Rt-1974-1266
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1974-10-18 |
| Publisert: | Rt-1974-1266 |
| Stikkord: | Ugildhet |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 262 K/1974 |
| Parter: | L/L Tussa Kraft (høyesterettsadvokat E. Brautaset) mot Hans R. Åmelfot m.fl. (advokat Bjarne Rørstad). |
| Forfatter: | Endresen, Blom, Elstad |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §106, §108, §117 |
Dommerne Endresen, Blom og Elstad.
Sorenskriveren i Søre Sunnmøre sorenskriverembete, Einar Raae, forela i medhold av domstolslovens §117 annet ledd, siste punktum, for Høyesteretts kjæremålsutvalg spørsmålet om han var inhabil til å behandle sak nr. 23/1973 B L/L Tussa Kraft mot Hans R. Åmelfot m. fl. ved Søre Sunnmøre herredsrett. Inhabilitetsinnsigelse var gjort gjeldende av 5 av i alt 121 saksøkte.
Om de faktiske forhold opplyste sorenskriveren at han fra januar 1954 til september 1965 praktiserte som advokat med kontor i Ørsta. Fra september 1965 til 1. august 1974 var han banksjef i Sunnmøre Kreditbank A/S i Ørsta. Ved sistnevnte tidspunkt tiltrådte han som sorenskriver ved Søre Sunnmøre sorenskriverembete.
Han hadde vært juridisk rådgiver og fast prosessfullmektig for L/L Tussa Kraft i en årrekke, men ikke etterat han tiltrådte som banksjef, bortsett fra et mindre oppdrag i mai 1969. Han ble valgt til varamann til styret i kraftselskapet den 1. september 1973, men frasa seg vervet da han i mars 1974 ble utnevnt til sorenskriver og en annen overtok vervet 27. april 1974. Han deltok ikke i møter og utførte heller ikke på annen måte noe i vervet. Stevning i skjønnssaken ble uttatt 12. juni 1973, men han hadde ikke hatt noen befatning med det prosjekt som saken gjaldt.
Sorenskriver Raae anførte til slutt at han ikke følte seg i et slikt forhold til saksøkeren at det skulle medføre inhabilitet som dommer i saken.
Høyesteretts kjæremålsutvalg fant at sorenskriver Raae ikke var ugild til å dømme i saken. Kjæremålsutvalget uttalte:
«Domstolslovens §106 nr. 5 gir regler om inhabilitet for styremedlemmer. Det kan ikke antas at disse regler er anvendelige på en varamann til styret som ikke har deltatt i møter eller utført noe i vervet, og som nå ikke lenger er varamann.
Sorenskriveren har heller ikke handlet i saken på vegne av kraftlaget, så domstolslovens §106 nr. 6 får heller ikke anvendelse.
Tilbake står da spørsmålet om sorenskriveren bør vike sete etter domstolslovens §108. De omstendigheter som her kan komme i betraktning er følgende:
Side:1267
1. At sorenskriverens verv som varamann til styret er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet.
Utvalget kan etter det som er opplyst om sorenskriverens kortvarige innehavelse av vervet og at han faktisk ikke har utført det, ikke anta at denne omstendighet kan tilsi at han bør vike sete. Det henvises til avgjørelser i Rt-1939-913 og Rt-1963-778 idet bemerkes at i sistnevnte tilfelle hadde sorenskriveren vært varamann til styret i kraftlaget i 8 år og var det fremdeles da inhabilitetsspørsmålet ble avgjort.
2. At sorenskriverens tidligere virksomhet som advokat for kraftlaget er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet.
Utvalget bemerker at et tidligere klientforhold til vedkommende part utvilsomt er en omstendighet som kan etablere inhabilitet. For så vidt vises til avgjørelse inntatt i Rt-1959-187. Avgjørelsen må her avhenge av klientforholdets art, dets varighet og hvor langt tilbake i tiden forbindelsen ble avsluttet. Er tiden tilstrekkelig lang, er dette en omstendighet som i sterk grad taler for ikke å tillegg forholdet vekt, jfr. avgjørelse i sak L.nr. 82 B/1967 hvor den samme dommer hvis inhabilitet var behandlet i avgjørelsen av 1959, nå ble ansett habil fordi forholdet lå 9 år tilbake i tiden.
I det foreliggende tilfelle gjelder det et klientforhold og en sak av rent økonomisk karakter. Det er også her 9 år siden sorenskriveren var juridisk konsulent for kraftlaget.
Utvalget antar etter dette at de påberopte forhold ikke er egnet til å svekke tilliten til sorenskriver Raaes uhildethet.»