Rt-1973-686
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1973-06-02 |
| Publisert: | Rt-1973-686 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 96/1973 |
| Parter: | Jacob Mæland (høyesterettsadvokat Anders Rekve) mot Karmøy kommune (høyesterettsadvokat Jens Edv. Haugland). |
| Forfatter: | Roll-Matthiesen, Mellbye, Michelsen, Sandene, Bendiksby |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §384, Skjønnsprosessloven (1917) §48, Oreigningsloven (1959) §2, §26, §1, §5 |
Dommer Roll-Matthiesen: Med hjemmel i lov om oreigning av fast eigedom av 23. oktober 1959 §2 nr. 3, jfr. §1 og §5 og kongelig resolusjon av 2. juni 1960 samtykket Kirke- og undervisningsdepartementet i brev til skoledirektøren i Rogaland av 22. november 1971 i at Karmøy kommune eksproprierer ca. 5 dekar av gnr. 94, bnr. 3 i Karmøy, eier Jakob Mæland, til tomt til barneskolen på Håvik.
For underskjønnet ved Karmsund herredsrett gjorde Jakob Mæland prinsipalt gjeldende at saken måtte avvises, idet det ikke var så at ekspropriasjonsinngrepet «tvillaust er til meir gagn enn skade», jfr. oreigningslovens §2 annet ledd. I underskjønnet, som ble avhjemlet den 20. april 1972, uttalte underskjønnsretten herom følgende:
«Retten finner enstemmig at det ikke er grunnlag for avvisning av skjønnet. Det er ikke fremkommet innsigelse mot saksbehandlingen eller det faktiske grunnlag som departementets skjønn er bygget på og det må etter rettens mening være klart at skjønnet over spørsmålet om inngrep tvillaust er til meir gagn enn skade, ikke er vilkårlig. Selve skjønnet er det ikke adgang for retten til å prøve.»
Jakob Mæland begjærte overskjønn, og han nedla for overskjønnsretten følgende prinsipale påstand: «Underskjønnet oppheves og skjønnet avvises fra underskjønnet og overskjønnet.» Karmøy kommune nedla påstand om at overskjønnet skulle fremmes. Overskjønnsretten fremmet saken, og overskjønn ble
Side:687
avsagt den 12. juli 1972. Om avvisningspåstanden uttalte overskjønnsretten:
«Retten er av den oppfatning at spørsmålet om gyldigheten av departementets vedtak om ekspropriasjonstillatelse er gjenstand for prøvelse ved de ordinære domstoler, ikke for skjønnsretten. - Skjønnsretten skal riktignok i medhold av skjønnslovens §26 ta stilling i tvist om «retten til og betingelsene for en skjønnsforretnings fremme», men i det spørsmål som det foreliggende kan det under ingen omstendigheter bli tale om annet enn en prejudisiell avgjørelse som ikke kan ha bindende virkning i spørsmålet om vedtakets gyldighet eller ikke. Retten ser det ellers slik at bestemmelsene i siste ledd i oreigningslovens §2 har adresse til det organ eller den instans som skal gjøre det vedtak eller gi det samtykke som er omhandlet i §2, og så lenge det ikke er avgjort med bindende virkning av de ordinære domstoler at dette ikke er gjort, må retten legge den meddelte ekspropriasjonstillatelse til grunn som fullt gyldig.»
Jakob Mæland har påanket overskjønnet til Høyesterett. Anken angis å gjelde rettsanvendelsen, idet det er uriktig rettsanvendelse når overskjønnsretten ikke anså seg kompetent til å behandle spørsmålet om lovligheten av ekspropriasjonstillatelsen. Etter skjønnslovens §48, jfr. også §26, har skjønnsretten kompetanse til å prøve spørsmålet om den administrative tillatelse er lovmedholdelig, og overskjønnsretten hadde plikt til å foreta en selvstendig vurdering av spørsmålet om ekspropriasjonstillatelsen er gyldig etter oreigningslovens §2, annet ledd. Overskjønnsretten foretok ikke noen slik vurdering, og resultatet må bli opphevelse av overskjønnet på grunn av feil rettsanvendelse.
Hvis Høyesterett er enig med ankemotparten i at feilen i tilfelle gjelder saksbehandlingen, mener Jakob Mæland at overskjønnet også under denne forutsetning må oppheves. Prinsipalt påberoper han seg tvistemålslovens §384 annet ledd punkt 5, idet avgjørelsen om å fremme skjønnet lider av «feil, som hindrer prøvelsen av anken». Feilen er at overskjønnsretten ikke foretok noen faktisk vurdering av de momenter som skal vurderes etter oreigningslovens §2 annet ledd, og da har Høyesterett ikke materiale til å vurdere den rettslige side av saken i og med at man ikke har overskjønnsrettens faktiske vurdering. Subsidiært henviser Mæland til tvistemålslovens §384 første ledd, idet han gjør gjeldende at feilen har virket bestemmende på avgjørelsens innhold.
Som bakgrunn for sine anførsler om saksbehandlingsfeilens betydning har Jakob Mæland anført at han under forhandlingene med kommunen gjorde gjeldende at det ikke var nødvendig å erverve noe av hans eiendom til skoletomt, subsidiært bare et mindre areal enn 5 mål. Kommunen hadde tidligere ervervet en tomt til skolen, og Mælands eiendom ligger vestenfor denne tomt. Kommunen eier imidlertid også en eiendom som ligger sønnenfor den tidligere ervervede skoletomt og eventuell utvidelse
Side:688
av den opprinnelige skoletomt kunne skje sydover. Under den videre behandling i departementet synes man overhodet ikke å ha vurdert den omstendighet at kommunen hadde areal nok på sin egen eiendom ved den tilstøtende sønnenfor liggende eiendom, og det ble heller ikke vurdert om det i tilfelle var nødvendig å ta så vidt meget som 5 dekar av Mælands eiendom. Intet er anført herom i departementets ekspropriasjonstillatelse av 22. november 1971.
