Rt-1975-1166
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1975-10-10 |
| Publisert: | Rt-1975-1166 |
| Stikkord: | Søksmålskompetanse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 265 K/1975 |
| Parter: | Arne Fraugerud (høyesterettsadvokat Olav Hestenes) mot Staten v/Finansdepartementet (regjeringsadvokaten v/advokat Hans Bendiksby). |
| Forfatter: | Gundersen, Schweigaard Selmer, Elstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404 |
Dommerne Gundersen, Schweigaard Selmer og Elstad.
Et aksjeselskap ble tatt under skifterettens behandling som konkursbo 30. september 1971. Arne Fraugerud var disponent og daglig leder for firmaet. Han var også medlem av selskapets styre og eide 95 % av aksjene. For årene 1968 og 1969 ble selskapet pålagt å betale en etterberegnet merverdiavgift. Pålegget ble stadfestet ved kjennelse av 10. februar 1972 fra klagenemnda for merverdiavgift. Den etterberegnede avgift var imidlertid betalt av selskapet allerede før konkurs ble åpnet. Fraugerud mente at etterberegningen var foretatt med urette. Konkursboets styre ville imidlertid ikke gå til søksmål for å få prøvet holdbarheten av etterberegningen med mindre Fraugerud stillet bankgaranti for kr. 20.000,- til dekning av prosessutgiftene Fraugerud gjorde ikke dette. Han gikk imidlertid selv til søksmål med krav om opphevelse av den foretatte etterberegning. Han hevdet at et heldig utfall av prosessen kunne føre til at konkursboet viste seg å være solvent, og at det ville ha betydning for den strafferettslige vurdering.
Oslo byrett og Eidsivating lagmannsrett avviste imidlertid søksmålet, idet det ble antatt at Fraugerud ikke hadde søkanålskompetanse på vegne av det konkursrammede selskap.
Fraugerud påkjærte lagmannsrettens avgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg som uttalte:
«Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse i en kjæremålssak. Utvalgets kompetanse er begrenset ved reglene i tvistemålslovens §404. Kjæremålet er rettet mot lagmannsrettens lovanvendelse. Den konkrete rettsanvendelse har utvalget ikke anledning til å prøve. Kjæremålet må oppfattes slik at det er rettet mot lagmannsrettens tolking av «en lovforskrift», jfr. §404 nr. 3.
Fraugeruds oppfatning av å kunne gå til sak, er i hovedtrekkene begrunnet i to forhold: 1) Han eier 95 % av aksjene i det konkursrammende selskap. Et heldig utfall av prosessen, antydes det, vil kunne resultere i at selskapet viser seg å være
Side:1167
solvent. 2) Han er under etterforskning av politiet i forbindelse med sin deltakelse i driften av selskapet. Et heldig utfall av prosessen sies det, vil ha betydning for tiltalespørsmålet. - Begge forhold er behandlet av lagmannsretten som har gitt denne begrunnelse for sitt standpunkt:
«Etterberegningen av omsetningsavgift er foretatt hos A/S Reisemontører, og da dette er et selvstendig selskap, antar man at Fraugerud ikke i egenskap av aksjonær kan reise søksmål om selskapets forpliktelser. Dette må også gjelde om han eier det alt vesentlige av interessene bak selskapet. Når det gjelder faren for at det vil bli reist straffesak mot Fraugerud, er å bemerke at han under en eventuell straffesak vil få full anledning til å få prøvet det underliggende forhold prejudicielt. Den omstendighet at konkursboet under visse forhold kunne tenke seg selv å reise sak mot Staten v/Finansdepartementet, er uten interesse for den foreliggende sak, og likeledes muligheten for at konkursboet eventuelt ville intervenere i en sak mellom Fraugerud og Staten v/Finansdepartementet.»
Utvalget kan ikke se at lagmannsretten med dette har tolket noen lovforskrift uriktig.»