skrivelse av 11. februar s.å. pkt. 3 har departementet gitt Statistisk Sentralbyrå fullmakt blant annet til å fastsette de nødvendige skjemaer. Denne delegasjon til vedkommende faginstans, som etter omstendighetene nærmest gir seg selv, kan ikke anses å ligge utenfor hva departementet etter loven og den kongelige resolusjon har anledning til å treffe bestemmelse om. Dette må uten videre være klart når det gjelder myndighet etter folkeregisterlovens §5 som er lagt til Kongen, men stillingen må være den samme etter statistikkloven selv om myndigheten i denne lovs §5 er lagt direkte til «vedkommende regjeringsdepartement».
Heller ikke forsvarets anførsel om mulig foreldelse antar jeg har noe for seg. Det dreier seg her så vidt skjønnes om en vanlig unnlatelsesforgåelse, der strafferettslig foreldelse ikke løper så lenge plikten kan oppfylles, - etter hva det er opplyst under saken senest høsten 1973.
Domfeltes anførsel om at «Statistisk Sentralbyrå har valgt å
Side:488
anmelde bare 67 personer skjønt det var ca. 200 som ikke besvarte spørsmålene i skjemaet», gir ikke grunnlag for noe angrep på dommen for hans vedkommende. Det fremgår ellers av de opplysninger som er fremlagt under saken, at i de få tilfelle hvor anmeldelse ikke er skjedd, har avgjørelsen vært saklig begrunnet.
Når det gjelder anførslene om mangler ved byråets personalpolitikk og tiltak mot misbruk, viser jeg til det som er anført i byrettens domsgrunner.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Gundersen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Tønseth, Bølviken og justitiarius Ryssdal: Likeså.
Av byrettens dom (hjelpedommer Christian Reksten med domsmenn): - - -
Retten finner bevist at tiltalte som privatperson bosatt i Oslo november måned 1970 forsettlig har unnlatt å innsende/avlevere de foreskrevne opplysninger til Statistisk Sentralbyrå i forbindelse med Folke- og boligtellingen 1. november 1970.
Forholdet rammes av de bestemmelser som er nevnt i forelegget. Spørsmålet om foreldelse ble nevnt i prosedyren, men partene var enige om at forholdet ikke var foreldet. Det dreier seg her om en unnlatelse, og plikten til å besvare spørsmålene består antagelig fortsatt. Retten er enig med partene i at forholdet ikke ansees som foreldet.
Retten finner at de to lover som er nevnt gir tilstrekkelig hjemmel for å kreve svar på de spørsmål som er stilt i skjemaene. Heller ikke tiltalte benekter at f.eks. spørsmål 2-8 i personskjemaet er lovhjemlet, men han har ikke besvart noen av dem. Stortinget har vedtatt disse lovene, og retten kan ikke finne at mulige mangler ved Statistisk Sentralbyrås personalpolitikk og/eller mangler ved tiltakene for å sikre at konfidentielle opplysninger ikke kommer i urette hender kan føre til at plikten til å svare ikke gjelder. Det er ikke påvist at noe slikt er skjedd hittil med de opplysninger som er innhentet i folketellinger. Heller ikke kan retten se at det foreligger noen unnskyldelig rettsvillfarelse. Tiltalte må derfor bli å dømme i samsvar med forelegget. - - -
Side:489