Hopp til innhold

Rt-1975-784

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1975-03-22
Publisert: Rt-1975-784
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 101 K/1975
Parter: Jens C Hagen (advokat Jørgen Fr Moen) mot Jens C Hagens konkursbo ( høyesterettsadvokat Finn Rime) og A/S Tørrkopi Ozalid (advokat Erik Boehlke).
Forfatter: Justitiarius Ryssdal, Blom, Schweigaard Selmer
Lovhenvisninger: Konkursloven (1863) §5, Domstolloven (1915) §185, §130, §169, §175, Tvistemålsloven (1915) §373, §383, §384


Dommerne Ryssdal, Blom og Schweigaard Selmer.

A/S Tørrkopi Ozalid utferdiget 13. februar 1975 i medhold av konkurslovens §5 konkursvarsel mot Jens C. Hagen. Varslet ble forkynt 19. s.m., og da gjelden ikke ble betalt, uttok Tørrkopi 13. mars 1975 konkursbegjæring.

Ved kjennelse av 21. mars tok Oslo Skifterett Hagens bo under behandling som konkursbo. Debitor anket over

Side:785

konkursåpningen med den begrunnelse at han ikke fikk kjennskap til konkursbegjæringen og derfor ikke møtte under rettsmøtet i Oslo Skifterett. Kjæremålsutvalget bemerket:

«Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at anken kan avgjøres av utvalget uten ankeforhandling, jfr. tvistemålslovens §373, første ledd nr. 2, jfr. §383 annet ledd, jfr. §384 annet ledd nr. 6, jfr. konkurslovens §130.

Etter det som er opplyst, må utvalget bygge På at forkynnelsen av konkursbegjæringen med innkalling til skifteretten har funnet sted i henhold til domstolslovens §169, tredje ledd, nemlig På Hagens kontor for en som er ansatt der. Vedkommende som konkursbegjæringen og innkallingen ble forkynt for, og som etter domstollovens §175 uten opphold skulle underrette Hagen, forsømte dette, og Hagen fikk ikke kjennskap til begjæringen før konkurs var åpnet.

Domstolslovens §185 bestemmer: Er en forkyndelse ikke foregaat for vedkommende personlig, og ligger der stor vegt paa, at den kommer riktig frem, bør han søkes underrettet om forkyndelsen, hvis det kan gjøres i tide.

Uten at det er nødvendig å gå inn på bestemmelsens rekkevidde i sin alminnelighet finner utvalget at det i dette tilfelle var en feil at skifteretten åpnet konkurs uten å sørge for at Hagen så vidt mulig ble underrettet om forkynnelsen av konkursbegjæringen med innkalling til rettsmøtet. Det måtte være enkelt å telefonere til Hagen, og dette ville ha vært i samsvar med skifterettens vanlige praksis. Utvalget legger vekt På at konkursvarslet gjaldt et lite beløp i forhold til Hagens store virksomhet, og at det var rimelig grunn til å tro at det måtte skyldes manglende kunnskap om konkursbegjæringen når fordringen ikke ble dekket og Hagen ikke avgav møte. Skadevirkningene ved en konkursåpning på sviktende grunnlag måtte her gjøre det særlig maktpåliggende å forvisse seg om at innkallingen var kommet riktig frem.

Under disse omstendigheter kan Hagen ikke anses lovlig innkalt, og feilen må tillegges ubetinget virkning.

Kjennelsen må derfor oppheves.»