Hopp til innhold

Rt-1973-817

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Kjennelse
Dato: 1973-06-30
Publisert: Rt-1973-817
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 123/1973
Parter: Statsadvokat Ragnar Solli, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman).
Forfatter: Tønseth, Roll-Matthiesen, Endresen, Sandene, Ryssdal
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §219, §229, §242, §62


Dommer Tønseth: I straffesak mot A avsa Hålogaland lagmannsrett 1. desember 1972 dom med sådan domsslutning:

«A, født xx.xx.1947, dømmes for forbrytelser mot strl. §219, 1. ledd, 2. straffalternativ, §229 første ledd, 3. straffalternativ og §242, 2. ledd, alt sammenholdt med strl. §62 første ledd, til fengsel i 6 - seks - år med fradrag av 29 - tjueni - dager for utholdt varetektsfengsel.

Saksomkostninger pålegges ikke.»

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.

Domfelte har anket over straffutmålingen.

Jeg nevner først at det som nytt for Høyesterett foreligger rettspsykiatrisk erklæring om domfelte avgitt 16. juni 1973 av professor Christian Astrup og ass. lege Knut Holtedahl, begge Åsgård sykehus, Tromsø. Hun har vært undersøkt også av psykolog Heidi Tuft, hvis uttalelse er inntatt i den rettspsykiatriske erklæring.

Side:818

Jeg kan ikke se at erklæringen kaster vesentlig nytt lys over saken og domfeltes forhold. Erklæringen har følgende konklusjon:

«1. Vi anser ikke A som sinnssyk, og antar heller ikke at hun var sinnssyk på tiden for de påklagede handlinger.

2. Vi anser ikke at hun var bevisstløs eller led av en forbigående sterk nedsettelse av bevisstheten på tiden for de påklagede handlinger.

3. Vi anser A som en person med mangelfull utviklede sjelsevner. Vi har ikke funnet tilstrekkelig grunag for å uttale oss om hvorvidt det er fare for gjentakelse av straffbare handlinger.»

Som nytt for Høyesterett er også fremlagt en uttalelse av 26. juni 1973 fra Harstad sosialkontor.

Jeg finner at domfeltes anke må forkastes. Hun er funnet skyldig i meget grove voldshandlinger gjennom lang tid mot et lite barn som var i hennes varetekt. Mishandlingen fortsatte hun med også etter de advarsler som hun under barnets opphold på Gravdal sykehus i januar-mai 1971 hadde fått av sykehusets leger, og som er nevnt av lagmannsretten. Voldshandlingene førte til at barnet døde i juli 1972. Det er her nødvendig med en meget streng reaksjon, og jeg kan ikke se at det er noe misforhold mellom de forbrytelser som domfelte er funnet skyldig i og den straff lagmannsretten har fastsatt. Det er nok riktig, som påpekt av forsvareren for Høyesterett, at hensynet til det nye barn som domfelte fødte i mars 1973 vil føre til at det må gå noen tid før soningen kan påbegynnes. Jeg kan imidlertid ikke tillegge forholdet særlig vekt ved utmålingen av straffen.

Jeg stemmer for denne

kjennelse:

Anken forkastes.

Dommer Roll-Matthiesen: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Endresen, Sandene og justitiarius Ryssdal: Likeså.

Av lagmannsrettens dom (lagmann Harald d, lagdommer Halvard Lind Hansen og byfogd Lars Gjøviken):

Tiltalte, A, er født xx.xx.1947 i - - - . Hun bor i - - -, er gift, hjemmeværende husmor og har 1 barn. Hun er tidligere ustraffet.

Statsadvokaten i Nordland har den 17. oktober 1972 satt henne under tiltale ved Hålogaland lagmannsrett, Nordland lagsogn, til fellelse etter

I. straffelovens §219 første ledd, 2. straffalternativ,

for ved vanrøkt, mishandling eller annen liknende adferd oftere eller grovt å ha krenket sine plikter mot ektefelle eller barn eller mot noen hans husstand tilhørende eller hans omsorg undergiven person som på grunn av sykdom, alder eller andre omstendigheter er ute av stand til å hjelpe seg selv, hvor forbrytelsen har hatt døden eller betydellg skade på legeme eller helbred til følge, prinsipalt:

a) derved at hun den 12. januar 1971 til dels i den forutgående tid i

Side:819

sin leilighet på - - - tildelte sin datter - - -, f. - - - 1970, en rekke slag med hånden eller med en gjenstand mot ansiktsregionen og/ eller kastet eller støtte barnet mot vegg, gulv eller inventar slik at det foruten flere bloduttredelser i ansiktsregionen oppsto kraniebrudd på venstre side av hodet og dessuten betydelige bløtdelsskader på hodets venstre side, hvilket medførte sykehusopphold i ca. 4 måneder,

b derved at hun den 2. juli 1972 og til dels i den forutgående tid i sin leilighet på - - - med hånden eller med en gjenstand tildelte sin datter - - -, f. - - - 1970, flere slag mot hodet og kroppen og/eller kastet eller støtte barnet mot vegg, gulv eller inventar slik at det oppsto bloduttredelser over det meste av kroppen, brudd på 2 ribbein, brudd på venstre albu og kraniebrudd på høyre side av hodet, hvilket medførte at barnet døde den 11. juli 1972, subsidiært: - - -

