Rt-1975-777
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1975-01-09 |
| Publisert: | Rt-1975-777 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 1 K/1975 |
| Parter: | Aage Spakmo (høyesterettsadvokat Johan Hjort) mot Big Ben A/S v/ingeniør Paal Berg (advokat Egil Gulbrandsen). |
| Forfatter: | Roll-Matthiesen, Mellbye, Michelsen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §176, §179, §181, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §234 |
Ved begjæring til Oslo namsrett forlangte Aage Spakmo at Big Ben A/S skulle kastes ut etter tvangsfullbyrdelseslovens §234 tredje ledd, fra et areal som selskapet disponerte på tomten Universitetsgt. 8, Oslo. Namsretten tok ikke begjæringen tilfølge.
Spakmo påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett som avsa kjennelse for at utkastelsesbegjæringen skulle tas tilfølge.
Ingen av partene fremla omkostningsoppgave for namsretten. For lagmannsretten påsto Spakmo seg tilkjent saksomkostninger både for namsretten og for lagmannsretten, og han fremla der omkostningsoppgave for begge instanser. Spakmo ble imidlertid nektet saksomkostninger for namsretten med den begrunnelse at han ikke for namsretten hadde fremlagt omkostningsoppgave i samsvar med tvistemålslovens §176 annet ledd. Videre avslo lagmannsretten Spakmo's krav om erstatning for tapt arbeidsfortjeneste i forbindelse med sakens behandling for lagmannsretten med den begrunnelse at kravet ikke var legitimert.
Spakmo påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg forsåvidt
1) omkostninger for namsretten ikke ble tilkjent,
2) omkostninger for lagmannsretten ikke var tilkjent for arbeid som Spakmo selv hadde hatt og hans omkostninger ellers.
Kjæremålsutvalget, som opphevet lagmannsrettens kjennelse i den utstrekning den var påkjært og tilkjente 880 kroner i saksomkostninger, uttalte bl.a.:
«Lagmannsretten har nektet å ta tilfølge Spakmos påstand om saksomkostninger for namsretten med den begrunnelse at han ikke hadde fremlagt omkostningsoppgave i samsvar med tvistemåislovens §176, annet ledd for namsrett. Det er på det rene at slik oppgave er fremlagt for lagmannsretten.
Kjæremålsutvalget finner at lagmannsrettens avgjørelse er i strid med loven. Etter tvistemålslovens §179, annet ledd skal saksomkostninger bare tilkjennes når parten fremlegger den i §176, annet ledd nevnte omkostningsoppgave, en oppgave som
Side:778
skal være til veiledning for retten. Denne bestemmelse gjelder etter Utvalgets forståelse innenfor den enkelte instans og begge parter må ha adgang til å rette opp den begåtte feil - manglende oppgave - i rettsmiddelinstans når denne etter tvistemålslovens §181 første ledd kan prøve realiteten i saken. Det er på det rene at Spakmo hadde påstått seg tilkjent saksomkostninger for namsretten.
Lagmannsrettens avgjørelse av Spakmos krav om saksomkostninger for namsretten vil etter dette bli å oppheve og Utvalget kommer derfor ikke inn på Spakmos anførsler om grunnen til at han ikke fremla omkostningsoppgave for namsretten, herunder hans anførsler om manglende veiledning fra namsrettens side om fremleggelse av oppgaven.
Lagmannsretten har avslått Spakmos krav om erstatning for tapt arbeidsfortjeneste i forbindelse med sakens behandling for lagmannsretten med den begrunnelse at kravet ikke var legitimert. Det fremgår av saken at Spakmo selv hadde utført adskillig arbeid med den og lagmannsretten skulle derfor ha vurdert om dette arbeid var nødvendig for å få saken betryggende utført, jfr. tvistemålslovens §176, første ledd. Noen slik vurdering er ikke foretatt og lagmannsrettens kjennelse vil derfor også bli å oppheve for dette punkts vedkommende uten at Utvalget finner grunn til å komme inn på spørsmålet om hvilke legitimasjoner som må foreligge for en parts krav om godtgjørelse for eget, nødvendig arbeid med en sak.
Etter det anførte vil lagmannsrettens kjennelse bli å oppheve i den utstrekning den er påkjæret.»