Rt-1974-38
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1974-01-18 |
| Publisert: | Rt-1974-38 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 6B/1974 |
| Parter: | Statsadvokat Magnar Flornes, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman). |
| Forfatter: | Sandene, Mellbye, Roll-Matthiesen, Gundersen, Heiberg |
| Lovhenvisninger: | Skattebetalingsloven (1952) §51, LOV-1952-11-21-§50, LOV-1952-11-21-§51, Skattebetalingsloven (1952) |
Dommer Sandene: Ved beslutning av 18. september 1973 av politimesteren i Trondheim ble A, født xx.xx.1936, satt under tiltale for overtredelse av lov av 21. november 1952 (nr. 2) om betaling og innkreving av skatt §51 nr. 1 og §50 nr. 1. Grunnlaget for tiltalebeslutningens post I som gjelder §51 nr. 1, var at A «som disponent og daglig leder av fa. - - - A/S unnlot å foreta pliktig skattetrekk for tidsrommet fra og med 3. termin 1972 til og med 6. termin s. å., skjønt det i nevnte periode ble utbetalt lønninger som skulle tilsi et forskuddstrekk for 3. til og med 5. termin, stort tilsammen kr. 39.603,-». For tiltalebeslutningens post II, overtredelsen av §50 nr. 1, var grunnlaget at han «unnlot å sende inn pliktig oppgjørsliste vedrørende forskuddstrekk til kemneren i Trondheim for 6. termin 1972».
Ved Trondheim byretts dom av 2. november 1973 ble A frifunnet for begge poster og tilkjent kr. 1.000 i saksomkostninger. Dommen er avsagt under dissens. Rettens formann stemte for fellelse etter begge poster.
Saksforholdet og tiltaltes personlige forhold fremgår av byrettens domsgrunner.
Politimesteren i Trondheim har anket over lovanvendelsen og saksbehandlingen. Høyesteretts kjæremålsutvalg har henvist anken til Høyesterett for så vidt gjelder tiltalebeslutningens post I, men avvist anken for øvrig.
Jeg finner at anken bør forkastes.
Under ankeforhandlingen for Høyesterett er anken opprettholdt bare for så vidt angår saksbehandlingen. Påtalemyndigheten har fremholdt at domspremissene gir uklare og ufullstendige opplysninger om hvilke oppgaver og hvilken myndighet tiltalte hadde som disponent i selskapet, således er det ikke gitt nærmere opplysninger om tiltaltes kompetanse vedkommende skattetrekk. I den forbindelse har påtalemyndigheten fremhevet at skattetrekk skal foretas ved utbetaling av lønn, og at tiltalte lot utbetale lønn til de ansatte uten å holde tilbake noe beløp som skattetrekk. Påtalemyndigheten anser premissene som så ufullstendige at det ikke kan prøves om lovanvendelsen er riktig.
Jeg nevner først at spørsmålet om hvilken person-krets skattebetalingslovens §51 rammer innenfor et aksjeselskap, må avgjøres konkret, på grunnlag av forholdene i vedkommende selskap. For disponenten eller den daglige leder av selskapet
Side:39
må det som utgangspunkt gjelde at det hører til hans ansvarsområde å sørge for skattetrekk, med mindre noe annet er bestemt i selskapet.
Byretten har funnet det bevist at firmaet unnlot å foreta pliktig skattetrekk fra og med 3. termin 1972 til og med 6. termin s. å. I premissene er uttalt i den forbindelse:
«Lønnsmottakerne fikk utbetalt nettolønn, og oppgjørsliste ble sendt kommunene uten at de dertil korresponderende skattebeløp ble holdt tilbake. Det ble således ikke gjennomført trekk etter kap. II i lov om betaling og innkreving av skatt. Forsåvidt foreligger det en overtredelse av nevnte lovs §51 nr. 1.»
Byrettens flertall fant at tiltalte måtte frifinnes for denne overtredelse fordi han ikke var strafferettslig ansvarlig, og begrunnet sitt standpunkt på følgende måte:
«Selv om tiltalte var ansatt som disponent og daglig leder, var de konkrete forhold i firmaet slik at tiltaltes stilling der bare var av underordnet art i forhold til firmaets 2 faktiske eiere, tømmermester B og salgssjef G. Familien D hadde på denne tid trukket seg tilbake fra virksomheten i firmaet. B og G dominerte firmaet i en slik grad at han ikke fikk disponere over ledige midler slik som han ønsket, og han fikk ikke anledning til å foreta forskuddstrekk og innbetaling av disse. Han henvendte seg flere ganger til B for å få utbetalt penger til innbetaling av skatt, men dette ble avslått. Ved enkelte anledninger hvor det var penger i kassen, forlangte C at disse skulle innbetales på aksepter til hans forretningsforbindelser. Tiltaltes stilling i firmaet har faktisk vært av underordnet art, og rettens flertall finner derfor at han ikke kan være ansvarlig for at skattetrekkene ikke ble gjennomført.»
Jeg forstår det siterte avsnitt slik at flertallet har funnet det bevist at de to personer som dominerte selskapet, og som sammen dannet flertallet i selskapets styre, forbeholdt for seg å disponere selskapets likvide midler, og at oppgjør av lønn og skattetrekk skjedde etter deres direktiver som tiltalte var bundet av. Dette gjelder, slik jeg oppfatter flertallet, både trekkbeløp som kunne dekkes av ledige midler i selskapets kasse etter at de ansatte hadde fått sin nettolønn, og trekkbeløp som måtte tas av nettolønnen til de ansatte, fordi det på vedkommende tidspunkt ikke var ledige midler i selskapet til dekning av trekkbeløp tilsvarende nettolønnen.
Jeg finner etter dette at flertallets domspremisser etter omstendighetene er tilstrekkelige til å prøve den lovanvendelse som ligger til grunn for frifinnelsen, og jeg kan ikke se at flertallet har anvendt loven uriktig.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Mellbye: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Roll-Matthiesen, Gundersen og Heiberg: Likeså.
Side:40