Hopp til innhold

Rt-1974-703

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1974-05-24
Publisert: Rt-1974-703
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 143 K/1974
Parter: Thomas Langødegård (advokat Harald Magistad) mot Anton Langødegård (advokat K. Thøring Stensvold).
Forfatter: Eckhoff, Stabel, Sandene
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §97


Dommerne Eckhoff, Stabel og Sandene.

Som verger for sin umyndige sønn Erland, lot Anton og Inger Langødegård holde odelstakst over eiendommene Langødegård gnr. 41 bnr. 3 og Demmehallen gnr. 41 bnr. 17 i Sør-Aurdal. Odelstaksten ble etterfulgt av overodelstakst som ble avgitt den 1. oktober 1973.

I stevning til gjennomføring av odelsløsningen som ble uttatt 20. november 1973, var som saksøker oppført «Anton Langødegård».

Side:704


På odelsløsningsmøtet ved Valdres herredsrett den 12. februar 1974 påsto Thomas Langødegård saken avvist, men herredsretten besluttet saken fremmet og stevningen rettet slik at sønnen ble stående som saksøker.

Etter kjæremål fra Thomas Langødegård stadfestet Eidsivating lagmannsrett herredsrettens beslutning.

Lagmannsrettens kjennelse ble av Thomas Langødegård påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålsutvalget presiserte innledningsvis at lagmannsretten i likhet med herredsretten hadde funnet å måtte legge til grunn at oppføringen av Anton Langødegård istedenfor den umyndige sønn Erland Langødegård som saksøker i stevningen, måtte bero på en ren feilskrift, noe som også måtte ha vært klart for Thomas Langødegård og dennes prosessfullmektig. Det ble videre uttalt:

«Dette må utvalget bygge på, og kan da ikke se at lagmannsretten har tolket noen lovforskrift uriktig ved å stadfeste herredsrettens avgjørelse om å tillate løsningssaken fremmet etter formell rettelse av stevningen, og ved i denne forbindelse å henvise til prinsippet i tvistemålslovens §97.

Det kan heller ikke sees at lagmannsretten har gjort noen saksbehandlingsfeil, hvilket for øvrig ikke er gjort gjeldende i kjæremålet.»