Rt-1974-263
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1974-03-12 |
| Publisert: | Rt-1974-263 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 51/1974 |
| Parter: | Statsadvokat Ole Haugstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Endresen, Bølviken, Mellbye, Roll-Matthiesen, Heiberg |
| Lovhenvisninger: | Skattebetalingsloven (1952) §52, Merverdiavgiftsloven (1969) §72, Investeringsavgiftsloven (1969) §7, Straffeloven (1902) §255, §52, §62, Militære Straffelov (1902) §77, §12, LOV-1969-06-19-§34, LOV-1969-06-19-§72, §34 |
Dommer Endresen: Oslo forhørsrett avsa 19. november 1973 dom med slik domsslutning:
«A født xx.xx.1922, dømmes for overtredelse av lov om merverdiavgift av 19. juni 1969, nr. 66, §72 annet ledd, 1. pkt., jfr. §34 første ledd, og lov om avgift på investeringer m.v. av 19. juni 1969, nr. 67, §7, 1. ledd, jfr fjerde ledd, jfr. lov om merverdiavgift, §34 første ledd, og lov om betaling og innkreving av skatt av 21. november 1952, nr. 2, §52, jfr. §12, nr. 1, alt sammenholdt med strl.s. §62, til en straff av fengsel i 45 - førtifem - dager.
A dømmes til å betale kr. 33.209,- trettitretusentohundreogni - til skattefogden i Oslo, innen 14 - fjorten dager fra dommens forkynnelse.»
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til forhørsrettens domsgrunner.
Domfelte har anket over straffutmålingen, idet han mener at straffen burde vært gjort betinget. I ankeerklæringen er opplyst at domfelte var krigsseiler i utenriksfart under hele krigen, og at dette har medført en sterk svekkelse av hans psykiske og fysiske helse. Når det gjelder de straffbare handlinger han har gjort seg skyldig i, viser han til at bedriftens vanskelige økonomi hadde direkte sammenheng med en rekke uheldige omstendigheter. Han overtok en samlet gjeld på kr. 140.000, fikk bare ustabil arbeidskraft og var utsatt for flere tyverier og andre uetterretteligheter fra de ansattes side. Hans egen arbeidsgodtgjørelse har vært meget beskjeden; i hele den periode på 18 måneder da han drev restauranten, mottok han gjennomsnittlig bare noe over kr. 300 pr. måned.
Jeg er kommet til at anken bør tas til følge.
Jeg nevner først at det for Høyesterett er fremlagt to legeerklæringer henholdsvis av 25. januar og 13. februar 1974 fra lege Arve Olafsrud og en erklæring av 14. februar 1974 fra lege Arve Kristoffersen.
Det fremgår av disse erklæringer at domfelte under hele krigen seilte i konvoifart over Atlanteren, i alt 36 turer, og at han også var med på forsyningsskip under invasjonen i Normandie. For ca. 15 år siden begynte han å gjenoppleve hendingene
Side:264
under krigstiden i form av drømmer og mareritt. Han kan nå ikke sove med soveromsdøren lukket, han kan ikke kjøre heis og har angst for små rom. Dette kan - uttales det av dr. Olafsrud - være en reaktiv klaustrofobi. Han ble i årene 1963- 1967 behandlet av lege Arve Kristoffersen for nevrose og magesår, periodisk blødende, i 1963 også to ganger hos psykiater dr. Hofvind for nevrose. I 1967 ble han operert for blødende magesår etter at han hadde hatt en del alvorlige psykiske påkjenninger med uttalte depresjoner som resulterte i fordøyelsesplager og magesår med akutt stor blødning. På sykehuset var hans tilstand meget kritisk, rent sjokkpreget, før operasjonen måtte han ha flere blodoverføringer, og det var bare på hengende hår at han den gang ble reddet. Lege Arve Olafsrud som har hatt ham under behandling siden 1972, uttaler at også en slik fysisk påkjenning som operasjonen med blodoverføringer og langvarig rekonvalesens medførte, utvilsomt har satt psykiske spor. Domfelte er nå i lignende tilstand med depresjon som han behandles for, og han har også vært sykmeldt av denne grunn. Han blir fortsatt behandlet med medikamenter for sin nervøse lidelse.
De opplysninger som foreligger om domfeltes forhold i forbindelse med restaurantdriften, viser at han ved overtagelsen av bedriften påtok seg en oppgave som han ikke mestret, noe som muligens også kan ha hatt som en medvirkende årsak den psykiske svekkelse som utviklet seg som en ettervirkning etter påkjenningene under krigsårene. Etter rettspraksis vil dette ikke i seg selv gi tilstrekkelig grunnlag for å gjøre straffen betinget. Ved den totalvurdering som må foretas, finner jeg imidlertid også å måtte legge vesentlig vekt på at det her dreier seg om en krigsseiler som har fått sin psykiske og fysiske helse så sterkt svekket - blant annet med nevrotisk betingede depresjoner og angst for lukkede rom - at soning vil kunne innebære en vesentlig større lidelse enn normalt. Etter en samlet vurdering finner jeg det derfor forsvarlig at straffen i dette tilfelle gjøres betinget.
Jeg stemmer for denne
dom:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av straffen utsettes i samsvar med reglene i straffelovens §52 flg. med en prøvetid av 2 - to - år.
Dommer Bølviken: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Mellbye, Roll-Matthiesen og Heiberg: Likeså.
Side:265