Rt-1975-772
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1975-06-28 |
| Publisert: | Rt-1975-772 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 63/1975 |
| Parter: | Statsadvokat Magnar Flornes, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans A Hegje). |
| Forfatter: | Blom, Mellbye, Endresen, Stabel, Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, Straffeloven (1902) §260, §52, §62, §63, Alkoholloven (1927) §65, §24, §31 |
Dommer Blom: Hardanger herredsrett avsa 30. januar 1975 dom med denne domsslutning:
«1. A født xx.xx.1950 dømmes for overtredelse av
Side:773
straffelovens §260, 1. og fjerde ledd og 1. og tredje ledd, veitrafikklovens §31 jfr. §22 første ledd §24 første ledd og lov om innførsel og omsetning av brennevin §65 annet ledd, alt sammenholdt med straffelovens §62 og §63 annet ledd, §60 - seksti - dagers fengsel, hvor fullbyrdelsen av 30 - tredve - dager utstår med 2 - to - års prøvetid i medhold av straffelovens §52 flg., og i medhold av straffelovens §52 nr. 4 til en bot til statskassen på kr. 500,- - kronerfemhundrede 00/100 - subsidiært 15 - femten - dagers fengsel.
2. A dømmes til å betale saksomkostninger med kr. 200,- - kronertohundrede 00/100.»
Domfelte har påanket dommen for så vidt han er dømt etter vegtrafikklovens §22 første ledd. Han hevder at det var en feil at retten ikke oppnevnte sakkyndige og at den beregning av promillens størrelse som retten har foretatt, bygger på uriktig grunnlag som partene ikke på forhånd var gjort kjent med, samt at beregningen i seg selv er feilaktig.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Jeg er kommet til at anken må føre frem.
Som det fremgår av dommen, har retten funnet det bevist at domfelte frem til kl. 19 hadde satt til livs 5 liter pils og at kjøringen tok til kl. 0015 samme kveld. Det var ikke foretatt blodprøve i saken, men på grunnlag av en antatt alkoholvektsprosent på 3,8, domfeltes høyde og vekt m.v. og en beregnet forbrenningstid er retten kommet til at han, da han begynte å kjøre, hadde mer enn 0,5 %% i blodet.
Slik saken forelå under hovedforhandlingen, mener jeg retten burde ha innhentet uttalelse fra sakkyndig. Det var ikke en kurant promillesak som forelå til avgjørelse, men en sak hvor resultatet måtte avhenge av fysiologiske beregninger og erfaringsmateriale hvor retten ikke med trygghet kunne basere seg på et forholdsvis begrenset utvalg av tilgjengelig litteratur.
Ved spørsmålet om denne feil kan ha hatt betydning for domsresultatet gjengir jeg en uttalelse som aktor til bruk for Høyesterett har innhentet fra Statens rettstoksikologiske institutt:
«UttaleIsen bygger På følgende forutsetninger:
1) at domfelte den 24.04.74 i tiden mellom kl. 1300 og 1900 drakk, i alt 5 liter pilsenerøl,
2) at bilkjøringen begynte den 25.04.74 kl. 0015,
3) at domfelte på den tid var 180 cm høy og veide ca. 78 kg.
Alkoholkonsentrasjonen i norsk pilsenerøl ligger i følge opplysninger vi har fått, og analyser som er gjort, meget nær 3,5 vektprosent. Det bør derfor etter min mening legges til grunn at 5 liter pilsenerøl inneholder ca. 175 gram ren alkohol.
Dersom domfelte i det aktuelle tidsrom forbrente alkohol med en hastighet tilsvarende 0,24 promille pr. time (ca. 13,2 gram ren alkohol pr. time), ville hans blodalkoholkonsentrasjon kl. 0015 etter min mening kunne være like under 0,5 promille. En så
Side:774
høy forbrenningshastighet er uvanlig men ikke umulig. Det normale variasjonsområde regnes å omfatte fra 0,10 til 0,25 promille pr. time.
På grunnlag av de refererte forutsetninger kan man derfor etter min mening ikke med sikkerhet si om domfelte hadde over 0,5 promille alkohol i blodet under kjøringen.»
Etter dette finner jeg at dommen med hovedforhandling må oppheves for så vidt angår promillekjøringen.
Det er imidlertid ingen grunn til å oppheve dommen i dens helhet, og jeg finner at straffen for de øvrige handlinger som domfellelsen gjelder, kan settes til fengsel i 30 dager. Det gjelder her 2 bilbrukstyverier, 2 tilfeller av kjøring uten førerkort, og ett tilfelle av forseelse mot rusdrikkloven, og jeg finner det ikke forsvarlig å idømme betinget straff.
Jeg stemmer for denne
dom:
A, født xx.xx.1950, dømmes for overtredelser av straffelovens §260 første og fjerde ledd, §260 første og tredje ledd, vegtrafikklovens §31 jfr. §24 første ledd, og alkoholloven av 5. april 1927 §65 annet ledd, alt sammenholdt med straffelovens §62 og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager.
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt A er dømt for overtredelse av vegtrafikklovens §31 jfr. §22 første ledd. Dommer Mellbye: Jeg er enig med førstvoterende. Dommerne Endresen, Stabel og justitiarius Ryssdal: Likeså.
Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Jan Hoff med domsmenn):
- - -
En finner det videre godtgjort at konsumet ihvertfall var avsluttet Kl. 19.00, og slik at konsumet mellom kl. 1300 og 1900 ialt var på 5 liter pils, idet det finnes godtgjort at l boks inneholder 0,35 liter.
Det er ikke foretatt blodprøveanalyse i saken. Idet man legger til grunn at pilsnerøl inneholder 4,75 volumprosent ren alkohol hvilket vil si 3,8 vektprosent, finner retten det bevist at tiltalte ved sitt konsum fikk i seg 190 gram ren alkohol. Under hensyntaken til tiltaltes høyde på 180 cm og vekt på 78 kg, og idet det regnes med en fordelingsfaktor på 0,7, finner retten det bevist at tiltalte hadde inntatt så mye alkohol at det totalt ville svare til en promille På 3,4 i det minste. Nevnte tall må imidlertid reduseres med forbrenningen frem til kjøringen fant sted. Retten legger til grunn at det gikk 11 timer og 15 minutter fra konsumet begynte og til kjøringen fant sted. Forsvareren har pekt på at det er meget stor spredning i den forbrenning folk har med hensyn til alkohol. Iflg. Ketil Bruun «Alkohol i Norden» 86 skal spredningen være fra 3 til 20 gram alkohol pr. time. Ettersom det ikke er opp-
Side:775
nevnt sakkyndige har forsvarereen fremholdt at man ikke kan utelukke at tiltalte har hatt en så stor forbrenning at han hadde under 0,5 under kjøringen. - Retten er kommet til at det ikke kan regnes med større yttergrenser for forbrenning i tilfelle som det foreliggende enn 0,1-0,25. Dersom man derfor regner med at tiltalte hadde en forbrenning på 0,25 pr. time, må all rimelig tvil ha kommet ham til gode. På basis av nevnte forutsetning finner retten det bevist at tiltalte ikke kan ha hatt en forbrenning på mer enn 2,8 fra konsumet tok til og frem til kjøringen. Retten er derfor kommet til at tiltalte under kjøringen må ha hatt en alkoholmengde i blodet som tilsvarte en promille på over 0,5, etter alt å dømme ikke under 0,6. Det finnes dermed bevist at han var påvirket i vtl's forstand. - - -