Rt-1975-143
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1975-02-07 |
| Publisert: | Rt-1975-143 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 16/1975 |
| Parter: | Statsadvokat Karl Solberg, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Nils L S Jacobsen). |
| Forfatter: | Gundersen, Michelsen, Blom, Heiberg, Bendiksby |
| Lovhenvisninger: | Saltvannsfiskeriloven (1955) §4, §69, Straffeloven (1902) §35, §57 |
Dommer Gundersen: Onsøy herredsrett avsa 3. desember 1974 dom med slik domsslutning:
«1. A, født xx.xx.1915, dømmes til å betale til statskassen en bot stor kr. 200,- - tohundre - subsidiært fengsel i 3 - tre - dager for overtredelse av lov om saltvannsfiskeriene av 17.6.1955, §69, jfr. §4, jfr. kgl. resolusjon av 17.1.1964, jfr. Fiskeridepartementets bestemmelser av 14.5.1971 om forbud mot bruk av redskaper til fangst av krabbe i fredningstiden for hummer i Hvaler kommune.
2. Påtalemyndighetens påstand om inndraing av 9 hummerteiner tas ikke til følge.»
Om saksforholdet viser jeg til domsgrunnene.
Politimesteren i Halden har anket over at inndragningskravet ikke ble tatt til følge. Det fremholdes at forbudet mot å bruke teiner og andre redskaper til fangst av krabbe i det tidsrom hvori hummeren er fredet, er et nødvendig ledd i håndhevingen av hummerfredningen. Når noen gripes i overtredelse av dette forbudet, bør det i alminnelighet reageres både med straff og inndragning, dette tilsies av formålet med straffebestemmelsen. Aktsomhetsnormen må være streng.
Herredsretten har funnet at domfelte ikke hadde kjennskap til forbudet da han satte ut sine krabbeteiner. Det foregikk ved 15-tiden, teinene var merket med røde merkebøyer, og det var atskillige båter i nærheten. Da han kom tilbake neste dag og så at teinene var forsvunnet, ringte han selv straks til politiet og meldte fra om dette. Det er videre av forsvareren fremholdt at for så vidt angår østkysten av Oslofjorden, er det bare i Hvaler kommune at forbudet gjelder, et forbud som etter herredsrettens mening må «siers å være heller dårlig kunngjort fra myndighetenes side». Men herredsretten har funnet at domfeltes gode tro ikke var aktsom, og ilagt ham en bot På kr. 200. Retten har også foretatt en avveining mellom hensynet til den effektive håndhevelse av forbudet og rimeligheten av at inndragning blir foretatt, og har funnet ikke å burde imøtekomme påtalemyndighetens krav for så vidt. Denne vurdering, som er enstemmig, finner jeg ikke grunn til å fravike.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Side:144
Dommer Michelsen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Blom, Heiberg og Bendiksby: Likeså.
Av herredsrettens dom (sorenskriver Markus Endresen med domsmenn): - - -
Politimesteren i Halden har 5. august 1974 utferdiget forelegg mot A for overtredelse av lov om saltvannsfiskeriene av 17.6. 1955 §4, jfr. kgl. res. av 17.1. 1964, jfr. Fiskeridepartementets forskrift om forbud mot bruk av teiner og andre redskaper til fangst av krabbe i hummerfredningstiden i Hvaler kommune, Østfold fylke, av 14.5. 1971, om at det i Hvaler kommune, Østfold fylke, i hummerfredningstiden (fra og med 1. juni til 1. oktober kl. 0800) er forbudt å sette ut teiner eller andre redskaper med eller uten agn til fangst av krabbe, derved at han lørdag 19.7. 1974, omlag kl. 1500, ved Tisler i Hvaler, å ha satt ut 10 teiner med agn til fangst av krabbe, til en bot til statskassen stor kr. 200,- - tohundre - subsidiært straff av fengsel i 5 - fem - dager samt i medhold av straffelovens §35 første ledd, inndragning til fordel for statskassen av 9 beslaglagte og ulovlig brukte teiner. - - -
Etter bevislighetene anser retten følgende forhold som bevist:
