Rt-1973-572
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1973-05-05 |
| Publisert: | Rt-1973-572 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 67B/1973 |
| Parter: | Statsadvokat F. Gripne, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Olav Hestnes). |
| Forfatter: | Sandene, Bølviken, Hiorthøy, Roll-Matthiesen, Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §255, §256, §62, Særavgiftsloven (1933) §2, Merverdiavgiftsloven (1969) §33, §34, §72, Investeringsavgiftsloven (1969) §7 |
Dommer Sandene: I straffesak mot A avsa Oslo byrett 14. februar 1973 dom med domsslutning:
«A, født xx.xx.1923, dømmes for overtredelse av lov om omsetningsavgift av 9. mai 1933 §2 annet ledd, jfr. strl. §256, og §255, lov om merverdiavgift av 19. juni 1969 §72 annet ledd, 1. pkt., jfr. §34 første ledd og §33 samt lov om avgift på investeringer m.v. av 19. juni 1969 §7 første ledd, jfr fjerde ledd, jfr. lov om merverdiavgift §34 første ledd, alt smh. med strl. §62 til fengsel i 10 - ti - mndr. hvis avsoning utstår som betinget med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn.
Han dømmes videre til å betale til statskassen en bot på kr. 10.000 - titusen - kroner, subsidiært 30 - tretti - dagers fengsel.
Han dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom å betale til statskassen skyldige avgifter med kr. 364.938 - trehundreogfireogsekstitusennihundreogtrettiåtte - kroner.
Endelig dømmes han til å betale kr. 300 - trehundre - kroner i saksomkostninger.»
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til byrettens domsgrunner.
Statsadvokatene i Eidsivating har anket til Høyesterett over straffutmålingen. Det er vist til at byretten i sin begrunnelse for betinget fengselsstraff ensidig har fremhevet de foreliggende formildende omstendigheter, men at det også foreligger skjerpende omstendigheter av betydelig vekt. Domfeltes forhold antas alt i alt å være slik at ubetinget fengselsstraff burde vært idømt.
Jeg finner at anken bør tas til følge.
Byretten har funnet at det foreligger slike helt spesielle forhold som gjør det begrunnet å avvike fra vanlig rettspraksis om ubetinget fengselsstraff for brudd på bestemmelsene om innbetaling av oppebåret omsetningsavgift og merverdiavgift. Etter min mening er slike forhold ikke til stede i denne saken. - Jeg nevner at de ikke-innbetalte beløp er av betydelig størrelse, tilsammen ca. kr. 365.000, hvorav kr. 335.000 omfatter oppebårede avgifter. De
Side:573
skyldige avgifter gjelder et tidsrom helt tilbake til 1963, men ifølge byrettens dom omfatter de manglende eldste innbetalinger bare mindre beløp og skyldes feilaktige beregninger, ikke bevisste unndragelser. Ellers peker jeg på at domfelte helt har unnlatt å sende omsetningsoppgaver fra siste del av 1969 og frem til bedriften ble slått konkurs i 1971. Jeg finner også grunn til å nevne at domfelte i de senere år er bøtlagt gjentatte ganger for overtredelse av skattebetalingsloven. - Til tross for domfeltes garanti for betaling av de skyldige avgiftsbeløp, for at bedriftens betalingsvanskeligheter særlig skyldes en tapbringende stor kontrakt med en offentlig institusjon i 1969, og for at den bransje som bedriften arbeider i, etter hvert er blitt spesielt vanskelig og konkurranseutsatt, kan det etter min mening likevel ikke være grunnlag for å unnlate å idømme ubetinget fengelsstraff. Men jeg antar at det vil være rimelig å gjøre bare en begrenset del av den av byretten fastsatte fengselsstraff ubetinget. Jeg legger da vekt på at domfelte er kommet i virksomhet i noenlunde samme bransje som tidligere, dog bare med montering - ikke også med vareinnkjøp, produksjon og videreforhandling. Han beskjeftiger nå en arbeidsstokk på 6 mann. Idet hensyn tas til dette forhold, antar jeg at den ubetingete del av fengselsstraffen passende kan settes til 90 dager. Det vil da være rimelig at den av byretten idømte bot faller bort.
