Rt-1974-1285
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1974-11-23 |
| Publisert: | Rt-1974-1285 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 167/1974 |
| Parter: | Statsadvokat Karl Solberg, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Blom, Endresen, Mellbye, Schweigaard Selmer, Eckhoff |
| Lovhenvisninger: | Merverdiavgiftsloven (1969) §72, Straffeloven (1902) §52 |
Dommer Blom: Fredrikstad forhørsrett avsa 27. september 1974 dom med slik domsslutning:
«A, f. xx.xx.1906, dømmes for overtredelse av lov om merverdiavgift §72 annet ledd til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager.
Saksomkostninger idømmes ikke.»
Domfelte har påanket dommen, idet han mener at straffen bør gjøres betinget.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av forhørsrettens dom. Jeg bemerker for ordens skyld at det for Høyesterett er fremlagt brev av 21. november 1974 fra Direktøren for skattevesenet. I dette brev tas det bestemt avstand fra forhørsrettens antakelse av at domfeltes selskap hadde fått i stand en slik ordning med skattefogden om nedbetaling av avgiftsgjelden at selskapet hadde grunn til å oppfatte forholdet som lovlig. All den stund forhørsretten i samsvar med domfeltes erkjennelse har funnet at han var klar over sin ubetingede plikt til å innbetale avgiften ved forfall, går jeg ikke nærmere inn på dette.
Jeg er under tvil kommet til at det er forsvarlig å gjøre straffen betinget.
Jeg nevner først at det klart taler mot å gjøre straffen betinget når avgiftsbeløpet er så høyt som her, nemlig 72.000 kroner. De fleste av de omstendigheter som er nevnt av forhørsretten, og som den anser formildende, kan jeg ikke legge særlig vekt på.
For meg er det avgjørende at det nå er gått ca. 4 år siden det straffbare forhold ble avsluttet. Dette kan siktede ikke bebreides for. Tvert imot må jeg bygge på at forholdet fremgikk klart av rettidig innsendte omsetningsoppgaver.
Side:1286
Etter omstendighetene finner jeg at straffen bør settes til 60 dagers fengsel, men at den kan gjøres betinget.
Jeg stemmer for denne
dom:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 60 - seksti - dager og at fullbyrdelsen utstår i medhold av straffelovens §52 flg. med en prøvetid av 2 - to - år.
Dommer Endresen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Mellbye: Schweigaard Selmer og Eckhoff: Likeså.
Av forhørsrettens dom (dommerfullmektig Tom Berge):
Siktede A, f. xx.xx.1906, disponent i - - -, inntekt ca. kr. 48.000,- inkl. alderspensjon, uformuende, gift, forsørger hustru. Tidligere ikke domfelt, bøtlagt en gang for å ha kjørt bil uten å ha med førerkort.
Han er ved påskrift av 30. april 1974 fra Halden politikammer og påtegning av 11. juni 1974 fra Eidsivating statsadvokatembete siktet for overtredelse av
Lov om merverdiavgift av 19. juni 1969 §72 annet ledd, for forsettlig å ha unnlatt å betale til statskassen avgift som pliktes av mottatt vederlag,
ved som disponent i firmaet X Elektrisk A/S, i 1970 og 1971 å ha unnlatt å sørge for at merverdiavgift av mottatt vederlag fra og med 4. termin 1970 til og med 1. termin 1971, ialt kr. 72.000,-, ble betalt. - -
I skjerpende retning legges vekt på at unnlatt betalt merverdiavgift utgjør hele kr. 72.000,-.
I formildende retning er det lagt vekt å følgende:
X Elektrisk A/S hadde økonomiske problemer gjennom flere år før konkursen. Det er opplyst og ikke bestridt at siktede såvel holdt kemneren som skattefogden underrettet om vanskene og de forhandlinger som foregikk, i første omgang for å styrke selskapet og gjennom den siste tiden for å avhende selskapets virksomhet. Det var i denne periode vanlig at skattefogden kun fikk delbetaling av innfordret merverdiavgift samtidig som selskapet betalte morarente med 1 % pr. måned av det beløp som ikke ble betalt. Etter de opplysninger som foreligger synes det som om selskapet nærmest hadde en fast betalingsordning med skattefogden. En ordning som for selskapet måtte fremstå som lovlig. Siktede har imidlertid erkjent at han var klar over at han som selskapets disponent hadde en ubetinget plikt til å innbetale innfordret merverdiavgift ved avgiftsterminenes forfall. Retten vil ikke unnlate å påpeke det betenkelige i at avgiftsmyndighetene kommer til en ordning med en avgiftspliktig som kan gi denne følelsen av å ha fått en legal ordning, men som vitterlig pådrar denne straffansvar. Videre legges det vekt på at selskapets regnskaper var ført ajour til enhver tid uten at uregelmessigheter er påvist, merverdiavgiftsoppgavene er rettidig innsendt slik at siktelsen fullt ut legges på selskapets oppgaver. Det forelegger heller ikke noe som kan antyde en hasardiøs forretningsdrift og midlene er ikke benyttet til egen vinnning, tvertimot har siktede, tiltross
Side:1287
for at hans eierinteresser var ubetydelige, lånt selskapet relativt store midler og lidt et følelig tap i forbindelse med konkursen. Siktedes forsvarer har fremhevet at siktede nå driver A/S Y, at han er eneste fagmann i forretningen og at en soning av den grunn kan medføre et betydelig tap i selskapet. Ved dokumentasjon av selskapets regnskaper har han vist at selskapets drift såvidt balanserer til tross for at siktede kun hever en lønn av kr. 36.000,- pr. år.
Siktede er nå 68 år og av fremlagt legeattest fra dr. Wold-Hansen av 26/9-74 fremgår det at han lider av høyt blodtrykk, nervøsitet, brystveggsmerter, han er under medikamentell behandling for disse lidelsene.
Videre legges det vekt på at det nå er gått 4 år siden forfall av den første avgiftstermin som ikke er dekket ved forfall og 3 1/2 år fra siste. Siktede kan ikke lastes for at det har trukket ut med saken
Etter Høyesteretts praksis skal det i saker som den foreliggende gis en ubetinget fengselsstraff dersom det ikke foreligger særlige omstendigheter, jfr. Rt-1974-458 flg. Såvel forsvareren som aktor har påberopt samtlige relevante H.R.avgjørelser i forbindelse med straffutmålingen.
Under noen tvil er retten kommet til at det i den foreliggende sak ikke foreligger slike særlige grunner at dommen kan gjøres betinget. - - -