Rt-1974-628
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1974-06-07 |
| Publisert: | Rt-1974-628 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 67B/1974 |
| Parter: | Førstestatsadvokat Elg Elgesem, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans A. Hegje). |
| Forfatter: | Endresen, Stabel, Michelsen, Lorentzen, Bendiksby |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §448, §449, Straffeloven (1902) §192, Konkursloven (1863) §44, §229, §232, Tvistemålsloven (1915), Bilansvarslova (1961) §3, Tolloven (1966) |
Dommer Endresen: Hålogaland lagmannsrett avsa 13. mars 1974 dom med slik domsslutning:
«B, født xx.xx.1948, dømmes for overtredelse av straffelovens §192 første ledd, 1. straffalternativ til fengsel i 2 - to - år. Herfra går 52 - femtito - dager for utholdt varetekt.
I erstatning til fornærmede, A, betaler B kr. 5.526,20 - kroner femtusenfemhundreog tjueseks 20/100 - og i oppreisning til henne kr. 10.000,00 - kroner titusen. Oppfyllelsesfristen for erstatnings- og oppreisningskravene er 2 - to - uker fra i dag.
Saksomkostninger til det offentlige pålegges ikke.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av lagmannsrettens domsgrunner.
Domfelte har anket over straffutmålingen, som han mener er for streng, og over oppreisningsbeløpet som han mener er satt for høyt. I sin ankeerklæring har han videre anført at oppreisningsspørsmålet ikke har vært gjenstand for etterforskning, og at de grunner som fornærmede gav for oppreisningskravet, ikke har vært undersøkt.
Jeg finner at anken over straffutmålingen må forkastes. Hensett til domfeltes brutale fremferd og de alvorlige følger hans handling har hatt - slik lagmannsretten har lagt til grunn i sine bemerkninger om straffutmålingen - kan jeg ikke finne at det foreligger noe misforhold mellom den straffbare handling og straffen.
Når det gjelder anken over den saksbehandling oppreisningskravet har vært undergitt, er dette et spørsmål som Høyesterett etter rettens praksis kan prøve i denne sak. Jeg kan ikke finne at det foreligger noen feil som kan gi grunnlag for opphevelse av avgjørelsen vedrørende oppreisningskravet. Dette krav er imidlertid et borgerlig rettskrav, og anken over oppreisningsbeløpets
Side:629
størrelse kan ikke prøves av Høyesterett i den foreliggende ankesak, jfr. straffeprosesslovens §448 sammenholdt med §449 annet ledd. Anke må i tilfelle skje etter reglene i lov om rettergangsmåten for tvistemål. Domfeltes anke i denne sak må derfor for så vidt avvises.
Siden lagmannsrettens dom har domfelte sittet ytterligere 86 dager i vareteksfengsel.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken over straffutmålingen og over saksbehandlingen vedrørende oppreisningskravet forkastes.
For øvrig avvises anken for så vidt den er rettet mot avgjørelsen av oppreisningskravet.
Varetektsfradraget settes til i alt 138 - ett hundre og trettiåtte - dager.
Dommer Stabel: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Michelsen, Lorentzen og Bendiksby: Likeså.
Av lagmannsrettens dom (lagdommer Jon Fjalstad, sorenskriverne Gunnar Aarvold og Rolf Utengen):
Tiltalte, B, er født i X den 31. mai 1948. - - -Han er fisker. Sin inntekt i 1973 oppgir han til ca. kr. 30.000.00 og formuen til ca. kr. 12-13.000. Ttiltalte er separert. Han har to barn fra ekteskapet som han betaler bidrag for med tilsammen kr. 500,00 pr. måned. Til sin tidligere hustru er han ikke pålagt bidrag.
Tiltalte er tidligere ustraffet, men han har fått en bot på kr. 50.00 i 1968 for overtredelse av tolloven.