Jeg stemmer for denne
dom:
I byrettens dom gjøres disse endringer:
1. Av fengselsstraffen blir 90 - nitti - dager å fullbyrde.
2. Boten faller bort.
Dommer Bølviken: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Hiorthøy, Roll-Matthiesen og justitiarius Ryssdal: Likeså.
Av byrettens dom (dommer A. H. Hillestad med domsmenn):
Tiltalte A, født xx.xx.1923, - - -driver egen virksomhet, minimal inntekt i 1972, gift, forsørgelsesplikt overfor ett barn. Han er ustraffet, men har noen bøter. - - -
Han forklarer at han i 1943, da han var 20 år gammel, overtok ledelsen av det firmaet hans far hadde startet og som hans mor etter det har eid. Det dreier seg om en snekkeribedrift som har drevet med innredningsarbeide for nybygg og som i årenes løp har påtatt seg meget store arbeider i denne bransje. Han har hatt opptil 12 mann i arbeid og påtatt seg kontrakter på opptil vel 1 million kroner. Det oppsto etter hvert vanskeligheter i firmaet og tiltalte nevner spesielt en større kontrakt han påtok seg for Norsk Rikskringkasting, hvor han i 1969 ble påført et tap for ca. 250.000-300.000 kroner. Han hadde alt før dette vært inne på tanken om å avvikle virksomheten og det nevnte tap gjorde dette helt nødvendig for ham. Han var etter det innstilt på bare å gjøre ferdig de kontrakter
Side:574
han alt hadde påtatt seg og deretter dekke firmaets kreditorer ved salg av firmaets eiendom og om nødvendig også ved å benytte de midler han selv hadde lagt seg opp i sin villa og i en større båt han hadde anskaffet.
Det nevnte tap kom som et slag for ham, sier han, og førte til at han ble som lammet, et forhold som gjorde at han i 1969 unnlot å sende inn den pliktige oppgave over omsetningen. Han erkjenner at han senere ikke har sendt de pliktige oppgaver, jfr. post V.
Han hadde regnet med, sier han, at han raskt ville få bokettersyn og at det gjennom det ville bli klarlagt hans avgiftsplikt. Slikt ettersyn kom i februar 1971. Han erkjenner at han da lovet å innsende omsetningsoppgave, men på grunn av hårdt arbeidspress og den depresjon han hadde fått, kom han seg ikke til å etterkomme dette løfte. I april/mai 1971 ble det da foretatt et fullstendig bokettersyn hos ham og det ble konstatert de avgiftsbeløp han skyldte, - såvel omsetningsavgift fra årene 1963-69, som merverdiavgift fra 1. jan. 1970 og frem til ettersynet. Han aksepterer som riktig de beløp som for så vidt er fastslått i tiltalebeslutningens forskjellige poster.
På ettersommeren i 1971 fikk han besøk av folk fra skattefogden som spurte ham hvorledes firmaet hadde tenkt å ordne de skyldige avgiftsbeløp og han svarte dem da at han personlig garanterte for betalingen av beløpene, slik som nevnt. Det samme gjentok han da han i nov. 1971 ble oppsøkt av politiet etter at det var inngitt anmeldelse på ham. Som nevnt påtok han seg i 1970 og 1971 ikke nye arbeider, men arbeidet med fullføring av oppdrag bedriften alt tidligere hadde påtatt seg. Han gjorde skattefogden oppmerksom på at han ville avvikle bedriften og ba om tillatelse til å foreta slik avvikling uten konkurs, idet han regnet med da å oppnå gunstigere ordning ved salg av maskiner m.v. likesom han ville spare konkursomkostninger. Han mente på denne måte å kunne skaffe full dekning for alle sine kreditorer. Etter den oversikt han nå har fastholder han at han i så fall ville ha kunnet dekke også de uprioriterte kreditorer. Myndighetene gikk imidlertid ikke med på underhåndsavvikling. Det ble begjært konkurs og konkurs ble åpnet over firmaet A. Snekkerifabrikk, ved innehaver B, den 17. des. 1971.
