Rt-1975-79
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1975-02-05 |
| Publisert: | Rt-1975-79 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 10/1975 |
| Parter: | Statsadvokat Jostein Erstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Johannes Meyer). |
| Forfatter: | Tønseth, Leivestad, Endresen, Elstad, Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §255, §256, §62 |
Dommer Tønseth: Oslo byrett avsa 29. november 1974 dom med denne domsslutning:
«I. A, f. xx.xx.1918, dømmes for forbrytelse mot strl. §256, jfr. §255, til fengsel i 3 - tre - år og 6 - seks - mndr. med fradrag av 109 - etthundreogni - dager for utholdt varetektsfengsel.
Han frifinnes når det gjelder tiltalens post 19 og for så vidt angår post 13 når det gjelder beløp ut over kr. 14.846,50 - fjortentusenåttehundreogførtiseks 0/50 kroner.
II. A (hans konkursbo) dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale til: - - -
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Statsadvokatene i Eidsivating har anket over byrettens straffutmåling.
Jeg har funnet at anken må tas til følge. De skjerpende omstendigheter som byretten har nevnt, tilsier etter min oppfatning
Side:80
at det her anvendes en strengere straff enn den byretten har fastsatt. Jeg bemerker at den legeerklæring som er nevnt i dommen intet sier om domfeltes soningsdyktighet.
Byretten har ansett de forhold domfelte er funnet skyldig i som en fortsatt forbrytelse. Etter min oppfatning foreligger det imidlertid i hvert fall en rekke særskilte underslag, uten at det av de opplysninger som foreligger for Høyesterett kan ses nøyaktig hvor mange. Bestemmelsen i straffelovens §62 kommer dertor til anvendelse.
Jeg antar at straffen bør settes til fengsel i 5 år. Dette var for øvrig aktors påstand for byretten.
Domfelte har vært i varetektsfengsel også etter byrettens dom og skal ha fradrag herfor.
Jeg stemmer for denne
dom:
I byrett ens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 5 - fem - år.
For varetektsfengsel fragår i alt 177 - ett hundre og syttisju - dager.
Dommer Leivestad: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Endresen, Elstad og justitiarius Ryssdal: Likeså.
Av byrettens dom (dommer Knut J. Hougen med domsmenn): ikke var leiet ut. Da dette førte med seg mye bråk og fyll, samt klager fengsel, - - -uten inntekt og formue, hans bo er under konkurs. Han er skilt og uten forsørgelsesbyrde. Han har vært praktiserende h.r.advokat i mange år, mest beskjeftiget med forretningsjus. Hans advokatbevilling er innlevert til Justisdepartementet og tilbakekalt av departementet. Han er ustraffet og heller ikke bøtelagt. - - -
Etter det som retten således bygger på utgjør underslåtte beløp tilsammen kr. 984862,83. Alt gjelder midler som var betrodd tiltalte av klienter i hans advokatforretning. I en del av disse tilfeller hadde han formelt etablert en låneordning, svarende til den som er nevnt foran vedrørende post 14. Han hadde satt opp gjeldserklæring for vedkommende lånebeløp, undertegnet av ham selv, men uten at vedkommende klient var spurt eller hadde samtykket. Gjeldserklæringen var så vanligvis lagt i klientens saksmappe. De «lån» det gjelder har senere til en viss grad vært nedbetalt. - - -
Tiltaltes forhold anses i sammenheng som en fortsatt forbrytelse og han vil bli domfelt etter strl. §255, jfr. §256. Underslaget anses som grovt, både på grunn av at det omfatter meget betydelige beløp og fordi det er foretatt ved brudd på den særlige tillit som var knyttet til hans virksomhet som h.r.advokat. - - -
Tiltaltes regnskap har vist underdekning i forhold til klienter - inklusive «lån» av den art som er nevnt foran - like siden 1968. Det er ikke nærmere påvist i hvilken grad han i tilfelle har flyttet underslag fra en klients midler til en annen.