Ved tiltalebeslutning av 13. februar 1974 har statsadvokatene i Nordland satt ham under tiltale ved Hålogaland lagmannsrett til fellelse etter
strl. §192, 1. straffalternativ for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse, å ha tvunget noen til utuktig omgang, derved at han om kvelden 19. januar 1974 ca. kl. 23.00 i Y tildelte A' født xx.xx.52 et slag i hodet med en brennevinsflaske slik at flasken knustes og hun som følge av slaget mistet bevisstheten en kortere tid og ble påført et kutt i hodebunnen som måtte syes med flere sting, og han deretter - etter at hun hadde forsøkt å unnvike leiligheten - grep fatt i henne og dro henne fra entreen til stuen hvor han la henne ned på gulvet og begynte å slite av henne klærne, slo henne på kroppen og i ansiktet med knyttet neve slik at hun bl.a. fikk kløvet overleppen og slått løs tre tenner i overmunnen, tok kvelertak på henne, flerret av henne kjolen, bysteholderen, strømpebuksa og trusa mens hun hele tiden gjorde kraftig motstand og ba ham om å slippe, åpnet sine egne benklær og tok ut kjønnslemmet, la seg oppå henne og førte sitt kjønnslem mot hennes blottede kjønnsdel mens han samtidig tvang henne til å onanere seg, og forsøkte å gjennomføre samleie, hvilket dog ikke lyktes på grunn av manglende ereksjon. - - -
Side:630
Lagretten er blitt forelagt ett hovedspørsmål, som i det vesentlige har vært formet ut i samsvar med tiltalebeslutningen. Lagretten har svart ja på spørsmålet - - -
Ved straffutmålingen har retten lagt vekt på i skjerpende retning at handlingen hadde et usedvanlig brutalt preg. Det dreier seg om en voldsanvendelse som pågikk over et ikke ubetydelig tidsrom, og domfelte la for dagen stor iherdighet. Fornærmedes holdning ga ingen foranledning for hans handling. Hun gjorde tvertimot langvarig motstand, og domfelte hadde all oppfordring til å besinne seg. Hendingsforløpet dekkes av gjerningsbeskrivelsen i strl. §229 og §232, og fornærmede har fått varige fysiske plager for så vidt angår tannskader. I forbindelse med det straffbare forhold fant det også sted betydelig skadeverk med hensyn til innbo tec. i fornærmedes leilighet. Fremfor alt var domfeltes handling egnet til å fremkalle varige psykiske skadevirkninger, uten at retten tør uttale seg nærmere om hvorvidt slike virkninger vil gjøre seg gjeldende i dette tilfelle. Retten vil imidlertid nevne at fornærmede og hennes mann på grunn av den behandling hun var blitt utsatt for, måtte si fra seg et bolighus som de hadde anskaffet seg for å flytte inn i omtrent på dette tidspunkt. Fornærmede tør nå ikke lenger bo alene og har avgjort motvilje mot å bo på X. For tiden bor de hos fornærmedes svigerforeldre på Z, flere mil fra X, og dette som en følge av handlingen.
I formildende retning tas hensyn til at domfelte nokså umiddelbart etter handlingen lot til å legge for dagen en angrende holdning og at han hjalp fornærmede med å komme til lege.
Tiltalte har sittet i varetektsfengsel i 52 dager, som kommer til fradrag i fengselsstraffen.
Statsadvokaten har gjort gjeldende fornærmedes borgerlige rettskrav og har lagt ned påstand om namsdom for henholdsvis erstatningskrav på kr. 5.526,20 og oppreisning etter rettens skjønn, oppad begrenset til kr. 10.000,00.
Domfelte har godtatt størrelsen av erstatningskravet, som refererer seg dels til tannlegebehandling og legebehandling, dels til skader på klær og personlige eiendeler, og dels - vesentlig - til skader på møbler. Forutsetningen fra domfeltes side er imidlertid at han får overta de skadde møbler. Denne forutsetning har fornærmede godtatt. Retten, som finner at erstatningskravet bør tas under pådømmelse, tar til følge erstatningspåstanden.
Oppreisningskravet har sin hjemmel i lov nr. 26 av 25. mai 1973, nærmere bestemt §3 - 5. Retten finner at også dette krav bør tas under pådømmelse nå. Den anser det under henvisning til de foran påpekte straffskjerpende momenter klart at fornærmede har vært utsatt for betydelig tort og smerte og annen krenkelse av ikke økonomisk art. Retten tilkjenner fornærmede oppreisning med kr. 10.000,00. - - -
Side:631