Rt-1974-66
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1974-01-25 |
| Publisert: | Rt-1974-66 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 15/1974 |
| Parter: | Statsadvokat Jostein Erstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman). |
| Forfatter: | Blom, Roll-Matthiesen, Gundersen, Dick Henriksen, Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, §48, §52 |
Dommer Blom: Trondheim byrett avsa 7. november 1973 dom med slik domsslutning:
«A dømmes for forbrytelse mot straffelovens §229 til fengsel i 30 - tretti - dager, hvis fullbyrdelse utstår i medhold av straffelovens §52 flg. med en prøvetid på 2 - to - ar.»
Domfelte har påanket dommen. Hans anke gjelder saksbehandlingen og lovanvendelsen. Statsadvokaten har anket over straffutmålingen.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens dom.
Jeg er kommet til at domfeltes anke ikke kan føre frem, men at statsadvokatens anke må tas til følge slik at straffen gjøres ubetinget.
Side:67
I anken over saksbehandlingen hevder domfelte at det er en feil av retten at den ikke har vurdert om det forelå en nødvergesituasjon eller i hvert fall en straffri overskridelse av nødvergeretten. Heller ikke har retten vurdert spørsmålet om det forelå en situasjonsvillfarelse fra domfeltes side.
Jeg kan ikke se det annerledes enn at retten har gitt en så fyllestgjørende beskrivelse av saksforholdet som det etter bevisførselen må ha vært mulig å gi. Den omstendighet at opptaket til handlingsforløpet ikke i alle detaljer har kunnet klarlegges kan ikke være av avgjørende betydning. Retten har konstatert at fornærmede ble hindret av 4-5 ungdommer hvorav en sparket en stein mot hans bil, at han gikk ut av bilen og henvendte seg til de unge og at han tok tak i brystet På domfelte da han med rette eller urette hadde inntrykk av at domfelte ville kjekke seg overfor ham. Retten har videre konstatert at fornærmedes opptreden ikke gav domfelte grunn til å frykte ytterligere håndgripeligheter og at domfelte forsettlig slo fornærmede i ansiktet med en hel ølflaske med de følger som er beskrevet i dommen. Dette er tilstrekkelig til å konstatere at domfelte ikke kan påberope seg å ha handlet i nødverge eller å ha overskredet nødvergeretten. Byretten har videre slått fast at slag mot ansikt med en flaske i seg selv er så farlig at det er åpenbart for enhver at det beror På det rene hell om skadetilføyelse unngås. Den omstendighet at retten omtaler domfeltes handling som impulsiv og tankeløs, vekker ikke tvil om at retten har bygd på en riktig oppfatning av forsettsbegrepet også i relasjon til skadefølgene av slaget.
Av det jeg har sagt følger uten videre at heller ikke anken over lovanvendelsen kan føre frem.
Når det gjelder straffutmålingen, er det riktignok så at domfelte bare var 17 år og 4 måneder da handlingen ble foretatt og at han På grunn av sin militærtjeneste ikke vil kunne sone en fengselsstraff før ca. 15 måneder senere. I betraktning av at domfelte uten rimelig foranledning og i en for fornærmede vanskelig situasjon har benyttet en ølflaske som slagvåpen mot fornærmedes ansikt, finner jeg det allikevel nødvendig at straffen fullbyrdes. Både med tanke på domfelte selv og av generalpreventive grunner, må det fastslås at en så brutal og farlig handling må utløse ubetinget frihetsstraff.
Jeg stemmer for denne
dom:
I byrettens dom gjøres den endring at bestemmelsen om å utsette fullbyrdelsen av straffen faller bort.
Dommer Roll-Matthiesen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommer Gundersen, kst. dommer Dick Henriksen og justitiarius Ryssdal: Likeså.
Side:68
Av byrettens dom (dommer St. Stephensen med domsmenn):
A er født xx.xx.1955. Han er ugift og avtjener f.t. sin 1. gangs tjeneste som vernepliktig i luftforsvaret på X. - - -
Umiddelbart før det forhold inntraff som har gitt anledning til tiltalen, kom fornærmede i saken, B, kjørende i sin bil med sin kone som passasjer i Y, hvor 4 eller 5 ungdommer gikk spredt i gaten foran ham og vanskeliggjorde passering og viderekjøring. B både blinket med billysene og ga deretter signal i bilhornet uten at ungdommene reagerte noe særlig på dette. Han fant imidlertid en mulighet for passering av dem i venstre side av veien i kjøreretningen, men idet han passerte hørte han et smell i bilen. Det viste seg senere at dette smellet i bilen var forårsaket av en sten som en av ungdommene - ikke tiltalte - hadde sparket til.
