Rt-1974-646
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1974-06-08 |
| Publisert: | Rt-1974-646 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 103/1974 |
| Parter: | Statsadvokat Ole Haugstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Leivestad, Tønseth, Blom, Eckhoff, Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §17, Straffeloven (1902) §326, Laksefiske- og innlandsfiskeloven (1964) §59 |
Dommer Leivestad: A ble 21. januar 1974 satt under tiltale for overtredelse av vegtrafikklovens §17 annet ledd ved fredag 24. august 1973 ca. kl. 0110 i Oslo å ha overlatt til en annen å bruke den bil A hadde til rådighet, uten å forvisse seg om at den andre fylte vilkårene for å føre motorvogn, idet han var påvirket av alkohol og ikke hadde førerkort.
Ved Oslo byretts dom av 25. februar 1974 ble A frifunnet. Rettens formann stemte for fellelse.
Saksforholdet og domfeltes personalia går frem av byrettens domsgrunner.
Politimesteren i Oslo har anket over lovanvendelsen, idet han mener det er stilt for små krav til den aktsomhet som etter
Side:647
vegtrafikklovens §17 annet ledd må kreves av den som overlater en motorvogn til en annen.
Subsidiært gjelder anken domsgrunnene, som ikke viser at alkoholpåvirkningen hos bilføreren er vurdert.
Jeg finner at anken over lovanvendelsen må tas til følge.
Etter hva byrettens flertall har lagt til grunn, satt tiltalte den aften saken gjelder med en venninne på en restaurant og drakk øl så han ble ganske påvirket. Like før restauranten skulle stenge, gikk han rundt for å finne en som kunne kjøre den bil han hadde fått låne. Han henvendte seg til en som han kjente litt fra tidligere, og da denne var villig, spurte han ham om han hadde førerkort og om han var edru. Dette ble besvart bekreftende. Flertallet mener at det måtte være grunn for tiltalte til å stole på de opplysninger han fikk, og at han derfor må frifinnes.
Jeg finner at det her er stilt for små krav til hva man plikter å gjøre for å kunne overlate sin bil til bruk av en annen. Vegtrafikklovens §17 annet ledd sier at den som lar en annen bruke sin motorvogn plikter å forvisse seg om at den annen fyller vilkårene for å føre den. Hva som skal til for at man kan sies å ha forvisset seg, vil avhenge av forholdene og hvilke vilkår det gjelder. I dette tilfelle er det spørsmål om førerkort og alkoholpåvirkning. Når det gjelder førerkort, er det ikke nok at vedkommende har det, han må også ha det med seg under kjøring. Generelt kan en si at man må undersøke slik som en aktsom mann vil gjøre det for å føle seg sikker.
I dette tilfelle måtte det være nærliggende å be om å få se den annens førerkort. Det har tiltalte ikke gjort, og han har heller ikke på annen betryggende måte forvisset seg om at den han overlot bilen til, hadde førerkort.
Når det gjelder spørsmålet om den annen er edru, vil det i utpreget grad bero på forholdene hva man plikter å gjøre for å forvisse seg. Når det dreier seg om personer som ikke kjenner hverandre godt, som møtes sent på kvelden på en restaurant hvor det nytes alkohol, er det klart at man i særlig grad må være på vakt overfor muligheten av alkoholpåvirkning. Kravene blir ikke mindre når den som overlater sin bil til en annen, selv er påvirket av alkohol. Et bekreftende svar på et enkelt spørsmål om den annen er edru, er da på ingen måte tilstrekkelig til å oppfylle kravet om at man skal forvisse seg, da må man kunne støtte seg til andre forhold eller opplysninger som vil overbevise en edru og aktsom mann.
I det foreliggende tilfelle er det ikke opplyst at tiltalte har bygd på noe annet enn at den han spurte, bekreftet at han var edru. Det er på det rene at vedkommende hadde en ganske høy promille, og ved klinisk prøve et par timer senere ble betegnet som lett til middels påvirket av alkohol. Det er åpenbart at tiltalte her ikke har forvisset seg på forsvarlig vis.
Under disse omstendigheter finner jeg at det i byrettens dom er stilt for små krav til hva man etter §17 annet ledd plikter
Side:648
for å forvisse seg om at den man overlater å bruke sin bil til har førerkort, og at han er edru. Dommen med hovedforhandling må derfor oppheves.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Byrettens dom med hovedforhandling oppheves.
Dommer Tønseth: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Blom, Eckhoff og justitiarius Ryssdal: Likeså.
Lakselovens §59 første ledd og straffelovens §326 nr. 2. En fisker var i herredsretten frifunnet for tiltale etter de nevnte bestemmelser. Politimesteren anket. Når det gjaldt §59 første ledd gjaldt spørsmålet om tiltalte hadde hatt til hensikt å fiske laksefisker under årsfredningen og om hans garn kunne hindre slik fisks gang. Anken som gjaldt både lovanvendelsen og saksbehandlingen ble forkastet. Heller ikke anken vedrørende straffelovens §326 førte frem. Herredsrettens premisser var ikke klare nok til at det kunne ses om loven var riktig anvendt, men anken gjaldt på dette punkt bare lovanvendelsen - - ikke saksbehandlingen.