Rt-1974-777
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1974-08-22 |
| Publisert: | Rt-1974-777 |
| Stikkord: | Manglende påtalebegjæring |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 87B/1974 |
| Parter: | Statsadvokat Karl Solberg, aktor mot A (Forsvarer høyesterettsadvokat Markus Andresen). |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Gundersen, Mellbye, Michelsen, Endresen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §390a, §279, §381 |
Dommer Schweigaard Selmer: A, født xx.xx.1934, ble av politimesteren i Bodø 3. januar 1974 forelagt en bot stor kr. 300,-, subsidiært fengsel i 10 dager for overtredelse av straffelovens §390a. Grunnlaget for forelegget var at han i 1973 ved flere anledninger på - - - flystasjon grep fatt i rengjøringsassistent B og under motstand prøvde å være nærgående mot henne, hvilket førte til at hun ble forstyrret under utførelsen av sitt arbeid ved stasjonen.
Forelegget ble vedtatt av A 5. januar 1974.
Med hjemmel i straffeprosesslovens §381 har A påanket vedtakelsen av forelegget og påstått opphevelse under henvisning til at vedtakelsen mangler egenskaper som er nødvendige for en bindende viljeserklæring.
For Høyesterett har også aktor påstått vedtakelsen av forelegget opphevet. Han har vist til at påtalebegjæringen fra fornærmede mangler, jfr. straffelovens §390a annet ledd.
Jeg finner at vedtakelsen av forelegget må oppheves.
Loven setter i dette tilfelle som vilkår for offentlig påtale at det foreligger begjæring om påtale og straff fra fornærmede. Straffesak kan derfor ikke fremmes med mindre det entydig fremgår at dette er i samsvar med fornærmedes ønske. For at fornærmedes mening på dette punkt skal komme klart til uttrykk, er det i påtaleinstruksens §8 femte ledd, jfr. også straffeprosesslovens §279, fastsatt at fornærmede første gang han avhøres, skal spørres om han begjærer tiltale og straff. Det fremgår ikke av sakens dokumenter at det er blitt gjort i dette tilfelle.
Det som foreligger, er at fornærmede i brev av 18. desember 1973 til Bodø politikammer har anmeldt A for «voldelige overgrep og utilslørte trusler». Det anføres i brevet at fornærmede på grunn av A's oppførsel er psykisk nedbrutt og redd for sin sikkerhet både i og utenom arbeidet. I hennes forklaring for politiet finnes følgende uttalelse om hva hun ønsker oppnådd:
«Klagersken forlanger nå å få være i fred i sitt arbeid og
Side:778
ber om at anmeldte nå blir satt alvorlig på Plass slik at han forstår at han ikke kan ture fram slik han hittil har gjort.»
Jeg kan ikke finne at det av disse uttalelser klart fremgår at fornærmede ønsker A straffet, og kan under disse omstendigheter heller ikke legge vesentlig vekt på at det i forelegget mot A er anført at påtale er begjært. Jeg tilføyer at det i saker av denne art - som er knyttet til privatlivets fred - er av særlig betydning at fornærmedes ønske om at straff skal anvendes, i tilfelle kommer utvetydig til uttrykk fordi en offentlig straffesak etter omstendighetene kan føles som meget ubehagelig også for fornærmede.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
A's vedtakelse av forelegg, utferdiget av politimesteren i Bodø 3. januar 1974, oppheves.
Dommer Gundersen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Mellbye, Michelsen og Endresen: Likeså.