A eier en lystbåt - motorseiler 40' med en 110 HK. diesel Penta motor. I juli måned lå han med båten i Hankøsvndet på ferie med datter, sønn, svigersønn og en venn ombord. Før avreisen fra Oslo hadde tiltalte anskaffet 10 krabbeteiner - kupemodell - i en større forretning for fiske- og fangstutstyr i Oslo, Klemp og Bertelsen. Kupene var utstilt i et av forretningens utstillingsvinduer med angivelse at de var for fangst av krabber. Tiltalte som er gammel kunde i forretningen kjøpte kupene for en pris av kr. 130,- pr. stykke. Før kjøpet fikk han opplyst av ekspeditøren, en mann med lang virksomhet i bransjen, at kupene kunne brukes i sjøen hvor som helst uten hensyn til fredningstiden for hummer da de var slik innrettet at hummer ikke kunne komme inn i dem. - - -
Det er ikke omtvistet at tiltalte på sted og til tid som angitt i forelegget satte ut 10 agnede krabbeteiner forsynt med oppblåsbare og selvlysende merkebøyer. Objektivt sett foreligger det således overtredelse av fiskeridepartementets bestemmelser. Når tiltalte ikke erkjenner seg skyldig er dette fordi han mener å ha satt ut teinene i aktsom god tro idet han var ukjent med at det var forbudt å sette ut slik redskap i fredningstiden for hummer. Retten finner ikke grunn til å trekke i tvil at tiltalte var ukjent med bestemmelsene og at han ikke ville ha gått frem som gjort om han hadde vært klar over disse. Han hadde ved kjøpet av teinene som foran nevnt fått opplyst av erfaren bransjemann at de kunne brukes hvorsomhelst på kysten uten hensyn til fredningstiden for hummer og at de var konstruert slik at de ikke kunne fange hummer idetheletatt. Forbudsbestemmelsene for Hvaler er også langt mer vidtgående enn beskyttelsesregler for fiske i sjøen innen andre sjøområder i det sydlige Norge og særordningen må etter det foreliggende sies å være heller dårlig kunngjort fra vedkommende myndigheters side. Den fremgangsmåte som tiltalte fulgte ved sjøsettingen går også i retning av at han var ukjent med forbudsbestemmelsene.
Side:145
Teinene ble satt i dagslys med adskillige båter i nærheten og han kom tilbake til området ved middagstider dagen etter for å hale teinene opp. Selv om meget taler til tiltaltes fordel kan han etter rettens mening dog ikke høres med at han ved utsettelsen av teinene var i aktsom god tro, dvs. at hans manglende kjennskap til omhandlede fiskeribestemmelser kan betegnes som undskyldelig. Retten går ut fra at tiltalte som reder og som eier av lystfartøy gjennom flere år vil være vel kjent med forhold som gjelder sjøen og med de muligheter man har for å få rede på gjeldende bestemmelser herom. Han var da også etter sin forklaring klar over at det innen sommermånedene juni-september er fredningstid for fiske av hummer. Når tiltalte bestemte seg for å sette ut et større antall teiner innen et sjøområde som er kjent som rikt på skalldyr, burde han etter rettens mening ikke nøyet seg med en uttalelse fra selgeren av teinene om at disse kunne brukes hvor som helst uten å komme i konflikt med fiskeribestemmelser. Han hadde etter det opplyste ikke fisket tidligere i farvannet og retten finner at han burde ha undersøkt nærmere ved henvendelse til politiet eller lensmann innen distriktet eller til Fiskeriinspektørens kontor om hvilke bestemmelser som gjelder for teinefiske innen sjøområdene i Østfold i fredningstiden for hummer. Det finnes etter hva som er nevnt ikke tvilsomt at tiltaltes gode tro ikke har vært tilstrekkelig begrunnet og betingelsene for å frikjenne ham etter straffelovens §57 foreligger ikke.
Retten er kommet til at straffen passende kan settes til en bot stor kr. 200,-, subsidiært 3 dagers fengsel. Ved straffutmålingen har retten som formildende omstendigheter tatt i betraktning at tiltalte var forholdsvis ukjent innen området, at utsetting av teiner for krabbefiske er tillatt innen tilliggende sjøområder og at den særlige forbudsordning på Hvaler må sies å være utilstrekkelig kunngjort fra myndighetenes side.
Retten finner ikke å kunne ta til følge påtalemyndighetens påstand om inndragning av 9 av teinene, som etter rettens mening ville innebære en urimelig reaksjon hensyn tatt til at saken ikke er av særlig alvorlig art og til at tiltaltes skyld må sies å være av beskjeden karakter. Etter omstendighetene kan inndraging heller ikke sies å være påkrevd ut fra formålet med den bestemmelse som setter straff for handiingen. - - -