Om hendelsesforløpet hittil hersker det ingen tvil. Det er også På det rene at B etter å ha hørt smellet i bilen stanset denne like ved ungdommene og gikk ut av bilen. At han gikk ut fra at en av ungdommene hadde forårsaket smellet i bilen og kanskje skadet denne, må være klart. Det er videre ikke tvilsomt at hans hensikt var å undersøke dette nærmere da han gikk ut av bilen.
At B har forsøkt å henvende seg til de tilstedeværende ungdommer, kan ikke situasjonen og de avgitte forklaringer for øvrig etterlate noen tvil om Hva som er blitt sagt kan dog ikke retten på grunnlag av de førte bevis gjøre seg opp noen mening om Det er heller ikke nødvendig for sakens avgjørelse. Heller ikke er det forsåvidt av betydning hvem B først henvendte seg til.
Det avgjørende er at retten finner det godtgjort at tiltalte slik det er beskrevet i tiltalen, tildelte B et slag med en øl-helflaske, som det var en slant øl igjen på og som han holdt i sin høyre hånd. Flasken traff B på venstre side over hans brilleinnfatning med den følge at brilleinnfatningen forårsaket et kutt over øyenbrynskammen, som senere måtte syes med 6 sting. Brillene falt av og brilleglassene ble knust. Ølflasken knustes også, men hvorvidt den knustes i selve slaget eller i det etterfølgende fall mot jorden, sier bevisene intet sikkert om
Tiltalte bestrider ikke at han bar på en ølflaske i høyre hånd og at han med denne traff B over brillen på venstre side med følge som foran anført. Han har imidlertid til sitt forsvar forklart at B hadde tatt tak i ham over brystet med begge hender og at han slo ut med armene utelukkende i den hensikt å komme seg løs fra B's grep uten å ha i sinne å slå ham med ølflasken. At flasken allikevel traff B var således det rene uhell, har tiltalte hevdet.
Retten er imidlertid kommet til at det er utvlsomt at slaget ikke var et uhell av den art tiltalte vil gi det utseende av. Det er riktig at B hadde tatt tak over brystet hans, enten med en eller med begge hender. Selv sier B at han bare tok tak i tiltalte med en hånd, og bare for å holde ham fra seg idet B for sitt vedkommende hadde inntrykk av at tiltalte i den alkoholpåvirkede tilstand han uomtvistelig var i hadde til hensikt å kjekke seg overfor ham Hvorvidt B's inntrykk forsåvidt var det rette, behøver retten ikke gjøre seg opp noen mening om. Retten finner det nemlig ganske klart at B's opptreden ikke ga tiltalte grunn
Side:69
til å frykte noen håndgripeligheter fra hans side utover taket i brystet.
Og selv om de tiltalte skulle ha oppfattet B's opptreden som en legemsfornærmelse mot seg, berettiget dette ham på ingen måte til å handle som han gjorde. Retten kan nemlig ikke komme bort fra at tiltalte har slått med forsett og finner forsåvidt ingen tvil tilstede.
Noe annet er at retten finner at tiltalte i den tilstand han var har handlet impulsivt og tankeløst. Retten finner således å burde bedømme hans skyld ut fra at han i nøktern tilstand og med sin fulle dømmekraft i behold ikke ville handlet som han gjorde og ikke slått med flasken. Men strafferettslig har han handlet forsettlig og skaden må i et slikt tilfelle anses som forsettlig tilføyet. Slag mot ansikt med flaske er i seg selv så farlig at det er åpenbart for enhver at det beror på det rene hell om skadetilføyelse unngås. Forsåvidt kunne det i det foreliggende tilfelle gått meget værre enn det gjorde.
Ved bedømmelsen av forholdets straffverdighet må det legges betydelig vekt på at det dreier seg om en potensielt farlig voldshandling, og de almenpreventive hensyn tilsier en streng bedømmelse.
På den annen side må foruten den noe formildende omstendighet som ligger i situasjonen, tas i betraktning at tiltalte bare var 17 1/2 år da han begikk handlingen og at han tidligere er ustraffet. Han har forsåvidt ingen strafferettslig belastning utover at han i begynnelsen av 1972 ble undergitt barnevernsnemndsbehandling som siktet for brukstyveri av motorvogn. Videre har retten til tiltaltes fordel tatt i betraktning at han før han var avhørt av politiet om forholdet betalte den forlangte erstatning På kr. 410,- til B, som på sin side frafalt sin påtalebegjæring før tiltale var reist. Tiltalen er således reist fordi statsadvokaten anser dette påkrevet av almene hensyn. - - -