Rt-1974-797
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1974-08-24 |
| Publisert: | Rt-1974-797 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 121/1974 |
| Parter: | Statsadvokat Jostein Erstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Elstad, Stabel, Blom, Bølviken, Heiberg |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §233, §228, §250, §326, §333, Straffeprosessloven (1887) §375, §56 |
Dommer Elstad: Gulating lagmannsrett avsa 23. april 1974 dom med slik domsslutning:
«A dømmes for forbrytelse mot straffelovens §233 første ledd, til fengsel i 9-ni-år, hvorfra går 276-to hundre og syttiseks - dager for utholdt varetektsfengsel.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene. Jeg nevner særskilt at tiltalebeslutningen også gjaldt overtredelse av straffelovens §233 annet ledd, at lagretten ble forelagt tilleggsspørsmål om drapet var forøvet under særdeles skjerpende omstendigheter, og at den svarte nei på det.
Domfelte har påanket dommen på grunn av straffutmålingen, som han finner for streng. I ankeerklæringen og av forsvareren for Høyesterett er spesielt blitt fremhevet at domfelte ikke tidligere har vist aggressiv atferd, og at drapet må ses På bakgrunn av det sterke motsetningsforhold som gjennom årene hadde utviklet seg mellom domfelte og avdøde.
Jeg er kommet til at anken må forkastes.
Avdøde var 71 år gammel. Domfelte var nesten 30 år yngre. Han brøt seg inn i huset hvor avdøde holdt til midt på natten for å ta et oppgjør med ham. Det foreligger intet om at det umiddelbart før var overgått domfelte noen krenkelse egnet til å tilspisse det motsetningsforhold som gjennom årene hadde utviklet seg mellom de to. Og drapshandlingen har lagmannsretten med rette karakterisert som «en intens og langvarig voldsanvendelse av graverende karakter».
Side:798
Siden lagmannsretten avsa sin dom har domfelte sittet ytterligere 123 dager i varetekt.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
I straffen fragår i alt 399 - tre hundre og nittini - dager for varetektsfengsel.
Dommer Stabel: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Blom, Bølviken og Heiberg: Likeså.
Av lagmannsrettens dom (lagmann H. F. Marthinussen, lagdommer M. Lund og ekstraordinær lagdommer, byfogd T. Gjessing):
Tiltalte har oppgitt at han er skipstømmermann, - - -, han er ugift og har ingen å forsørge, og oppgir sin inntekt til ca. kr. 7.000,- siste år, Han har ingen formue. Han har 7-årig folkeskole, forøvrig ingen skoleutdannelse. Han er ikke straffet.
Tiltalte har ikke erkjent seg straffskyldig. - - -
Ved straffeutmålingen er det lagt til grunn at tiltalte natten til 20. juli 1973 oppsøkte fornærmede B, som han synes å ha stått i et langvarig motsetningsforhold til. Tiltalte ville ta et oppgjør med B, og han hadde tatt med seg et feiselskaft hjemmefra, men det kan ikke legges til grunn at han hadde til hensikt å ta livet av fornærmede eller at han tenkte seg at han kunne komme til å gjøre det. Han brøt seg inn i huset, hvor den 71-årige B lå og sov, vekket ham opp, forfulgte ham da B var kommet seg ut og forsøkte å løpe fra tiltalte. Da tiltalte tok B igjen, slo han ham en rekke ganger og med stor kraft i hodet med feiselskaftet, slik at B døde, hvoretter tiltalte forlot ham og lot ham ligge igjen.
Det må i skjerpende retning legges betydelig vekt på at det etter dette dreier seg om et overfall på en gammel og forsvarsløs mann, som tiltalte trengte seg ulovlig inn til midt på natten, og som han tok livet av på en brutal og hensynsløs måte. Selv om det ikke etter lagrettens svar foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, er det tale om en intens og langvarig voldsanvendelse av graverende karakter. Handlingen synes å ha sin forklaring i motsetningsforholdet mellom tiltalte og B, og tiltalte har nok etter hvert kommet i sterk affekt og handlet under noe nedsatt eller innsnevret bevissthet, da han slo løs på B, men etter rettens oppfatning ikke i en slik tilstand at det er grunnlag for å anvende strl. §56 nr. 1 b.
Tiltalte er tidligere ustraffet, han har etter det opplyste alltid oppført seg bra, han har ikke misbrukt alkohol og han har vært i arbeid all sin tid. Det er intet ufordelaktig opplyst om ham fra de arbeidsplasser han har vært på. Han karakteriseres som stille og rolig, det er ikke utelukket at det kan være visse psykiske defekter, men påtalemyndigheten har ikke funnet grunnlag for å påstå sikring. - - -
Side:799
Straffelovens §326 nr. 1 og 2 og §333 - lovanvendelse og saksbehandling. Tiltalte var i herredsretten frifunnet etter §326 nr. 1 og 2 og §333 i forbindelse med et sammenstøt med lensmannen. Etter påtalemyndighetens anke ble dommen opphevet. 1) I alminnelighet er det etter straffeprosesslovens §375 tilstrekkelig å konstatere at forsett mangler uten å ta standpunkt til de objektive straffbarhetsvilkår. Men etter herredsrettens beskrivelse var det grunn til å tvile på om den hadde vært klar over hva siktedes forsett måtte omfatte etter §326 nr. 1.2) Ved §326 nr. 2: var det feil lovanvendelse å anvende reglene i straffelovens §228 eller §250 (om provokasjon) i en konflikt mellom en offentlig tjenestemann og en privatperson. Tjenestemannens forhold kunne imidlertid tenkes å være av en slik art at straff ikke kunne anvendes, men om så var tilfellet, kunne ikke ses av domsgrunnene. 3) Ved §333 var det uriktig lovanvendelse hvis retten hadde ment at den enkle plikt til å gi opplysninger om personalia falt bort, om politiet var i besittelse av vedkommendes sertifikat eller forøvrig hadde opplysninger om vedkommendes identitet. Domsgrunnene ga ikke holdepunkt for å avgjøre om forholdet var som i Rt-1907-238-39.