Såvel for underskjønnsretten som for overskjønnsretten - anfører Mæland videre - tok han opp disse forhold og hevdet at i den utstrekning man la de rette faktiske forhold til grunn og tok hensyn til dem, forelå det ikke lovlig hjemmel med hensyn til ekspropriasjonsvedtaket, jfr. oreigningslovens §2 annet ledd. Departementet synes å ha bygget på et feilaktig og mangelfullt grunnlag, men uansett om disse forhold var blitt vurdert av departementet, forelå det i tilfelle en uriktig rettslig vurdering når debpartementet kom til det resultat at oreigningslovens §2, annet ledd ikke var til hinder for at det ble gitt ekspropriasjonstillatelse.
Jakob Mæland har nedlagt denne påstand:
« 1. Karmsund overskjønnsretts skjønn av 12. juli 1972 i skjønn Karmøy kommune - Jakob Mæland oppheves.
2. Ved eventuelt nytt skjønn blir dette å sette med ny administrator og nye skjønnsmenn.
3. Karmøy kommune tilpliktes å betale til Jakob Mæland saksomkostninger for Høyesterett.»
Karmøy kommune har anført at om det foreligger en feil i overskjønnet, er dette en saksbehandlingsfeil, som har vært uten betydning. Etter kommunens mening må overskjønnsrettens betraktninger om prosessualia forstås slik at de utelukkende gjelder spørsmålet om hvorvidt overskjønnsrettens eget standpunkt til ugyldighetsspørsmålet ville ha «bindende virkning» eller bare være «en prejudisiell avgjørelse». Overskjønnsretten mener selv at det siste er det riktige, og dette er ikke noen feil.
Men hvis det finnes å være en feil at overskjønnsretten ikke tok klarere standpunkt til spørsmålet, må denne feil under enhver omstendighet settes ut av betraktning, da det ikke er sannsynlig at den kan ha virket bestemmende på avgjørelsens innhold. På det grunnlag som forelå for overskjønnsretten, var det ugjørlig å komme til at ekspropriasjonstillatelsen er ugyldig, selv om alle faktiske forhold ble bedømt i Mælands favør. Dette kan direkte konstateres av de skriftlige bevis som foreligger i saken. Andre bevismidler - bortsett fra selve åstedet - forelå ikke for noen av skjønnene. Og de dokumenter som forelå for overskjønnsretten, er også fremlagt for Høyesterett, som således har nøyaktig det samme materiale som overskjønnsretten hadde. Det er for øvrig enighet mellom partene om at Mælands anførsler under skjønnene faller sammen med hans begrunnelse for anken.
Karmøy kommune har nedlagt slik påstand:
Side:689
« 1. Karmsund heredsretts overskjønn av 12. juli i sak nr. 21/1972 B stadfestes.
2. Jakob Mæland betaler Karmøy kommune sakens omkostninger for Høyesterett.»
Jeg er kommet til at anken ikke kan føre frem.
Overskjønnsrettens begrunnelse, som jeg tidligere har sitert, er ikke klar, men jeg forstår den slik at overskjønnsretten ikke tok standpunkt til det reiste spørsmål om gyldigheten av ekspropriasjonstillatelsen fordi retten mente at dette spørsmål hører under de ordinære domstoler. Dette er ikke riktig. Etter skjønnslovens §48 skal «tvist om retten til og betingelsene for ekspropriasjon» avgjøres under skjønnsforretningen, og skjønnsretten må i henhold hertil prejudisielt ta standpunkt til enhver tvist om tillatelsens formelle og materielle gyldighet. Den feil som her foreligger - at overskjønnsretten har vist avgjørelsen av gyldighetsspørsmålet fra seg - er en feil i overskjønnsrettens saksbehandling, og dens virkninger må bedømmes etter tvistemålslovens §384. Realiteten er imidlertid at overskjønnsretten besluttet å fremme skjønnet, og riktigheten herav kan prøves av Høyesterett, som har det samme materiale som skjønnsretten hadde, og Mælands anførsler for Høyesterett faller sammen med det han gjorde gjeldende for overskjønnsretten.
Etter det som foreligger, er den alternative plassering av skoletomten på kommunens sønnenfor liggende eiendom såvidt skjønnes først reist for underskjønnsretten. Man kan da spørre om domstolene i sin prøvelse av ekspropriasjonstillatelsens gyldighet kan trekke inn en slik alternativ plassering. Jeg går imidlertid ikke inn på dette spørsmål, idet den ankende part ikke på noen måte har godtgjort at det grunnlag som overskjønnsretten hadde å bygge på, kunne ha ført til at skjønnet ble nektet fremmet. Dette gjelder selv om man tar med i vurderingen den alternative plassering av skoletomten. Etter min mening er dette tilstrekkelig til å fastslå at den feil overskjønnsretten har begått - å fremme skjønnet uten å ta standpunkt til den reiste tvist - har vært uten betydning for resultatet. Anken må derfor forkastes, og det er ikke nødvendig for meg å komme ytterligere inn på domstolenes prøvelsesrett i relasjon til administrasjonens avgjørelse etter oreigningslovens §2, annet ledd.
Jakob Mæland må betale saksomkostninger for Høyesterett.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
I saksomkostninger for Høyesterett betaler Jakob Mæland til Karmøy kommune 5.000 - femtusen - kroner.
Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts kjennelse.
Dommer Mellbye: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Michelsen, Sandene og Bendiksby: Likeså.
Side:690