Det er fremlagt innberetning fra konkursboets bestyrer, dat. 13. juli 1972. En nevner at det her er anført at tiltalte overfor bostyret har garantert full dekning av pantsikrede krav, massekrav og samtlige prioriterte krav. Bobestyreren anfører etter dette at det er på det rene at det blir full dekning av disse krav.
Retten legger tiltaltes tilståelse til grunn for dommen og anser det derved bevist at han har forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningen og tilleggstiltalebeslutningen og derved overtrådt de straffebestemmelser som der er anført.
Aktor har nedlagt påstand om ubetinget fengsel og har i den forbindelse henvist til de store beløp saken gjelder, til det alvorlige i at avgiftsbeløp av en slik størrelsesorden blir unndratt statskassen, og at rettspraksis i slike tilfeller har instituert ubetinget fengsel som vanlig reaksjon. Forsvareren har på sin side under henvisning til de spesielle omstendigheter som foreligger bedt om betinget fengsel kombinert med en
Side:575
ubetinget bot. Han henviser i den forbindelse også til at tiltalte nå har fått anledning til å fortsette en virksomhet i noenlunde samme bransje, dog slik at han ikke i det hele driver produksjon med innkjøp av varer og leveranse av disse i videreforhandling, men bare med montering av innredninger levert av andre for disses regning. Han er godt igang med dette med en arbeidsstokk på 6 mann og hvis han tvinges ut av denne virksomhet ved et fengselsopphold vil han bli berøvet muligheten for på den måten å bidra til dekning av de store beløp han skylder etter konkursen. Også de 6 mann han har i arbeid og som har arbeidet for ham i mange år vil da risikere å komme ut av arbeid.
Retten må erklære seg enig med forsvareren i at det foreligger helt spesielle forhold som gjør det begrunnet å avvike fra vanlig rettspraksis, selv om en er klar over at det dreier seg om store beløp og at dette må regnes som et meget straffskjerpende forhold. En må etter de foreliggende bevis regne med at den alt overveiende del av de avgiftsbeløp som er unndratt statskassen er avgifter som skulle vært innberettet og betalt på et tidspunkt da tiltalte var utsatt for et særdeles stort tap som har medført at hans økonomi med et slag ble vanskeliggjort på en måte som han ikke hadde grunn til å regne med og at dette har virket som et sjokk på ham som har brakt ham ut av balanse. Han var riktignok også på forhånd vanskelig økonomisk stillet og også før det nevnte tap forelå det skyldige avgifter fra nokså lang tid tilbake, men retten må bygge på at dette var mindre beløp og at manglende innberetning av dem gjaldt feilaktige beregninger som ble påvist ved det foretatte ettersyn, ikke bevisste unndragninger. Retten må videre bygge på at tiltalte da han fra 1969 av ble stående til rest med de store avgiftsbeløp handlet som han gjorde i bevisstheten om at han personlig hadde midler til å dekke disse beløp i den utstrekning firmaet ikke selv klarte det og han har fra første stund av på bindende måte gitt tilsagn om at differansen ville bli betalt av ham om nødvendig ved salg av hans egne eiendeler. Som nevnt foran har han opprettholdt dette og ifølge de foreliggende opplysninger er det på det rene at de skyldige avgiftsbeløp vil bli betalt i sin helhet.
Som nevnt finner retten disse forhold så spesielle at en finner at straffen bør settes til betinget fengsel, kombinert med en ubetinget bot. Etter rettens oppfatning kan verken hensynet til den alminnelige lovlydighet eller hensynet til å avholde tiltalte fra nye straffbare handlinger gjøre det påkrevet i et tilfelle som dette å fullbyrde en fengselsstraff. - -
Side:576