II. straffelovens §229 første ledd, 3. straffalternativ, for å ha skadet en annen på legeme eller helbred eller hensatt noen i avmakt, bevisstløshet eller liknende tilstand, i tilfelle hvor døden eller betydelig skade på legeme eller helbred er blitt følgen,

derved at hun

a) til tid og på sted som nevnt under post I a handlet som der nærmere beskrevet med betydelig skade på legeme til følge,

b) til tid og på sted som nevnt under post I b handlet som der nærmere beskrevet med døden eller betydelig skade på legeme til følge,

III. straffelovens §242 annet ledd, 2. straffalternativ

for rettsstridig å ha latt noen person som står under hans varetekt forbli i hjelpeløs tilstand,

derved at hun

a) til tid og på sted som nevnt under post I a, etter at hennes datter - - - var påført alvorlige skader i hodet, unnlot straks å sørge for at barnet fikk legehjelp,

b) til tid og på sted som nevnt under post I b, etter at hennes datter - - - ca. kl. 1600 var påført alvorlige hodeskader, hvilket medførte dyp bevisstløshet, unnlot å sørge for at barnet straks kom under legebehandling, idet det først ca. kl. 1800 ble brakt til sykehus.

Strl. §62 første ledd jevnføres.

Tiltalte har under hovedforhandlingen nektet seg straffskyldig.

Lagretten er blitt forelagt 7 hovedspørsmål som har vært formet ut i samsvar med tiltalebeslutningen. Den har svart ja på spørsmål 1 og 2 som refererer seg til den prinsipale tiltale i tiltalebeslutningen post I, og også svart ja på de 4 spørsmål som refererer seg til tiltalebeslutningens poster II og III. Etter lagrettens kjennelse som retten legger til grunn, blir tiltalte å straffelle for overtredelse av strl. §219 første ledd, 2. straffalternativ, strl. §229 første ledd, 3. straffalternativ og strl. §242, 2. ledd. Samtlige forhold kvalifiserer til fengselsstraff slik at strl. §62, 1. ledd, kommer til anvendelse.

Straffen settes til fengsel i 6 år. Tiltalte har sittet i varetektsfengsel i 29 dager som skal gå til fradrag i straffen.

Ved utmålingen av straffen har retten i særlig grad bygget på følgende forhold:

Tiltalte kommer fra et jevnt godt hjem. Hun har ingen annen skolegang enn folkeskolen. I 16 - 17 årsalderen ble hun 2 ganger siktet for

Side:820

tyverier, men påtale ble unnlatt etter barnevernl. §57. Hun er ikke straffet noen gang tidligere. Intellektuelt synes hun å ligge noe i underkant, men i arbeidslivet har hun fungert godt. Det er særlig fremhevet hennes interesse og dyktighet i håndarbeider. I en alder av 22 år ble hun gift. Det første barnet, - - -, ble født - - - 1969. Allerede et par måneder etter fødselen ble hun påny gravid med det barnet som denne saken gjelder. Det er således mindre enn 1 års aldersforskjell mellom den eldste og den yngste av de to døtrene. Det hjemmet hun og hennes mann skaffet seg, synes å ha vært jevnt bra, og de unge later ikke til å ha vært plaget av økonomiske bekymringer i en større grad enn så mange unge er. Mannen var tidligere ansatt på et oppsynsskip og senere på en tråler. Det medførte at han bare av og til var hjemme. I det alt vesentlige ble med andre ord tiltalte alene med de to små barna. Det ser ut som om tiltalte er en god husmor i den forstand at hun holder sitt hjem i orden. Det foreligger ikke en gang noen antydning om at hun bruker alkohol eller stimulerende midler ellers, og hennes stell og pleie av den eldste datteren later det ikke til å ha vært noe å si på. Av grunner som det ikke er mulig å finne frem til later det derimot til at den yngste av de to døtrene, - - -, har måttet unngjelde. Etter det som foreligger må barnet vedvarende og grovt ha vært gjenstand for mishandling i en periode før hun ennå var fylt 6 måneder, og atter igjen i perioden fra vinteren eller våren 1972 og fremover. En må forestille seg at tiltalte uten å vise normal selvbeherskelse har latt sin irritasjon og ergrelse over de små ting gå ut over nettopp dette barnet. Da - - - første gang kom på sykehus i januar 1971, vakte hennes tilstand mistanke hos legene om at det forelå barnemishandling. Dette ble direkte sagt til tiltalte, bl.a. med den tanke at det skulle hindre henne i å ture frem videre. Likevel har mishandlingen tatt til igjen inntil det ble påført barnet en dødelig skade. Det som foreligger, er en meget graverende forbrytelse, og ganske særlig fordi det har gått ut over et forsvarsløst lite barn. Det kan ikke sees å være noe forhold som særskilt kan dras frem i formildende retning, ut over det som er nevnt om hennes vandel foran.

Tiltalte er for tiden gravid i 6. måned. Forsåvidt er det på det rene at hun ikke vil være soningsdyktig før det er gått atskillig tid. Ved utmålingen av straffen har retten ment å måtte se helt bort fra dette forhold. Det må bli en situasjon som fengselsmyndighetene vurderer. - - -