Rt-1974-778
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1974-08-22 |
| Publisert: | Rt-1974-778 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 89B/1974 |
| Parter: | Statsadvokat Magnar Flornes, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Gundersen, Mellbye, Michelsen, Schweigaard Selmer, Endresen |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §17, Straffeloven (1902) §52, §22, §31 |
Dommer Gundersen: Ved Oslo forhørsretts dom av 7. mai 1974 ble A dømt for å ha overtrådt vegtrafikklovens §17 annet ledd, jfr. §31. Hun hadde latt en venn, B, kjøre sin bil til tross for at han var påvirket av alkohol. B ble ved samme dom dømt for å ha overtrådt vegtrafikklovens §22 første ledd, jfr. §31. For hans vedkommende ble straffen satt til ubetinget fengselsstraff på 21 dager. A fikk en bot på kr. 100,-, subsidiært én dags fengsel.
Saksforholdet fremgår av forhørsrettens rettsbok.
For så vidt angår A har påtalemyndigheten anket over dommen. Anken gjelder straffutmålingen, og aktor har påstått straffen satt til ubetinget fengsel i 21 dager. Aktor har hevdet at en slik straff best vil samsvare med Høyesteretts praksis i saker av denne art, og han har videre gjort gjeldende at det er uriktig når forhørsretten anfører at den «prinsipale» straff for overtredelser av vegtrafikklovens §17 annet ledd, jfr. §31 er bøter. Om straffen skal settes til fengsel eller til bot - eller i tilfelle til betinget fengsel med tillegg av en bot, jfr. straffelovens §52 nr. 4 - må bero på en bedømmelse av de konkrete forhold i saken
Side:779
og på den vekt som retten finner å burde tillegge de almenpreventive hensyn som gjør seg gjeldende. Dette er jeg enig i.
Jeg finner at straffen er satt for lavt.
A, som eide bilen, hadde ikke selv drukket noe. Det var meningen at hun skulle kjøre hjem, og det berodde på et uhell - startvanskeligheter - at det kom til å utvikle seg annerledes. Jeg må videre etter det som forhørsretten anfører, legge til grunn at hun lot sin venn kjøre bare et par hundre meter inntil vanskeligheten med å få bilen i gang var overvunnet, og at det da var hensikten at hun på ny skulle overta rattet. Da B stanset bilen, var det for at han og A skulle bytte plass, ingen av dem visste at de var fulgt av en politibil.
Det jeg her har nevnt er momenter som gjør at saken for A's vedkommende ikke fremtrer som så graverende at fengselsstraff er på sin plass. På den annen side må det fremheves - som gjort av forhørsretten - at hun visste hva hennes venn hadde drukket og burde ha innsett det forkastelige i å la ham kjøre bilen. B hadde en ganske høy promille, 1,14 og kjøringen var verken nødvendig eller risikofri. Almenpreventive hensyn tilsier etter min mening å legge et klart og strengt ansvar på en bileier som under forhold som de foreliggende, lar en påvirket person kjøre bilen.
Jeg blir stående ved at straffen bør settes til en etter domfeltes inntektsforhold høy bot.
Jeg stemmer for denne
dom:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til en bot stor kr. 1.000 - ett tusen - kroner, eller hvis boten ikke betales, til fengsel i 10 - ti - dager.
Dommer Mellbye: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Michelsen, Schweigaard Selmer og Endresen: Likeså.