Side:81
Når det gjelder spørsmålet om hva midlene har vært brukt til legger retten til grunn at en meget vesentlig del av de underslåtte beløp har vært disponert av tiltalte i forbindelse med økonomisk ansvar som han har pådratt seg i forbindelse med at han engasjerte seg i noen større prosjekter, som - etter det retten må legge til grunn - uventet for tiltalte utviklet seg meget uheldig. Han led for noen år siden et tap på ca. kr. 110 000 i forbindelse med transaksjoner vedrørende en navngitt familie. Det finnes ikke grunn til å gå nærmere inn på dette forhold. I 1963 skaffet han seg 55 aksjer i A/S Norsk Kunstforlag og senere engasjerte han seg sterkere i dette foretagendet. Han tegnet bl.a. 90 aksjer til og skaffet på forskjellige måter selskapet meget store beløp som det var oppstått behov for. Hans engasjement for så vidt har brakt ham et tap på ca. 112 million kroner og dertil er en eiendom som hans nå fraskilte hustru eier, blitt belastet en pantegjeld som skal utgjøre 2 millioner kroner. Tiltalte har dertil engasjert seg i et hytteutbyggingsprosjekt i Hemsedal, A/S Skogshorn, som også har ført til at han har tapt noe nær en halv million kroner. - - -
I skjerpende retning er lagt vekt på at underslaget har foregått over en periode på flere år og at det gjelder tilsammen meget store beløp, nær 1 million kroner. Det gjelder midler som klienter hadde betrodd tiltalte i hans advokatvirksomhet, dels i egenskap av bobestyrer og dels ellers. Han utnyttet således den tillit han nød som en kjent h.r.advokat. Han har grovt krenket de regler som gjelder for den som utøver advokatvirksomhet. Generalpreventive hensyn kommer sterkt i forgrunnen når det gjelder misbruk av den tillit som må være knyttet til advokatvirksomheten. Retten har derfor funnet det nødvendig å reagere strengt.
I formildende retning er lagt vekt på at tiltalte har avgitt tilståelse i det alt vesentlige og at han derved har lettet påtalemyndighetens oppgave i saken betydelig. Han har også medvirket på et tidlig stadium i forbindelse med regnskapsgjennomgåelse sammen med stats.aut. revisor Lorentzen-Styr, der oppstillingen i meget stor utstrekning har vist seg å svare til de endelige beløp i tiltalen. Videre er det lagt vekt på at tiltalte blir hardt rammet ved at hans advokatbevilling er tilbakekalt. Han må for fremtiden regne med å være avskåret fra fortsatt å virke i sitt yrke som advokat og hans økonomi' er ødelagt. Det er også sett hen til at hans helse må antas å være ganske meget svekket. Det er fremlagt en legeerklæring av 19. nov. 1974 fra Ullevål sykehus som sammen med andre opplysninger som er gitt gir grunn til å bygge På at tiltalte lider av en noe alvorlig sykdom. Det kan være spørsmål om i hvilken grad han er soningsdyktig.
Det bemerkes at tiltaltes regnskapsførsel etter det som foreligger synes å ha vært stort sett ordentlig, selv om den lå noe etter da saken kom opp i juni 1974. Det bemerkes for øvrig at det er mulig at hans lovstridige virksomhet kunne ha vært stanset tidligere dersom Advokatenes erstatningsfond raskere hadde reagert på at tiltalte gjennom flere år forsømte å innlevere pliktig revisorattest til fondet.
Det er ikke reist innvending mot at retten avsier namsdom. Begjæringen herom tas til følge og det gis dom overfor tiltalte (hans konkursbo) på de beløp som retten har lagt til grunn omfattes av underslaget. Retten har dermed ikke tatt noe standpunkt til de beløp som ikke er
Side:82
avklaret i saken. Det gjelder de påståtte salærbeløp og andre omstridte poster, derunder også en rentepost på kr. 33,60 vedrørende Liv Bydal (post 13).
Dommen er enstemmig. - - -